Lyd og musikk - Nysgjerrigper

foto: g v-press
lyder som er så dype at vi ikke kan
høre dem – såkalte infralyder.
Infralyder er fine å bruke til langveiskommunikasjon,
for de kan
oppfattes på mange kilometers
avstand. De store bardehvalene
bruker også infralyder for å kommunisere
over enorme havstrekninger.
Jo dypere lyd, desto lengre
unna høres den.
Flokkliv
Elefanter lever i små, tett sammensveiste
flokker av mødre, søstre og
unger, under ledelse av den eldste
hunnen – matriarken. Hannene
lever i flokken til de er tenåringer,
deretter drar de av gårde for å leve
alene eller sammen med andre
hanner i «ungkarsflokker». De
enslige hannene og ungkarsflokkene
lever ofte langt unna hunnene,
og ved hjelp av infralyder kan
de finne hverandre i paringstida.
Advarer hverandre
Hver elefant eter opptil 135 kg
planter i løpet av en dag, og for at
alle skal finne nok mat, må flokken
spre seg litt utover i terrenget.
Alle kan holde oversikt over hvor
de andre er, ved å lytte etter lydene
de utstøter. Lydene kan advare
andre om at det er fiender i nærheten,
og de kan fortelle om hvor
det finnes mat og vann.
Vibrasjoner i bakken
Nå mener forskerne at elefantene
ikke oppfatter lydene bare som
lyd, men også som vibrasjoner i
bakken. Like før de møter en annen
elefantflokk, pleier de ofte å
lene seg fremover, skifte vekten
fra den ene foten til den andre og
løfte opp det ene beinet. Forskerne
mener at de trolig har sanseorganer
i føttene som oppfanger ørsmå
skjelvinger i bakken.
Sender signaler
Forsøk har vist at når elefanter
utstøter infralyder eller tramper
i bakken, kan det oppfattes som
vibrasjoner i bakken over 30 km
unna. Lydsignaler som overføres
gjennom lufta, kan derimot bare
oppfanges opptil cirka 10 km
unna. Hvis elefantene oppfatter
disse vibrasjonene i bakken, betyr
det at de kan sende signaler til andre
over mye større avstander enn
vi tidligere har trodd.
Langveisvarsel
Det som skjedde med den lille
elefantflokken vår på vei til vannhullet,
var trolig at de fikk beskjed
om at det lurte rovdyr ved vannet
– kanskje en løve? Kanskje hørte
de advarende romlelyder fra en
annen elefantflokk, eller kanskje
følte de vibrasjonene fra trampingen
til en elefant som løp mot
løven i et liksomangrep?
En løve kommer til kort overfor
en voksen elefant, men den kan
greie å ta en unge. Den trusselen
er ikke verdt risikoen, selv om
elefantene er tørste, og flokken vår
bestemmer seg for å skygge banen
og vente med drikkingen. Slik
langveiskommunikasjon er altså
livsviktig i elefantsamfunnet, og
i dag kan det ha reddet livet til en
av flokkens minste.
nysgjerrigper – 4-2005, 12. årgang snabelsnakk 23