Lyd og musikk - Nysgjerrigper
Lyd og musikk - Nysgjerrigper
Lyd og musikk - Nysgjerrigper
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
«Mamma drar oss inn i huset <strong>og</strong> gjemmer oss under kjøkkenbordet idet kuler<br />
smeller i lufta. Pappa løper barbeint ut for å få søstrene mine i hus. Ved utløpet<br />
av elva styrter et brennende russisk fly. En søyle av lys stiger opp mot himmelen<br />
da bensintanken på flyet eksploderer. Søstrene mine blir reddet i siste liten.»<br />
tekst: hanne s. finstad<br />
Flyet som ble skutt ned i Kvalsund.<br />
Et av de første<br />
17. mai-t<strong>og</strong>ene<br />
etter krigen.<br />
Det er moren min som forteller denne<br />
historien. Høsten 1944 forsøkte flyet å<br />
angripe et stort tysk skip som lå forankret<br />
i Kvalsund utenfor Hammerfest.<br />
De russiske soldatene døde, <strong>og</strong> selv om<br />
ingen kjente dem, fikk de det lengste<br />
gravfølget man noen gang har sett i<br />
Kvalsund. Slik markerte folk motstand<br />
mot tyskerne.<br />
Skattejakt<br />
Hvordan vet så jeg dette? Jo, jeg har<br />
vært på skattejakt. Fangsten var ikke<br />
gull <strong>og</strong> edelstener, men historier.<br />
Spennende historier om<br />
familien min, episoder<br />
som nesten var<br />
glemt.<br />
Nøkkelen til et<br />
rom i fjøset som mamma<br />
<strong>og</strong> de 11 søsknene hennes<br />
brukte som lekerom.<br />
Det hele begynte en kald januardag for<br />
nesten fire år siden. Noen timer tidligere<br />
hadde jeg fulgt moren min til legen<br />
på Aker sykehus. Der hadde vi fått en<br />
grusom beskjed. Moren min hadde<br />
kreft, <strong>og</strong> ville bare leve noen måneder<br />
til. Hva skulle vi gjøre? Vi bestemte<br />
oss for ikke å tenke for mye på sykdom<br />
<strong>og</strong> død. I stedet ville vi få skrevet ned<br />
for ettertiden hvordan det var å vokse<br />
opp i Finnmark under <strong>og</strong> etter andre<br />
verdenskrig. Hvis vi da bare hadde tid<br />
nok?<br />
Uten TV<br />
Dagen etter begynte vi. Både hjemme<br />
<strong>og</strong> på sykehuset satt jeg <strong>og</strong> skrev med<br />
pc-en i fanget mens hun fortalte. Det<br />
var spennende å oppdage hvor annerledes<br />
mammas oppvekst hadde vært<br />
sammenliknet med min. En gang de<br />
hadde lite penger, måtte de slakte<br />
en sau <strong>og</strong> selge den på butikken. På<br />
lange, mørke vinterkvelder fantes det<br />
ikke TV å se på, de drev heller med<br />
håndarbeid mens de fortalte historier<br />
<strong>og</strong> sang sanger. Den dagen morfar kom<br />
hjem med en radio, ble mormor fortvilt.<br />
Hun var engstelig for hva slags fæle<br />
pr<strong>og</strong>rammer ungene hennes kunne<br />
komme til å høre i radioen.<br />
Glemte historier<br />
Snart ville jeg vite mer. Jeg besøkte<br />
mammas gamle tanter <strong>og</strong> onkler som<br />
fortsatt var i live. De fortalte ivrig fra<br />
sin barndom <strong>og</strong> hvordan oldeforeldrene<br />
mine hadde hatt det. Mange av dem<br />
ga meg <strong>og</strong>så fine bilder. Tipp- <strong>og</strong> tipptippoldeforeldrene<br />
mine, derimot,<br />
kunne ingen fortelle meg om. Navnene<br />
<strong>og</strong> historiene deres var glemt. De var<br />
borte fordi ingen hadde tatt vare på<br />
dem.<br />
26 på skattejakt i familiehistorien nysgjerrigper – 4-2005, 12. årgang
Change language