Lyd og musikk - Nysgjerrigper

Å klone en dronning
Bidronninger som ikke klarer å holde orden på biene i kuben sin, kan få
store problemer. I verste fall gjør biene opprør og dreper dronningen
sin. Slik er det ikke hos dronning Ingrid Alexandra – et prakteksemplar
av en bidronning.
tekst og foto: hanne s. finstad
Vi befinner oss på Avdeling for bier
ved Universitetet for miljø- og biovitenskap
på Ås. Sammen med bieforsker
Monica Bergem står jeg i fullt
birøkterutstyr i et rom med seks bikuber.
Rommet lukter svakt av honning
og blomster og er opplyst og oppvarmet
som en deilig midtsommerdag.
Monica har forsiktig åpnet en kube.
Rett foran oss spankulerer dronningen
med en gul tusjflekk på ryggen midt
blant undersåttene sine. Bidronningen
Ingrid Alexandras viktigste oppgave
er å legge egg. Det klarer hun til gangs:
Hun kan legge så mange som 2000 egg
i løpet av en dag!
Rolige
Heldigvis oppfører biene seg rolig.
De har arvet bidronningens gemytt, og
blir ikke sinte. I stedet jobber de ivrig
og rolig med å stelle for dronningen og
ungene hennes. Andre har fått jobben
med å samle nektar og pollen slik
at det blir lagd store mengder med
honning.
Prakteksemplar
Slike bidronninger vil norske birøktere
ha flere av, forteller Monica. – Derfor
håper vi en gang å kunne lage nøyaktige
kopier av slike flinke dronninger
ved å klone dem. For å lage en kopi av
en dronning må jeg overføre arve-
stoffet hennes til et ferskt egg som ikke
inneholder arvestoff. Arvestoffet, eller
DNA-molekylene som de også kalles,
er pakket inn i en ball som vi kaller
for cellekjernen. Derfor har jeg lenge
øvd meg på å suge ut cellekjerner fra
egg som jeg henter i kubene vi nettopp
besøkte. Målet er å få et tomt egg som
kan ta imot dronningens arvestoff.
Vanskelig jobb
– Det er mye vanskeligere å lage slike
tomme egg enn jeg hadde trodd på forhånd,
for eggene er bare 2 millimeter
lange. Dessuten er de ikke gjennomsiktige,
så jeg vet ikke hvor cellekjernen
befinner seg. Men i helt ferske egg
24 å klone en dronning nysgjerrigper – 4-2005, 12. årgang