Og det var tidlig, tidlig.o.Jeg innrømmer med en gang atmitt forhold til første mai er merhyggeorientert enn politisk motivert.Så når jeg forteller at jeggikk i tog på første mai, er detaltså som haleheng etter KampenJanitsjar.Klokka er sju og det er nestenvarmt allerede. Et stille Kampenbader i lav morgensol. Det er førstemai. Jammen var vi heldigmed været. I det fjerne høresjanitsjarmusikk, og i en slik finmorgenstund måvi bare ut og sehvor det kommer fra.Vi går etter lyden, men blir etøyeblikk distrahert av noenspinkle munnspilltoner, ja, er detikke selveste Internasjonalen...Bildet av et lystig lag frokostspiserefarer gjennom hodet,men øyeblikket etterpå ser jeghvor lyden virkelig kommer fra: Iet åpent vindu i lille Filipsgatestår en eldre mann og spiller sinInternasjonal. Et glimt jeg vilhuske lenge, fordi det aner megat det var en ektefølt hyllest tildagen jegvar vitne til.I Skedsmogata innhentervi KampenJanitsiar, stramme guttermed press i buksa og armlengdesavstand. De har alleredefått et lite, uryddig påheng: LilleOle-Christian i pyjamas og litt forstore gummistøvler ser ut til å hahoppet rett ut av senga for åfølge marsien. Og sammen dannetvi en liten, uensartet gruppe:Et barn, en hund og dens eiere,en eldre herre med videokamera.en yngre herre uten, og oss,selv(mor og lite barn).Korpset passerer skolen og gjøret lite opphold på ThorbjørnEgners Plass hvor de spiller litt.mykere marsjtakter'. Søvnigeansikter titter fram i åpne vinduerog bak gardiner.Deretter tramper vi videre: NedoverNormannsgata til Ullensakergatahvor vi svinger bråttnedover til Brinken. Videre nedHagegata og til venstre, før Tøyensenteret,der det hele løserseg opp. I løpet av få minutterforsvinner hele korpset, antageligpå vei til flere jobber; det er joL. mai...SiriBrynIORDÅI,BI,OMSTER-IOFINVI TAR I MOT BESTII,LINGER PÅ BUKET"TER OG DEKORASJONERTII,ÅII.,E STAGS ÅRRANGEMENTER. VI IAGER OGSÅ BÅREBLOMSTER.BÅRTTUKETTER, DEKORASJONER OG KRANSEN.vr BRTNGER SÅ GJERNE. VET,KOMIVTEN Trr,BL,OMSTER-JOHN, HEDMÅRKSGATA 29. TEI,EFON 6S 53 L4
Kampen Boccia-klubbDe spiller i Kampen Park,hver løtdagog søndag, giennom et bngs sommerhalvår- Kampen Boccia-klubb.FOTO: MEfiE LARSENDet måtte en mann til. Vår storekunstmaler Peer Lorentz Dahltok initiativet og utnevnte segselv til president på livstid. MenPeer Lorentz er demokrat og villeikke være enehersker. Derformeddelte han at hans datterJoronn Galleri-eier er klubbensvise-president så lenge hun erpresidenten underdanig. Fleremed verv vil ikke Peer Lorentzha.Boccia er menns glede i Middelhavslandene.Annerledes er detpå Kampen, selv om Jan ErikDimmen Hansen ble den førstemester. Året efter ble han slåttned i joggeskoene av hun somvar nesten a poeng med ham iåpningsfasen, Barbro Hippe.Boccia-klubben i Kampen Parker kvinnedominert. Det stiller alltidflest kvinner og ut fra en referentssynspunkt er de påfallendesjarmerende alle sammen. Sterkeer de også. Billedkunstneren LivØrnvald er mer aggresiv enn sinsamboende arkitektmann fraBergen som snakker østlandsk.Filosofspiren Marit Bache kasterglimrende hvis hun er på Iagmed en annen som også er fødtog oppvokst på Nesodden. KampenjentaMette Larsen kommer.Kampens første teatersief etterEinar Rose, Anne May Nilsen, harmer glede av spillet, enn hunmestrer teknikken. Styremedlemmenei Kampen Bydelshus, SidselMørck og Karin Jarnfeldt harinternasjonale talentspeidereennu ikke fått øye på.Banens mest temperamentsfullespiller er Lone Klem. Det kan hasammenheng med at hun er pro-