Hva skier Ki - Kampenposten

{#,t..f&4-It.åElHva skierKifor, tiejli t"Kaf€s'i*th {"r,ffi,*r'*€l.T'.i#

Håndverksbakeri sØker"lokale pilltumpen!"I vår og sommer kunne vi ilengre tid observere et oppslagmed denne teksten på diverseoppslagstavler rundt i strøket..Håndverksbaker?" tenkte vi ogble nysgjerrige. Vi ringte detoppgitte nummer, og traff envirkelig brødentusiast, KjellHagen i firmaet "Zeeralia" (av detengelske .cereals", som betyrkornprodukter). De har kontoreri Kiølberggata 18, og er fmktbaremed en svært god id€, synes vi.- Et brød skal være så godt at dukan spise det uten pålegg! åpnerHagen overbevisende, og hvisdu tenker etter: Når gjordc dtrsist det med et livløst industribrødfra RIMI eller REMA?Hagen h:rr mye på hjertet, oginnimellom lovprisningcnc uvDet Gode Brød, far vi ogsa ctterhvertbakgrunnen for initiativet.Hagen er selv utdannet bakermester,og kjenner både faget ogbransjen som sådan svært godt.En konkurransckraftanalyse(her har man gått gnrnclig tilverks!) av bakeribransjen viser tointeressante ting: Kundene er ipraksis avskjært fia å velge hvilkenkvalitet de vil ha på brødetsitt. Grunnen er at varehuskjedenehar slukt hele bakerinæringen,og slik ensrettet vareuwalgetfbr å kunne produsere istorvolum. Resultatet er at du istørre matvarekjeder og -fbrretningerriktignok kan få billigbrød - men hva slags brød? Jo,.industribrød" uten personlighetog smak, men med "lang holdbarhet",og et svært begrensetutvalg.Det andre interessante i ana,-lysen er imidlertid at det nettopper kvalitet og mangfold folk vilha, og de er villig til å betale fordet!Sett i lys av det, blir det daabsurd at det snart ikke finnes.bakere på hjørnet" lenger. Dctsyntes Kjcll Hagen også. Hanville gjøre noe med det, og fikksolide medspillere i ryggcn, bl.a.Landbruksdepartementet og stØtrc"ttIN MAT*kampanjcn.Så er det vel upraktisk og litedriwerdig nostalgi, dette her d:r?Erfaring viser det stikk moLsatte: INes i Hallingdal blc dct i fjorstartet e:t håndverksbakcri som,foruten a ha skapt nycarbeidsplasscr. er prisbelønnctog skamrost i nær sagt ;rllcsammenhengcr.Alt er basert pa ganrleproduksjonsmctoder, men medtopp kvalitct i allc lcdd. Ingreclienser,smakstilsetninger bakterriekulturer.steking - alt hanclteresmed s:rmme innlcvelsc.oppfi nnsomhet og yrkesstolthct.Dame og Herrefrisør- Vi vil gjenopprette dcn nærekontakten mellom b;rkcr clg kunde,sier Hagen. - Vi vil ha tilbakcmangfbldet. f'rodigheten. kvalitctcn,mulighetcne for .r pr()venoe nytt. h'or ikkc a snlkkc om aten .orntli,, bakef pa hjørnet cr etfint innsl:lg i et tctt. litc miljo sonrf.e ks. Kampe n. Vårc bakcrckornmer gjcrnc trt fia baknlllntctmed varmc kinn og nrcrl r>plxlverarmenc filr a sla av cn pret.cliskutere oppskriftcr clle r gigrde radlI)crfor cr det syncl at jaktcn pulokalc pa Karnpen ikkc \.':11'vcllykkct. 't-il allc s()ut l.nllttcbesitte nrulige lt;kuk:r i strclketv:trt: Hjelp oss a fa et handvcrksbakeri1ra Kunrpenl Og skullc cletringc nocn l'rjcllcr hos varelescrc. sa cr tlf.nunl'ncrct til KlcllHagc:n 22 6ti ol ft5.I)ØD OVI.,R KN]--IPP-I'\'RANN-Itrl'l Vl VIt. HA LI'.\/HNl)l-. llRØl)lHårkammerset ønsker gamle og nye kunderen riktig GOD SOMMER!SOMMERTILBUD:Llrse striper kun 190,- (inkl. fuktighetsl

"Vi flytter herfranhtbatrrablif sju...DREFERAT: ERLING AMBLE, FOTO: ARNE KRISTIANSEN/ SIRI BRYNEr det blitt slik at norske foreldre rrurderer h ta ut barnasine fra østkantskolene, fordi det er blitt så mangefremmedspråklige elever at de norske blir i mindretall?Hva glør skolen for h rnøte den situasjonen som holder påå oppsth ?Hva slags problemer medfører egentlig den lliøye andelenfremmedspråklige elever ?Ghr det ikke an også å se på dette som en berikelse av skoleniliøet,atvi alle kan ha noe hlæte av hverandre ?ette er noe av bakgrunnenfor at Oppvekstgruppafra BydelshusetsKampenkonferanse og FAU vedKampen Skole tok initiativ til etåpent møte for skolens foreldreonsdag 72. ma| Oppslutningenvar god: til tross for det var envakker sommerkveld, hadde nesten60 mennesker funnet veientil skolens aula. Av de sommøtte, var nesten halvpartenfremmedspråklige.Formannen i Bydelsutvalget iGamle Oslo,Jan Bendix Byhring,innledet møtet med å gi oss endel fakta om situasionen i bydelen:norsk, i følge Byhring. Men seivom Gamle Oslo som helhet altsåhar en svært høy andel fremmedspråkligebeboere, skiller nærmiljøetrundt Kampen Skole,eller altså "selve Kampen' segnoe ut fra dette: Kampen har enlavere andel fargete beboere ennOslo som helhet, det er bare 4 o/ofremmedspråklige beboere, oghele 24 o/o av strøkets beboerehar høyere utdanning. At andelenfremmedspråklige eleverved Kampen Skole er så høytsom 47 % skyldes følgelig inntakav elever fra andre strøk i bydelenog til dels også fra andrebvdeler.Gamle Oslo er en bydel med ensterkt økende barneandel og enstadig dårligere barnehagedekning,til tross for at denne alleredeer den dårligste i byen. Hele30 o/o av barna som begynner påskolen i Gamle Oslo kan ikkeF'rt ttenstre: Møteleder lrtguild./ensett, rektor'lhorl.eif 'lorkildsen, leder i bydebutttalgetJa n - B en d Lx Ql, b ri n g og ko ns u l.en t J ra s ko lesj efens ko n tor, Geir -Jo b a r s en

Det finnes ingenvide regå endeskole i GamleOslo, og andelenav elever som tarvideregående utdanningi GamleOslo er den sammei dag som for20 år siden.Formannen i Bydelsuwalgetavsluttetmed å fortelleat noen avmålsettingenemed .MiljøbyenGamle Oslo, varå fi satt i standskolene i bydelen,å skape sikrereskoleveier.og i fi gjenåpnetGamlebyen Skolesom videregående skole medvekt på flerkulturelt miljø.Geir Johansen fra Skolesjefenskontor kunne fortelle at det iOslo nå er ca. 8 000 fremmedspråkligeelever, og at disse kommerfra hele 80 ulike språkkulturer.Men .fremmedspråklig'er da definert som en elev der enav foreldrene ikke er norsk. Enmer hensiktsmessig definisjonville nok være at ingen av foreldreneer norske.Ved Skolesjefens kontor meneren at de fremmedspråklige eleveneer best tjent med å få etundervisningstilbud i nærhetenav der de bor, fordi andre nærmiljøtiltakmå supplere skolen iintegrasjonsarbeidet.Rektor Torkildsen ved KampenSkole kunne fortelle at av skolens475 elever har 224 fremmedspråkligbakgrunn, og at disserepresenterte i alt22 språk. KampenSkole gir morsmålsundervisningpå urdu, punjabiHra kan Kanpen sfutle tilh.y rlisst'ont -i - ,1 nr-2og tyrkisk. Mange av lærerne vedskolen har tatt etterutdanning imigrasjonspedagogikk. De flestefremmedspråklige elevene går iintegrerte klasser sammen medde norske, men det finnes ogsåen mottaksklasse på barnetrinnetog en spesialklasse for urdu/-punjabielever med lærevansker.De aller fleste av de fremmedspråkligeelevene ved Kampenkommer fra skolens egen skolekrets(som altså i tillegg til .selveKampen" ornfatter Malerhaugen/Ensjøog deler av Tøyenog Gamlebyen).Kampen Skole har plassproblemerog forhandler med skolesiefenom å bli kvitt noen leietakerefor å fa disponert allelokaler selv. Elevtallet ved skolenhar økt de senere årene. BådeVålerenga, Kampen og Tøyenhar fått tilmeldt flere L.klassingertil høsten enn de har plass til.svært mange av de fremmøtteforeldrene kastet seg ut i debattensom fulgte innledningene.Her er noen av de problemstillingenediskusjonen gikkrundt:Gjennomsnittsklassen i Osloskolener på 22 elever, mens påKampen ligger snittet adskillignærmere delingstallet på 28. Børdet være et mål å arbeide formindre klasser, eller er det tvert imot slik at store klasser er en fordelfordi det da blir en størregruppe norske elever i hverklasse, slik at muligheten for åskape et norsk språkmiljø i klassenblir bedre?Osloskolen har landets høyestelærertetthet pr. elev, men hvordanskal en likevel kunne bli istand til å møte disse endringenei elevgrunnlaget, når driftsbudsjettetbortsett fralønninger er påkr. 3; pr. elev pr. dag ? Samfunnetsvilje til å ruste opp skolenvar etter fleres oppfatningmye dårligere enn evnen.En bedring i barnehagedekningeni bydelen, spesielt for de

fremmedspråklige barna, vilvære et viktig skritt for å sikre atflere barn iallfall kan noe norskfør de begynner på skolen. Mendette bør kanskje tilbys i form avhalvdagplasser, ew. i kombinasjonmed norskopplæringstilbudfor barnas mødre.Dessverre var det ikke så mangeav de fremmedspråklige foreldrenesom tok ordet. På direktespørsmål fra norske foreldre ommuligheten for at islamske barnkunne få fri fra Koranstudier iallfallet par dager i uken, kom detfrem at innvandrerforeldrene haret sterkt ønske om at deres barnikke skal glemme sin egen kulturog religion.Det v^r et livlig og tankevekkendemøte. Det er åhipe atdet vil bli fulgt opp til høsten, ogat vi etter hvert kan få til en breddialog mellom kulturene, slik atvi kan få snudd det som måttevære av problemer til det motsatte,at vi kan se de ressursenesom ligger i at vi har et flerkultureltskolemiljø, slik at både denorske og fremmedspråkligebarna kan dra fordel av det.Foreldre som har synspunkter pådette eller har lyst til å engasjereseg bes ta kontakt med FAU vedskolen ved Lisbeth Pettersen tlf.22 68 84 48 elleroppvekstgruppa ved Arne Kristiansentlf .22 681272.ALLE TYPERVINDUER OGDøRE& OGSÅSPES|AL.BESTILLINGERNORSKPRODU.SERT I(VAIITET!L.C.M., Nannestadgt. ITtf .22 68 59 44IORDAL KONDITORIVI TAR I MOT BE'TIIIING PAITTER,'MøRBRøD, KANAPEER, KOLDTBORD,'N RUND'TYKKER, BAGUETTER OG AtT AV KONDI.TORIVARER TI t OG ANTEDNINGER.'TORE 'MÅFER'KE BAKEVARER HVER DAG - OG'Å PÅDAGER. GODE /vrlDDAGERTlt RIMEIIGE PR|SER. 'øN.DAGEN' RETT PI.U'' KAFFE KUN KR.59,.SEISKAP''NITTER KUN KR.'8,-[ØR: o8.OO 'A*1?il1S";33!!o.oo- 18.OO, 5ØN: lO.OO - 18.OOHED|IARKSGATA 29 (V/Rlrvrl) T[F: 2219 ,r 42I(ampen kirkeI sommergudstjenestene 4.juli, L1. juli og L. august'kl,LL vil vi ta frem personerfra bibelen og kirkehistoriensom kiken gjennom sinfortellertradisjon har holdtfrem som forbilder. De varmennesker på godt ogvondt som oss, men var tromot det de visste var sant.Disse forbildene anser viikke som helgener i katolskforstand. Men de gir ossnæring til spennet mellomdet vi er - og det vi kan bli.Slik kaller de på det beste ioss og inspirerer til handling.Disse personene har fåttsine egne kirkelige minnedagerSeliumannamesse, 8. juli,til minne om St. Sunniva,den første erklærte helgen ivårt land. Vi tar henne medi gudstjenesten søndag 4.juli.Aposteldagen, som opprinneligble feiret 2!. juni tilminne om apostlene Peterog Paulus. I vår kirke erden lagt til5. søndag etterpinse, iir søndag 11. juli.Olsok, 2). juli til minne omOlav den helliges fall på Stiklestadi år 1030 - feirer vi igudstjenesten søndag 1,.august. Knut Risan leser fraSnorre.

Kiempedagerfor tiende gangKJEMPEDAGSFOTOGRAF:S. Bt **!år ir;t:.i.&a*':*" ''9-J.:-I år igien, men denne gangenvar det iubileum, selvom arrangøreneikke hadde lagt såstorvekt på å markere det. Ogsom det alltid pleier ivære -et hyggelig arårekk i hverdagenog en vårfest for bådestofe og små.....MUSIKKENS DAGrtau Audun EduardsenTorsdagen var den første avKjempedagene, og den sto heltog holdent i korpsmusikkenstegn, med defilering, konsert og*"',.. . :- - :, . .::.:. ^ ^;., --.'.1 :"Marte uør derandre underholdningsinnslag.Jon Herwig Cadsen var, som såofte f ør, suveren seremonimester.Kampen skolekorps hadde ianledning sitt 70-årsjubileuminvitert både skolemusikanter fraOslo indre Øst og voksne musikeremed tradisjoner fra Østkantentil stevne i Kampen park. Ispissen for det hele var ogsådenne g ngen Kampen Janitsjar.Selv om det er lenge siden allegutta i janitsjar'n var fra Kampen,så har fortsatt mange av musikernebakgrunn fra skolekorpsetpå Kampen. Dette kom klart tilsyne da skolemusikken samletsine veteraner rundt seg i et egetjubileumskorps i anledningdagen. Da var det mange meduniformer fra Kampen Janitsjar,men også musikere fra andreungdomskorps.Det er åpenbart at mange tarkorpsmusikken med seg som entrivelig hobby også i voksenalder. Den trofasthet KampenJanitsjar viser overfor bydelenKampen, kan bare forklares vedden dype, gjensidige kjærlighetsom finnes mellom disse musikerneog lokalbefolkningen.Også det nylig sammenslåtteungdomskorpset Oslo og BrynJanitsjar har fått sin naturlige tilknytningtil bydelen. De er vertskapfor Musikkens scene i

Neste kulturinstitusjon var Kampenskole. Ved inngangsportenstår det en skulptur som blemeget kort kommentert. Jeg trorikke Erik Melvold likte den.tiden. Vi fikk se huset hvor SigridUndsets mann, kunstmalerAnders Svarstad, bodde en periodeav sitt liv. Det er også bygdnytt på Kampen. Disse huseneglir fint inn i miljøet uten skrikendestilbrudd.Så svingte vi opp til kirken. Takketvære en brann som raserte ethelt kvartal med trehus, har kirkenfått en romlig plass foranseg. Denne plassen har nylig fåttnavnet Thorbjørn Egners plass.Skolen ble fort for liten for detallrike barnefamilier. Rundt århundreskiftetgikk det ca 2000elever der, til sammenligning gårdet 475 der i dag.En samfunnsbevisst skolekjøkkenlærerinnelaget egen kokeboktil Kampen-elever. Her varråd om hvordan man kunne levebilligere: Bruke råvarer som innmatog sild. Rikelig med grøt bleogså anbefalt.Vi endte omvisningen påt løkkamellom blokkene i KampenBoligselskap. Her pleide "Kampengutta'å drive bryting ogannen idrett i fritiden. Det varikke uvanlig at det pågikk bryte-Øoy*tr tI3o% 2. raha&{s, Ti:TtF :, allL hvadø4r:@-ld)Å

EN LITT ANNERLEDESDAGLIGVAREBUTIKK.VI HAR BLANT ANNET:Tevh lcta-0rtÅott oq qvnno\hten i lø uehtpittafinøtetT.y&ifue øtrnherKAMPENNORSK & TYRKISKIMPORTÅPENT:9-2O (LøR.9-19)RETT BAK KIRKENTBYDELSKROA FORKAMPEN,VÅLERENGA OGOMEGN!Hyggelig, lokal atmosfæreLevende musikkhver onsdagBiljardPizzaltoastÅpningstider:Man.-fre. 15 ,01Fre.-spn. LZ - Ol Hedmarksgt. 1kamper der fra fredag ettermiddagtil mandag morgen i ettkjør.Kampengutta har alltid vært noefor seg sjøl - fryktet og beundret.Kanskje det sunne, enkle kostholdetog .løkka, gjorde demhardføre - trangboddhet til tross?Om Kampengutta i dag er likefryktet og beundret som dengang,kan vel diskuteres. Men enting lever fremdeles på Kampenog det er samhold og gjensidighjelpsomhet - en uvurderlig arvsom Kampenbeboerne ønsker åta vare på.B1AGK AND WHTTEauJohanne V. IilbrOm kvelden hadde barn og ungepå Kampen kjempedagsfest. Detvar black-and-white-party ognesten alle som var der var isorte og hvite klær. Noen varogså sminket. Det så veldig fintut i blacklightet i storsalen. Etterat vi hadde vært der en stundfikk vi pølser, brus og is. Allmaten var gratis. Vi hadde tjentinn penger på de andre diskotekenevi hadde hatt i løpet avinet.De som ville, kunne gå påomvisningen rundt Kampen. Desom var igjen danset og haddedet gøy. Dette var den siste diskoenfør sorr[neren. Etter sommerenbegynner vi på nytt igjen,håper vi, med disko annenhverfredag.Barna i fjerde til sjette klassesynes det er fint å ha disko. Deter rart at ikke foreldre til størreog mindre barn finner på noe lignende.Kanskje de små og destore må foreslå det selv. Gjørdet, så har dere en fin ting ågjøre omkveldene.KULTURAFTENau C.C.Og så var det kulturaften etterpå.Senioren Simon Lauten satt dertrygg i bydelshusets festsal, ellerEuropasalen som noen av osskaller den, med tanke på en nærfremtid.Han visste hva han ville oppleve,den relativt nyinnflyttede bæringenLauten. Hans datter Maritledet det hele med fast hånd, dypstemme og underfundig humor.Simon Lautens dattersønn, SjurMiljeteig, mestret sitt instrumenttil alles henrykkelse. Sjur er fødtpå Kampen. Av alle som fylteEuropasalen denne aftenen vardet bare 6n til hvis vugge stod påKampen. Om hun da haddenoen vugge.Dette er litt interessant. Kjempedageneskulturaften er innflytternes.Torsdagens musikk og

Jon Herwig Carlsen i parkenurinnvånernes dag.Under kulturens aften leste forfatterenSidsel Mørck prolog ogmere til. Hun dikter skjønt ogleser godt.Sidsel er sosialpoet, opptatt avden store forskjell mellom øst ogvest i Norges hovedstad. Hundikter om fortidens fanigfolk iøst, menn i grått med luer. Hunsnakker om hatter og gamasjer ivest.Jeg er ikke sikker på at Ruth Finsterog Greta Gulbrandsen, ellerfor den saks skyld Anne GreteBØ er enig med henne, Skalk oggamasjer hørte Kampen-mennenetil, mer enn lenger vest.Forfatteren Fredrik Grøgaardbergtok forsamlingen, da hanleste fra sin bok: {eg, Vilhelm 11år'. (Kampen for 100 år siden,fortalt gjennom gutten Wilhelm).Men noen anmeldte skepsis. Dereagerte over at den elleveårigeVilhelm var opptatt av ^tdehadde utedoer på Kampen for100 år siden. Da hadde nemligingen i Kristiania vannklosetter.De samme merket seg at 1.1-åringenvar opptatt av at kameratenRudolf hadde et tysk keisernavn.Kampen Jazz med Sjur Miljeteig,Elisabeth \Øalker, Terje Geweltog Peter Kjellsby fylte aftenen.Det var stort.Så inntok pianisten KjetilStrømme podiet. Han hadde medseg en vokalist, vestkantpikenBertine Zetlitz.Kjempedagene på Kampen 1993ble Bertines. Hun tok kvinner ogmenn med stille storm. Stemme,foredrag, kroppsspråk hunfylte salen. Bjørn vaktmester ogEn ekte brannbil bar stige!Ja, litt skuJfende uar det selusagt at et så uesentlig elementmanglet, men brannmenne gjorde det beste ut au situasjonen: noenfikk lou å sette påuter'n. og ut skiønnerJo sodt at en brannframfor å byse seg;:å:H#"m"X:1:,jeg gikk sammen til bardiskenetterpå. Vi var betatt, men spurtehverandre: Hvorfor synger Bertineom HIMM,IER'N når detheter himmelen på frognersk?Marit Lautens kulturaftener eropplevelser, selv om vi savnetSven Nordin. Neste år. Marit. mådu taue inn Kampens store sønn.IqEMPELøRDAGENau Ellen LilhrVar det regndråper som falt nedover Kampen lørdag formiddag?Det kan det umulig ha vært, detregner jo aldri på kjempedagen.Litt engstelige ble vi likevel.Skulle vi flytte inn i bydelshuseteller skulle vi ta sjansen på hvære ute? Vi valgte det siste ogselvsagt ble det sol.Bydelshuset har ansvaret forKjempelørdagen og vi hadde enlang dag foran oss. Programmetskulle starte klokka ett, som vanlig,for så ivare til klokka tre omnatt^. Det skal mange velvilligehjelpere til for å få til et så omfattendeprogram. Men her er detnok av folk som sier ja til å deltaog som giør detl Det opplevessom en kjempeinspirasjon forarrangørene, uten alle derehadde gjennomføringen væ.ttumulig. Ekstra gledelig er det aten del av husets yngre brukereogså engasjerer seg i sjauing,oppvisninger og salg. Stå på,unger, det er dere som skaloverta om noen år!Nittedalsgata var stengt, og deparkerte bilene var erstattet medbenker og bord. Vafler og pølserluktet mye bedre enn eksos ogbensin. Det var fullt av publikumi alle aldre. En del nye Kampenboerehadde også lagt lørdagsturentil bydelshuset. En eldreherre fra Vålerenga sa til og medhelt uoppfordret at det var bra åbo på Kampen.Å nevne alt som gikk av stabeleni løpet av dagen vil bare bli enlang oppramsing av store og småkulturpersonligheter. (Det enehøydepunktet avløste det andre).

Vi som har bodd her en stundhusker butikken på hjørnet avNorderhovsgata og Skedsmogata.Den du vet med smijernsdørenhvor det står 1.879 over.Den drev Wenche i mange år, tilglede for mange. I 1979 var'det100-års fest for butikken. Helegaten var pyntet, og det vat m tog drikke til alle. Alle hadde enfestlig dag, bortsett fra Wenche,stakkar, hun hadde meslinger.Men ingen kunne stoppe henne,hun greide d6t også.Enkelte aktører var nye i år,mens andre har deltatt fleresesonger. Kampenprisen, en tradisjonvi startet i fjor, gikk fortjenttil 'W'enche Halvorsen. Deter mange gode minner fra Halvorsenskolonial. I tillegg til å hadrevet den, er'$Øenche en kraft ivelforeningsarbeidet.I storsalen underholdt de yngremed ballett, sang og teaterforestilling.Seinere på kveldenvar det ungdomskonsert. Fra dener særlig Kjetil Strømme og BertineZetlitz et sterkt minne. Hanspiller bra, og hun synger bra.D6t er forhåpentlig også blitt entradisjon.På terrassen koste folk seg iettermiddagssola med konsert avkirkekoret, pils og allsang. Forde som nå var lei av vafler vardet mulig å få en kjøttbit fra grillenfør tante Aagots bluesband(som dessverre har skiftet navn)dro i gang dansen i festsalen.Sola over Kampen var i ferd medå stå opp da folk gikk og Ia seg.Til og med de som skulle rigge tilgudstjenesten fikk seg et partimer på øyet før det var i gangigjen. Og slik er Kjempedagene,da går det i ett for voksne ogHua erfolk og bua erfe?barn, men vi liker det og gledeross allerede nå til neste år.KAMPENPRISENau Greta GulbrandsenKampenprisen 1993 ble tildelt\Øenche Halvorsen, En innfødtKampianer, født og oppvoksther. Hun har hatt en finger med idet meste på Kampen. Hun harvært aktiv på Kampen skole, varmed når det ble arrangert skirenni Kampen park som noenav foreldrene til ungene iNorderhovsgata fikk i stand forca 20 år siden.Hun var med når bydelshuset bletil, da ledet hun en mannekengoppvisningder hvor Kaf6Lars ligger nå, og hun fikk innpenger på gamle klær. For desom overvar de første Kjempedagenefor ti år siden, huskerkanskje en underlig skikkelse ibrudekjole og brukket bein, somble kjørt i rullestol først i karnevalsopptoget.Ja, kjolen det varbrukware og karneval skulle detvære - og selvfølgelig var ikke etbrukket ben noen hindring for'Wenche Halvorsen.Den siste ide6n var å få et juletreforan kirken. Hun reiser sammenmed de som hugger granen, også få.r vi som bor på Kampenvære med å tenne julelysene oggå rundt juletreet. Det er enhyggestund som mange setterpris på. En fin innledning til julehøytiden.Mange verv har hun hatt gjennomårenes løp, blant annetleder av Kampen Vel. Og hun erprimus motor når det gjelderKjempedagene på Kampen.En verdig prisvinner.REFERATau Sirt BrynOg søndag opprant, men ikkesom den pleier i Kampen park.Klokka \2 var det friluftsgudstjenestepå plassen foran det bittelillebassenget. Her var det braoppmøte, folk kom ruslende tilfots og kjørende i drosjer, og desom ikke satt på benkene foranKirsti Aasens talerstol, satt og stopå gressbakkene rundt heleområdet. Og i år fikk vi ogsåhøre kirkens barnekor synge.Umiddelbart etterpå var KampenJanitsjar på plass og spilte opp

id: $B-ri'*&'ffi.ml.Ḅ .*'t,*: '"..,"{sr4&t*.,-;li; å.YI:1...r.s!t'.s{j'!t''s-.}. r'^$Jir.:q"'z;. '*q€',$*:l \tL- ;*ltr4j'*t?]$Ti.:riiri:iii.i;:i::ffi, ,s1". " t: :' :::. a:!:J: i :i,:..r l.at .. ,:t : :t" *-,# ,ffii't'' '... ,....h....1:ri:ii'qW. ;lit'.'.'$ iu'''e #jff\ "**-trs4ffi. r 'l*s., ..u.. $i. i"'.:l** '" ' 1tf€-*''W "t ' !':*..Ei.*"t* ,.,a4.1ry;S.,qÅut"* æ ffi*'

KAMPEN SOM LIVSLøGNAu Per Kristian Hansen ogØystein SjaastadIbsen skrev "Tar du livsløgnen fraet giennomsnittsmenneske tar dulivslykken fra det'. (Villander).sTre glade jenter: Frø uenstre Synnøue Buaas, Idø Hippe og Cecilie Endrerudmed sving og trøkk så det kilte imagen. Og parallelt korn dyra fraSørbråten Gård i Sørkedalen påplass i sine innhegninger; sauerog geiter, to små griser, en haneog tre koner og en rufsete kaninmed tre små unger. De som var ifølge med sine ett- og toåringerså i hvertfall på nært hold atdette var store opplevelser. Takktil Helge Torp som stilte opp i årigjen, til tross for at Kjempedagenei år falt sammen medLandbruksveka, som sikkertkrevde sitt av tid og krefter.Ved ett-tiden gjorde KampenJanitsjar seg klar for avmarsj, fornåvar tiden inne for å samle allede karnevalskledte til tog. Ogturen var lang- de var vel innomdet meste på Kampen.Klokka tre var det natursti forbarn, og klokka fire var det prisutdeling.Årets nye påfunn,baking av Kampenkaka, kunnenok ha ønsket seg flere innsendtearbeider, for komit6enhadde faktisk en premie de ikkefikk delt ut. Men de .to, som deltok,fikk i hvertfall lønn for strevet:Førstepremien, kåret med 82stemmer av folkejuryen, gikk tiltre jenter som sammen haddelaget en togkake. (Kampenalibieter vel at vi har en toglinje rettbak skolen.) I siste liten ble togetdøpt .Toget som ble en fi.asko,,og grunnen var at bakerste vognikke fikk stå lenge nok i ovnenfordi jentene trodde de haddedårlig tid til innleveringsfristen.Men selv om juryen ikke begrunnetsitt valg, var de sikkertenig i at fØrsteprisen var vel fortient:Godt jobba, var detlAndreplassengikk til Kari Bing, forhennes Kampen-katter. Hunhadde bakt en kattemor med trebarn. På vegne av folkejuryen vilvi rose denne for god gjennomførng.Vi vil håpe at Vel'et prøver pånytt neste år, det tar tid å innarbeidenye tradisjoner!Akk, ja, slik var det vel på Ibsenstid og ikke nå, og i allefall ikkepå Kampen! Trodde vi. Vi sommarsjerte ranke og optimistiske ikarnbevaldstoget under Kjempedagene4-6 juni 7993, da musikkenfra Kampen Janitsjar gjalletsom en kongelig salutt mot murfasadeneog gjennom gårdsrofirmeneog struttet av selvtillitpå nasjonens, unnskyld - bydelensvegne,har i årevis gått rundtog trodd at vi levde i den besteav alle mulige verdener, ogsåkjent under navnet "Den FrieRepublikk Kampen".Men akk, nei, var ikke hele idyllentuftet på en livsløgn? Dennegrusomme sannhet ante oss førstunder feiringen av Kjempedagene4-6 juni året 1993.Vi haddesatt oss ned ute på terrassen påKaf6. Lars, vår bydelskaf1 og feiringensnaturlige midtpunkt ogsamlested, ogvar på verdens takunder strålende sol. Det varlangtfra bare kampianere somhadde trukket inn i bydelensstorstue med himmelen som tak.Nei, det vrimlet av turister, ikkebare fra naboland som Vålerenga,Gninerløkka, Gamlebyenog Tøyen. Man kom reisendemed tog og automobil fra sydligebreddegrader, med bly og båt frapolarstrøk i nord, ja endog medtog fra velrennomerte strøk vestfor floden. Vi ble sittende vedsiden av en livsbejaende damefra Frogner og bestilte våre halvliterei den tro at alt var i denskjønneste orden, inntil damenhevet øyenbrynene. På tross avforsommer, fest og solskinn kjentesdet som Fenrisulven hadde

Og hvorfor var nå Taijisenterettilstede under kjempedagene?Fordi de i 8 år har holdt til i Trafobyggeti Tøyenparken, hvor80-100 nybegynnere og viderekomnetrener hver uke. Når nakkemuskleneblir for stramme ogmavesyren bobler, kan du ringe22 49 92 52, eller skrive til NorskTAIJI Senter, Stubberud Gaard,0759 Sørkedalen, Oslo, for merinformasjon. TAIJI sd veldig godtut!SmånyttItlr.qnhilrls hlt rtclvcrks- ()g.qur clrrrtikk. 13jornclllrrct. clcttidli.qcrc strikkcv'erkstcclct prtIoftct i l|;'clc'lshr.rsct. hltr trltctultlcrt se.g i tltlttc lokllcr il]o.qrlirr 22. ltrrgnhicl sclgcrjefstrikkevarer bade somurer ogvintcr, og hr,rn strikkcr prtbesrilling hvis rnan ønsker clet.Trafikkgnrppa burde ta seg cnIur. nir cr clet nernlig trafikkl'c'nnlige'l'-tr'øyer urecl J0 kur;xrllrclsskilt a fh klr.rpt.Rlr.qnltikl krtn o.rlslt tl tirt.q ikornrnisjor.t. I fitlge plakattekstcnp2l vincluene, skalcrlfisiell rrpning fbrc.qa 1,i.eugust kl. i2.Åpne dører iNannestadgata IKrrurpenpo.sten hur ticlligcrc'rlll)p()rtcrt our .qlcck'lig oppprrssingog rrktiv itct prr ('tlcicnckrru s()lr.r ltltfor ler.rgcutejorclc cn rrtrivclig inrtf:rllsi'lortl.il Klrtrpcn.\u bc'.qy'ntrcr vi inricllcrticl ltskiurte konturene ,rv ct "nyti,kosclig hr.rs, og sannclig er detikke blitt br.rtikk ogsa. AsgeirLalsen og Ingelrorg tlille harstlrrtet rt rrtsalg fitr vir.rclucr,dr.lrcr og rcolcr. og skal ha rosfor a sclgc kun norsk kvalitet.()g clrr oftc fra nrindretirlrrikker.Flst luvpris har clc' ()!{sa. salrtrtikkcn er vel verd et tresøkorr du skullc bchov for slikcvarcr. l)cssr-rten f)r du hyggclig.pcrsonlig service oggodc racl rtv Asgcir. soru ltltdehar tllmrerirakgrunn og crtcknisk utdannct - dc i'erclighctcnchar han tcnkt rt lakomn.rc' frivilligscntralcn iBy'clelshr-rset til gode. BRAVO!!()g sorrr dcn cktc nærllrtikkendct cr. sa er det o.qsl mulig astikkc ir.urom pa kvelclsticl.@stAffiERENGrilltid, l"hargriilmat!BYDELENSSPESIALFORRETNINNorderhovgata 7 - tlfz2219 59 80G

ROBERT LORANGENå blir detfrivilligsentralphKampen!Siste:På oppstartingsrnøtet22. ivrri, ble det vedtattå ansette en person pål/2 tid fra I. septeirber,-foreløpig 6r ethdvt år. Stillingen vilbli utlvst.For et år siden skrerr ieg iKampenposten at det skullebli mutig å komme igang meden frivillighetsentral i KampenBydelshus høsten 1992.Slik ble det dessverre lkke.Våren 1992 søkte vi Miljøverndepartementetom midler til åstarte opp, og penger ble bevilgethøsten 1992. Men, som detmeste her i verden tar forberedelsertid, sånn også her. Dethar vært arbeidet med å innredelokaler til sentralen, med å fåfolk i de frivillige organisasjonenetil å delta i forberedelsene,og det har tatt tid å utvikleideer om hva slags oppgaversentralen skal konsentrere segom.NOEN TANKER OMI(AMPEN FRIVILTIGSEN.TRAtSentralen skal etableres i lokalenetil den tidligere .KampenEnglefabrikk, i Kampen Bydelshus,et velegnet og lett tilgjengeliglokale på ca 451

KAFESTROFALT.\ollr lrltrrrlr-'f ll)()t stut'r inclttenr'.tlt't t'r'srlnrlltq. tirllig i rturi. klol

itv dent ltar iortsett drn1>raksiscn. Sa cr clct rlit ogs;r crrdel ar siden hovcclstrrdsltrcsscnlr'rftct Lars til skycr-rc, barlt firrlurat og rttiljs-chil)s ()Sclcilig clil'r vcrl sirlcn av ersclvf-ølgelig slatis. PltlS: 78 kr.Hva cr galt rrrcd Katc l.arsi'Vi har spist fiskcpuclding irekes:rr-rs. Prrcldingen veu' sLll'.rekene v:ll' 5, og dc skreltepotetene llrårttc skrclles en gangtil, så de hadde nok ligget lengerenn dt: 35 nrinlrttene dct tok a fit

|nlitclr l)a l)()[dct.Vi lrlrr sl)ist "kirx:sisk s1>aghctti"til 75 kr. en svært blodfattig< r111rlc'r.'r'lst'. r\lcn re ttcn kont vlr'rtgocl. ck:t cl clen filr ekserttl;cl pacn cle l 1lv bye ns Kittut'estctttt'dul(t'.I)r'r kostt:r clt'n til gjcrrgjt'ltlulchi ovr:r' (rO kr'.Hr':r cr srrlt n)ccl Kafe t.ars?'Hr':.r nrccl t'rr grcsk slrlat (dcfineltslsser" pa Kafc Lals. cxl atr'dan ser dc ut.hvr,rr folk. bl.a. fi'a Kanrpen.s()nr cr faste gicstel der'!Hva er galt nred Kafe Lars?'lrn annen skal er Kafcl,ars-1>raksis nred a seryere dodt.Irrnkent eil. Sa sant tal)pcfl'ekvcnsenikkc er svært lroy. crdct cllrclsdont firr et glass fliskt øla få en slant dødt ditto slengtt>ppi. Akkurat clet er f;tst pr:tksis1>a Kafe Lars, og pataler dr-r det.far dtr strlc nriner i rettrt'. Igjcn:l)isse giestene! Orrt ikkc Kaf-el,nrs vet clet. sir tit irnot f'ølgenclecnkle tips: Ølglass skal ikkebrr.rkes til rnelk. de skal ikkevaskes i Zalo, og øl skal værekjølig.OM A DRIKKE VINDette skal vi gjøre oss fort ferdigmed, enhver som har drukket vin

pa Kaf-e Lars har sclv :rrgtrnrenter'nok. Kafc Lars kjørcr envinl>ris1>cllitikk sont hvcl ukc ftrr'kjeft i I)ugliLclct. Aftcnpostcn.Arbe iclcrl>lade t og VG. I-.ttcrhvcfi har byens restaLu'at()rer tlrttrrotis av clct. og rnoclelclt sir.rtoylesk,rse avanschLrngcr: Sa ikkcl)u Kafc [.als. Fclr !'artonrnre lrc:gclcn at e n rest.rLrrantvinkostet snaut 3x polPris.Pu KiLfi: l.ars kostcl cn fleskce rrke I Paurl>as staclig 159.-.l)olpriscr-r cr' 59.-. Pu Gelgclrcr.qCrlrner f'al drr Nolsk llclclvin -sont ikkr: cr n()e dalligcre - til kr'.99.-. Plpris: 53.-. l)riscn pr'. glasscr hhv 37.- og 24.-. firr srul)ll'l('nrerrgclr.Nllr r i flt loi til rl r)lilu'l(' ()n)Nlarkveicn l\ltrt- (xr Vinlrrrs. og cl:rs1-rcsiclt V'inb;rrcn. sa en slikclag. Spørsnralct blit allike'"'cl:Hvorfi>r ikke i trtgangsptrnktctlegge priscne l)a ct slik niva at dctalcr ct ckstra løft? Skal sc clct tilog mcd ble flerc kunder av dct!Onr clct da ikke ville være tilH urut6 qFlansje liT :,,t4octd+)'@,@,w@1 : Rl.Il oj3 : Kt.13e:Kt. lzoJxt.It*( |i?/,{: i il { 7'li,\: r i / k r k,/.s t,./ iu l.i'r r / tt' k .\' t a lx' /Hva cl galt n-red Kafc Larsi'Pu sitt vcrstLr 1>rctcndcrcr KafcLars a vlrrc ct clekadent Wicner-(i jol rlolt'n ltor. ujor 1ror-tt'rt r itl.:til.k hrt.q,r't'r'lr i 'l rit o-lrt'.ilnlrist'-sltirsr'lt. o.q ltttsk lrr crtt rlt'r't' t'r' trltr >tIoiitt l.t ti' I t t(l(,1Ii|| trttl']sl lt'g >r'r' r'r'l rkkc lrt,// lrolt lr'.r ,iirlt'ttnc lll('rtirtgsvtl irrq,t'rr r il r t'l'l.t'clc'ltlttt. l )t't vltl rlrt ogs.t n( )(' .l \tttt'ttit-tttt'n. \'lrtt' :1r;tltt'r' t'r' .t'lr -fillgt'lig ;tlrttc'. (ior.l sor))ntr'r'lStor aktivitet påKampen Verkstedl.itcrt lllltss og crtrltt rlirt

Og det var tidlig, tidlig.o.Jeg innrømmer med en gang atmitt forhold til første mai er merhyggeorientert enn politisk motivert.Så når jeg forteller at jeggikk i tog på første mai, er detaltså som haleheng etter KampenJanitsjar.Klokka er sju og det er nestenvarmt allerede. Et stille Kampenbader i lav morgensol. Det er førstemai. Jammen var vi heldigmed været. I det fjerne høresjanitsjarmusikk, og i en slik finmorgenstund måvi bare ut og sehvor det kommer fra.Vi går etter lyden, men blir etøyeblikk distrahert av noenspinkle munnspilltoner, ja, er detikke selveste Internasjonalen...Bildet av et lystig lag frokostspiserefarer gjennom hodet,men øyeblikket etterpå ser jeghvor lyden virkelig kommer fra: Iet åpent vindu i lille Filipsgatestår en eldre mann og spiller sinInternasjonal. Et glimt jeg vilhuske lenge, fordi det aner megat det var en ektefølt hyllest tildagen jegvar vitne til.I Skedsmogata innhentervi KampenJanitsiar, stramme guttermed press i buksa og armlengdesavstand. De har alleredefått et lite, uryddig påheng: LilleOle-Christian i pyjamas og litt forstore gummistøvler ser ut til å hahoppet rett ut av senga for åfølge marsien. Og sammen dannetvi en liten, uensartet gruppe:Et barn, en hund og dens eiere,en eldre herre med videokamera.en yngre herre uten, og oss,selv(mor og lite barn).Korpset passerer skolen og gjøret lite opphold på ThorbjørnEgners Plass hvor de spiller litt.mykere marsjtakter'. Søvnigeansikter titter fram i åpne vinduerog bak gardiner.Deretter tramper vi videre: NedoverNormannsgata til Ullensakergatahvor vi svinger bråttnedover til Brinken. Videre nedHagegata og til venstre, før Tøyensenteret,der det hele løserseg opp. I løpet av få minutterforsvinner hele korpset, antageligpå vei til flere jobber; det er joL. mai...SiriBrynIORDÅI,BI,OMSTER-IOFINVI TAR I MOT BESTII,LINGER PÅ BUKET"TER OG DEKORASJONERTII,ÅII.,E STAGS ÅRRANGEMENTER. VI IAGER OGSÅ BÅREBLOMSTER.BÅRTTUKETTER, DEKORASJONER OG KRANSEN.vr BRTNGER SÅ GJERNE. VET,KOMIVTEN Trr,BL,OMSTER-JOHN, HEDMÅRKSGATA 29. TEI,EFON 6S 53 L4

Kampen Boccia-klubbDe spiller i Kampen Park,hver løtdagog søndag, giennom et bngs sommerhalvår- Kampen Boccia-klubb.FOTO: MEfiE LARSENDet måtte en mann til. Vår storekunstmaler Peer Lorentz Dahltok initiativet og utnevnte segselv til president på livstid. MenPeer Lorentz er demokrat og villeikke være enehersker. Derformeddelte han at hans datterJoronn Galleri-eier er klubbensvise-president så lenge hun erpresidenten underdanig. Fleremed verv vil ikke Peer Lorentzha.Boccia er menns glede i Middelhavslandene.Annerledes er detpå Kampen, selv om Jan ErikDimmen Hansen ble den førstemester. Året efter ble han slåttned i joggeskoene av hun somvar nesten a poeng med ham iåpningsfasen, Barbro Hippe.Boccia-klubben i Kampen Parker kvinnedominert. Det stiller alltidflest kvinner og ut fra en referentssynspunkt er de påfallendesjarmerende alle sammen. Sterkeer de også. Billedkunstneren LivØrnvald er mer aggresiv enn sinsamboende arkitektmann fraBergen som snakker østlandsk.Filosofspiren Marit Bache kasterglimrende hvis hun er på Iagmed en annen som også er fødtog oppvokst på Nesodden. KampenjentaMette Larsen kommer.Kampens første teatersief etterEinar Rose, Anne May Nilsen, harmer glede av spillet, enn hunmestrer teknikken. Styremedlemmenei Kampen Bydelshus, SidselMørck og Karin Jarnfeldt harinternasjonale talentspeidereennu ikke fått øye på.Banens mest temperamentsfullespiller er Lone Klem. Det kan hasammenheng med at hun er pro-

fessor i italiensk litteratur. Visepresidentenvurderer om hennesfar skal innføre gule og rødekort.Jazzfantomet Marit Lauten erslugger, men tar hverken seg selveller idretten tilstrekkelig høytidelig.Inger Karlstad er med ogliker det. Men siden hun er hedmarksjentesyns hun nok ikkekulekastingen er ordentlig sport.Jeg tror hun ville vært suveren imelkespannkasting,Kari Børseth, kontorsjef i trygderetten,er medlem. Hun plassererseg gjerne på benken. Som bergensersynes hun østlendingeneer noe vulgære i idrettsutøvelse.Mona Larsen, journalist i Arbeiderbladet,har et godt sosialdemokratiskgrep om kulene, selvom hun sender dem litt venstrevridd.Det kommer hun til i gjøreogså efter vi (heldigvis) er blinmedlem av EF.Bjørg Haavardsholm mØter ikkeså ofte, hva mange i klubbenbeklager.Suoerlærer Ellen Hansen er medNORDERHOVGATAOG DAMVOKTER'NBÅRNEFIAGE HÅRLEDIGE PLASSERFRA HØSTEN.RING OSS ELLERSTIKK INNOMVÅRT KONTOR.Kompetansesentefetfor Private BarnehagerA/SBøgata L9Tlf: 22 67 28 83Fax 22 57 28 83og studerer Kristin Buaas. Menvisepresidenten synes disse toikke helt har fattet alvoret. Kampensitalienske alibi, Stephania,spiller når hennes barn ikke kreversitt og mere til.Leseren kan her spørre om detikke er noen menn med i parken?Selvsagt er det det. Kampen Boccia-klubber internasjonal, harmannlige medlemmer fra Kamp€n,Danmark, Notodden,Tromsø, Bergen, Haugesund,BØler, Sverige, Nordstrand ogmange andre underlige steder.Dette til tross har årets sesongvært preget av manglende likestilling- suveren kvinnedominans,inntil et gitt tidspunkt. Dadukket nemlig Betty Andersenopp med sin Frode Engedal,begge fonetningsdrivende, (somforventes å bli gode annonsører iKampenposten). Frode gjorde enstille entre på boccia-banen, forsøkteseg frem, kastet påfallendeberegnende.Så kom han på lag, eller på boldsom det heter på dansk-kampensk,med Barbro. Et tidevervfant sted. De var suverene. LoneK. nedla professoral protest.Saken er til behandling i ankenevnden,som består av presidenten,Man er spent på nevndens avgjørelse.Frode Engedal er muligensikke amatør i Kampenforstand.Han har store pokaler fra bocciaturneringeri den italienske byenBelaria ved Adriaterhavet. Noenhevder endog athan er italienskmester i sandstrandsboccia.Kamp e np o s t e ns b o c c i a -r efe r e ntBydelsutvalget i GamleOslo har hatt suppleringsvalgtil bydelens eldreråd.To Kampenbeboere er valgttil å være med å ivaretaeldres interesser i bydelspolitikken.Det nye medlemmeter Anna SophieDanielssen, lektor på Norgeskommunal og sosialhøgskoleog det nye varamedlemmetheter MarieHagerup Hansen. Hvis duønsker å sette noe på dagsorden,eller om du harmeninger om eldrepolitikken,kan Eldrerådet nåsgjennom Bydelsforvaltningen,tlf 22 68 35 05Ballett til høsten? Ballettenrykker inn i bydelshusetog du kan velge mellomfølgende kurs:Musikalsk ballettførskolefor barn 5-6 Lr.Klassisk ballett for barn 7 -8 år og 9-'J.L ilr.Jazzballett for ,,voksnekvinns" som er en enkel,effektiv og morsom trim tilfengende musikk! Påmeldingenskjer til høsten ogarrangøten er Jo's Ballettskole.Meldtng fua HovinRotary: Etter flere år medtilhold i Tøyen Hovedgårdflyttet Hovin Rotary Klubb ivinter sine møter til LeifRyves Saloon på Kaf€ Lars.Hovin Rotary har som et avsine mål dette året å holdeseg informert om aktiviteteri lokalmiljøet og å informerelokalmiljøet omRotary's virksomhet.Informasjon om Rotary kanfåes hos Leif Leo Østbø(22 60 23 9D eller TrondBasriansen (22 68 91 83)

Leserinnlegg til trafikkgruppa iKampen VelFarltg lekeplassJeg leste Meretes innlegg om trafikksituasjonenpå Kampen, samttrafikkgruppas svar i vårnummeretav Kampenposten.Det er virkelig aktuelle problemersom reises. Kampentrafikkener ikke idyllisk for småbarnsforeldre!Det forundret meg imidlertid atet viktig problem i så måte ikkeble tatt opp, nemlig lekeplassenbak Kampenparken. Det er enhyggelig lekplass med plaskebassengom sofirmeren og nokav lekeapparater Det blir myebrukt av barna i området, og eret viktig møtested for foreldrene.Men hvorfor i alle dager harlekeplassen gierde kun på denene sided Den siden som vendermot Sons gate har ikke gjerde.Som foreldre er det slitsomt åhele tiden væ,re pi vakt for atbarna ikke skal løpe ut i veien,og langt fra alle bilkjørere tarhensyn til at barn leker i detteområdet. For meg som har ensønn pi 2 år er det mer et orkenn en avkobling å ta en tur pålekeplassen, da jeghele tiden mågå etter og passe på at han ikkekommer for nære veien. Han ernemlig for liten til å forstå at dener farlig.Jeg vet at det er flere med megsom ergrer seg over dette. Hvamener trafikkgruppa? Er detmuligheter for å fi satt opp ergjerde her? Hvilken instans er i såfall den rette å henvende seg til,og er dette noe dere kunne tenkedere å ta opp?For ikke å svartmale situasjonenhelt, vil jeg gjerne benytte anledningentil å takke Kampen barneparksom ligger i Kampenparkenfor at de den siste tidenhar latt porten stå åpen på ettermiddagenog i helgene slik atandre barn også kan leke her.Hilsen Cecilie, småbarnsmorKanxpenposten bar uært i kontaktmed Traf.kkgruppa, som sier følgende:De harfullforståelsefor atdette er et problem, men det erikke deres arbeidsområde å fåsa.tt opp gierder, De jobber medsaker som bar med selue traf.kkenå gjøre, som for eksempel å fålaget trafikkdumper og innsneuringer,fotgjengerouerganger ogandre midler som kan bindrebilene i å kjøre fort. Parker oggierder er det Parkuesenet som tarseg au , og bua sier nå de i sakensønledning? De er beller ikke i motgierde. De bar en sysselsettingsgruppesom til enhuer tid diskutererI'ignende saker, og gjerderforå sikre barns lek mangler fleresteder i Oslo. Det beste en kangiøre i denne søken, er å sendeen skrifieig benuendelse direktetil Park og Idrettsuesenet u/ PerØyen, Kingosgt.l7, 0457 Oslo. Ensøknød uil bli seriøst uurdert.Red.Kampen-bare idyll?Vi er mange som trives her påKampen. Alle som hører at vi borpå Kampen sier at vi virkelig borpå et idyllisk sted her i Oslo..Stille og rolig på Kampen,., sierde. Og det er nok sant for mangeav beboerne her. Men ikke foross! Vi bor antagelig på Kampensmest populære hjørne. Da snakkervi om hjørnet Sørumsgata/-Bøgata ved videokiosken. Det ernesten utrolig hvor mye enkelteav Kampens unge menn mårøpeav mangel på vanlig folkeskikkog trafikkkultur. Her er det"action, til alle døgnets tider. }J:øyroping, tuting, rusing av motorer,ballspill m.m.

Vi har full forståelse for at ungdommenmå ha et sted å være.hvor de blant annet kan få utløpfor indre aggresjoner og frustrasjoner.Men hjørnet ved ved kioskener neppe det beste stedet.Finnes det ikke nok av idrettsforeningerher i nærheten?Det er forstemmende å oppdageat 1, 1,/2 års forsøk på godsnakkog vennlige henstillinger ikkeblir forstått av de såvidt voksneunge menn det her er snakk om.Det er ikke særlig idyllisk å stadigmåtte forholde seg til støy ogeksos. Og det på det .stille ogidylliske' Kampen. Vi får barehåpe at de som påfører nærmiljøetså mye forurensing i formav støy og eksos, snart tar fornuftenfangen, oppfører seg litt meri samsvar med deres alder. ogviser hensyn. Heldigvis vtgiØrikke denne begrensede gjengmajoriteten av Kampens beboere,derfor er også Kampen idyll,stort sett!Vi får håpe at alle som kan bidratil å bedre forholdene her påhjørnet, gjør noe nå. Går du forbien bil på tomgang, forlang at denblir stanset! Henvis ballspill tilder det hører hjemme, nemlig påbanene det er nok av i distriktether. Minn de voksne "herrer" påtrafikkreglene, såsom parkeringpåhiørner og fortau, unødvendigtuting og hindrende parkering iveibanen.Dette er selvfølgelig ikke skrevetfor å være grinete, men for å fånoen til å forstå ^thjørnet Sørumsgata/Bøgataikke lengre er etlagerskur, men at det nå faktiskbor mennesker her som forsøkerå leve et normalt familieliv.Hilsen beboerne au borettsløgetNittedalsgata 1-9 u/ borettslagslederRagnb ild BjørnsuikENGLEBARNAOG DERES ÅIREITE DYRau englebarnetHelt til nå,har jeg trodd alt snakketom å lage "barnas bondegård"på Kampen var en dårligspøk. Men, det er visst ikke det.Til nå har jegvært lykkelig i minbarnetro på byen som et bra stedå vokse opp.Jeg har vært stoltover min urbane opprinnelse -helt til noen 68ere, som kanskjeikke fikk realisert sin drøm omsmåbruk med katt og kaniner,bestemte seg for å leve ut drømmengjennom egne unger?Hva er dette for noe? Er det bonderomantikkeller et skjult innleggfra .Kampen mot EF, - etforsøk på å fortelle oss urbaneKampianere om verneverdien tilden norske bondestand.Nei, det er kanskje den godetanke om at englebarna blir endasnillere i nærkontakt med livetpå landet. Og dessuten: Hvis vifår ansvaret for vår egen kanin,er sjansen stor for at vi barnutvikler oss (i lærerspråk): Til.gangs menneske'. Særlig viktiger dette i disse ulvetider, hvormangel på kontakt med dyr, medfar og en skole overfylt av morsfigurer,må kompenseres.Sånn sett kan en kosekanin medmasse myk pels veie opp formange mangler i mitt urbanebarneliv. Samfunnet og marnmahar rydeligvis forstått at jegtrenger et pelsdyr, men at jegikke klarer å ta ansvaret for enhund, (selv om jeg nesten gråtmeg til en da jeg sverget på å taansvaret helt alene). Hunder passerjo ikke i byen - heller. I detteperspektivet, blir en kaninfarmliksom en slags mellomting mellomen vanskjøttet hund og detgjengrodde akvariet mitt.Ut fra et Økonomisk synspunkthadde det kanskje vært billigerefor samfunnet å gi alle barn påKampen ansvar for sitt eget akvarium,men det hadde jo ikke værtså synlig da. Akvarieløsningen ervel dessuten litt for urban selvom den, på samme måte somkaninfarmen, vil kunne øke forståelsenfor bøndene (i oppdrettsnæringa).Kaniner, særlig ipraksis, er nok også et bedreutgangspunkt for riktige leker ogærlig seksualopplysning.Når alt kommer til alt, er jeg gladfor at noen gir oss en bondegård- særlig hvis det blir hester der.Anningstider:Hverdager. 15 - 21LØtdager:.15 - 22SØndager. 12 - 21BØgata 25cvllGfe larsTll.22 67 77 48VETKOMAAEN!

FlurdalsgataTEKST OG FOTO: ROBERT LORANGEHURDATSGATA, t(AM-PENS FøRSTE HIUøGATEHurdalsgata er en liten gatestubbmellom Normannsgata og Hølandsgata.Den har sin opprinnelsefn før byutvidelsen i1878. Langs g ta ligger det Flereeldre småhus hvor det bor bådeenslige og familier med barn.Noen av husene har så små tomterat de helt eller delvis manglerutearealer. Med adresse til gataligger Hurdalsgata barnehagemed plass til rundt 25 barn.Den tekniske standard i Hurdalsgataer nokså mangelfull, selvom den er i kommunal eie. Gatahar ingen viktig rolle i trafikksystemetpå Kampen. Man kangodt si at den i prinsippet er enprivat avkjørsel for de som border.EN GOD IDE TAR FORMDet hele begynte for snart ett årsiden. Som plankonsulent forbydelen fikk jeg gjennom samtalermed beboere langs gata forståelsefor at forfallet i gata ogmangelen på utearealer var et såstort problem at de av den grunnvurderte flytting fra Kampen.I Indre Oslo er boligforholdeneog nærmiljøene mange stederslik at barnefamilier flytter. Detteer etter mitt skjønn svært viktig ågjøre noe med, også når det gjelderfolk i små idylliske trehus påKampen. Bydelen er ikke tjentmed en slik uwikling. Det er viktigå holde på og sørge for atogså barnefamiliene trives. Forbeboerne i Hurdalsgata så jegmuligheten av åfi til et miljøforbedringsprosjekti gata, så hervar det bare å sette igang.MIUøBYEN GAMLE OSrOBydel Gamle Oslo fikk fra mai1991 status som miljøby. I denanledning ble det åpnet for åsøke statlige midler til å utviklenærmiljøprosjekter som skulle gimidlertidige arbeidsplasser.Dette søkte bydelen om både forhøsten 1991., 1.992 og 1993 medstor uttelling. Det ble også søktom tilskudd fra miljøverndepartementettil å opparbeideHurdalsgata til miljøgate. Detteble godkjent allerede høsten1992 og gitt en delfinansiering.Forberedende arbeider ble såsatt i gang.Det ble holdt flere samarbeidsmøtermed beboere og eierelangs gata. Her ble ønsker ogbehov diskutert og avklaret. Såble det laget skisser og forslag tilforenklet reguleringsplan forg t^. Planen ble sendt ut påhøring våren L993, og innkomnebemerkninger skal nå gjennomgåsog løses.Det står så igjen å få reguleringsplanenferdig behandlet i Plan ogbygningsetaten. Videre må detlages en drifts- og vedlikeholdsavtalemellom huseierne langsgat^ og Oslo Veivesen. Paralleltblir opparbeidelsesplanen detaljutarbeidetog beskrevet. På dettegrunnlaget skal det før sommerensøkes om gjenværendesluttfinansiering med byfornyelsestilskuddfra Husbanken. Iskrivende stund anses det realistiskå få gjennomført prosjektet iløpet av høsten 1993.SKISSE TIt LøSNINGVedlagte planskisse viser hvorledesHurdalsgata tenkes opparbeidet.Den skal stenges forgjennomkjøring, men nødvendiginnkjøring til eiendommene skaltillates. Man må f.eks kunnekjøre fram til barnehagen. Heleg t^ skal behandles og opparbeidessom et privat fellesareal,med ulike overflater, beplantningnoen steder. m.m.

Det er også ønskelig med et parsittebenker, og det satses på ensartetgatebelysning av gammeltype. Inngjerdete søppelcontainerei hver ende av gata ikombinasjon med varmkompostbingerfor organisk søppel. Detskal videre sikres plass til 4 bilplasserfor de som bor her. Noenav gjerdene mot gata bør detogså gjøres noe med, f.eks. flyttingav et par av dem litt ut i gata.Det er også mulig for andre å forsøkei fi til miljøgater. I regi avmiljøbyen Gamle Oslo er detmeningen å gjennomføre minsten miljøgate.hvert år fram til år2000.T EAN FoRKk{rtru4E R-1-|-[ Asqct O goskcr[":] PoilcnrtgspltsS23)Tannlegekontor1a8 T{Pa I}'alnpenModerne allmenpraksis 0800 - 2000 (1000 - L400>Tannlegevakt - hele døgnet - alle dagenNy" pasienter mott€ls.Du får prisoverslag før behandlingen startenNy" pasienter som melder seg fra i d"g og ut joli får gratisundersøkelse!TAI\NLEGE GEIR OVE NORUMBøgata 17Tel: 22 67 08 90 eller 051 43 470

Fotograf Anne Lise Flavik:Gt DIN SI(|ERV TIL SLUM-BARN I CALCUTTAulAY WELFARE SOCTETY LtG-GER I SLUI'll'lEN I CALGUTTA,INDIA, OG DRIVES AV CHANDANAGHATATG 4r ÅR GAlrtMEL. HUN ERGIFT lrlED SANfEB' OG FAREN HEN-NES VAR TNDTSK MTSfONÆR. SELVDREV HUN TO BLOMSTRENDE FIR.}IAER OG FREMSTOD SODI EN DRIF-TIG, VELLYKKET FORRETNINGS.KVINNE. NÅ BOR HUN I SLUMMENOG TAR SEG AV 4l ITIENNESKER.HUSET HENNES ER ET HIEM FORFORELDRELøSE, HANDIKAPPEDEOG ENSLIGE l'løDRE. BARE I SEN-GEN HENNES BOR DET TO NYFØD.TE, PLUSS EN PÅ ET HALVT ÅR,NOI'IIDA PÅ TRETTEN, SøNNENHENNES IOREL OG HENNE SELV.nne Lise Flavik besøkteChandana tidligere iår. Hun beskriver møtetmed dette hjemmet slik:- Barn, geiter kyllinger, hunder;mødre overalt. Et hus klemt innimellomalle de andre husene ibusteen, som slummen kalles heri Calcutta. Jeg er imponert overhvor liten plass så mange menneskerog dyr trenger. Alt her erskittent. De vasker hele tiden.Men hvordan kan noe bli rentmed så forurenset vann, og medall den skitten ungene drar medseg inn fra gata. Og alle de millionerfluene som finnes. Kloakkenflyter fritt i renner utenfordøra. Store søplehauger, kuer,møkkete og lusete unger, skabbetehunder og mødre som står idøråpningene.- Kjøkkenet er i hjørnet, bare femkvadratmeter. Det kokes på åpenflamme og med €n primus. Allmat lages på gulvet, og alle varerkjøpes ferske, de har ingen kjølemuligheter.Vegg i vegg medkjøkkenkroken er doene, barehull i gulvet.- Ysha. kvinnen i nabohuset harsyfilis, det har hun hatt i lang tid.Hun har to barn, en på ni år ogen på noen måneder. Barna erogså smittet av syfilis. Ysha erfull av sår, og er ganske gal. Liggermed en stor del av landsbyensmenn; de kommer og harseg når det passer.Flesteparten her vet ingentingom sykdommer og smittefaren.Heller ikke mye om hygiene ogkosthold. Ysha drepte det yngstebarnet sitt den samme dagensom Chandana hadde ordnetsykehusplass til henne. Hundunket hodet tilstrekkelig nokganger i gulvet til barnet døde.Hjelpen kom dessverre for sentdenne gangen.- To ganger i uka besøker homøopatenbarnehjemmet, han harpraktisert i slummen i L5 år og ergodt kjent med alle. Det er billigereå bruke homøopat enn enskolemedisiner. Det stir lang køhele dagen og sykdommene gårigjen. De vanligste er skabb, lus,syfilis og gonor6. Brystkreft,generell feber, malaria, tyfus.Forkjølelse og hoste fra forurensningen,samt hodepine ogmigrene. Underernæring er etstort problem, Sopp på tungasom vitner om mangel på vitaminer,er helt vanlig.Anne Lise leser stikkord fra to avbarnas journal:- Fornavn: Mina. Etternavn: Ghatak.Alder: 6 år. Fars navn:Ukjent. Mors navn: Ukjent. Navnpi søstre og brødre: Ukjent.Hendelse: Lagt mellom jernbaneskinnenefor å bli drept, to dagergammel. Funnet av en forbipasserende,er i dag i barneskolen,og elsker å leke.- Fornavn: Mona. Alder 3 år.Hendelse: Moren prøvde å drepehenne ved å helle kokende te iansiktet hennes sarnme dag somhun ble født. Smittet av tuberkuloseda hun kom til hjemmet. Får

ehandling, og er nå mye bedre.Vokser seg sunn.- Jeg ble kastet inn i et virvar, oghadde opprinnelig tenkt å væreet par timer. Jeg bodde her i touker, forteller Anne Lise.- Jeg ble mentalt sliten av Calcutta,hadde ikke ventet å få zlledisse opplevelsene i løpet av såkort tid. Chandana har fått etstykke land i gave, det ligger utepå landsbygda, ute av slummen.Her kan det bygges skole og barnehjem,de kan dyrke sin egenmat. holde dvr. Chandanatrenger penger til prosjelcet,250.000 norske kroner. Denneoppgaven tok jeg med hjem tilNorge.Anne Lise samlet gode venner iStøttekomiteen for Sujay Calcutta,fotografkollega MortenLøberg, interiørarkitekt og eierav Smuget Eva Mellquist, direktørClaus Krohn, samt KampensChristian Christensen og HassaHorn. Komiteen har med støttefra Gerh Ludvigsen A/S laget enfotoserie på fire bilder medmotiv fra India. Disse selges for150 kroner srykket, signert ognurnmerert i et opplag på 500hver, til inntekt for Chandanasnye hjem.- Pengene går uavkortet til prosjektet,sier Anne Lise. - Vi haringen utgifter til administrasjonher hjemme. Alt er basert på frivillig innsats, og støtte fra firmaerog enkeltpersoner. Advokat ogregistrert revisor Gunnar Kjendliekontrollerer at de innsamledemidlene brukes i henhold til formålet.Startskuddet for innsamlingsaksjonengikk søndag 13. juni påSmuget. Her ble det servert smakebiterfra det indiske kjøkken,mens den indiske danserinnenTaru opptrådte. Anne Lise holdtselv et lysbildekåseri fra Calcuttaog barnehjemmet i Slummen.Steinar Albrigtsen og TomPacheco avsluttet programmetmed to viser om gatebarn,"They-re all Human", og "Beachesof Rio".ampenposten oppfordrersine lesere til åkjøpe fotografier ogstøtte Sujay Welfare Society.-if * -tqk+Ta kontakt med Støttekomiteenved enkeltmedlemmene i den,eller skriv direkte til Sujay VelfareProsject, c/o Amnesty Internationalgruppe 77, Postboks 44Kjelsås, 041.1 Oslo, postgirokonto0825 01. 25347.b.b.77o/5Ps TA€tt4 O/'udu?ø

Rodeløkka rundtV,fDen gamle Gaård som nu forsvlnder.Rodeløkka Grand KafeKampens aldri hvilende, ogantagelig helt uuttømmeligeHistorielag, arrangefte for entid siden vandring på Rodeløkka.Og som ved alle arrangementeri deres regi, haddede snust opp interessante omvisere.To lommekiente "gutter,ved navn Magnar Johansenog Trond Johansen tokoss med rundt i Rodeløkkasgatæ, smug og bakgårder.En av de første boplasser enkjenner til i Oslo-området lå påRodeløkka. Utgravninger like før1. verdenskrig, tidfestet funnet til4-5000 ir før Kr. (Nøswedtkulturen).Rodeløkka er en bydelsom på mange måter minner omKampen, med sin lave trehusbebyggelsefra godt før århundreskiftet,og som i likhetmed Kampen ble reddet frasanering på 7O-tallet. Forskjellenligger i ar RodelØkka ble reddetav sine egne, mens Kampen istøre grad ble reddet av innflyttere.Rodeløkka har i flere omgangervært planlagt sanert, første gang i1932. | 30-åra ble rader avkjempemurblokker bygget påden nordlige delen av gamleRodeløkka, og fra da av ble trehusbebyggelsensett på som et.tilbakeliggende, strøk; rønnebebyggelse.Ordentlige hus skullevære av mur og ikke av tre,Beboerne organiserte seg i 2beboerforeninger for å sloss motsaneringsplanene. (De samarbeidet!)Aksjonsutvalger for grunneierne(1970) og Rodeløkka leieboerfoening(1971), denne sisteg ut egen avis, organisertedemonstrasjoner, lagde dugnaderpå hus og tomter, holdt sroremøter med politikerne og festkveldermed dans.I7974 aksjonerte beboerne, medstøtte fra andre eldre bydeler iOslo, bl.a. fra Kampen , og i 1975vedtok Oslo Bystyre at mestepaften^vRodeløkka skullebevares og rehabiliteres. Resultateter en levende bydel hvorfolk trives i sin sjarmerende oguensartede bebyggelse, det erdessuten et verdifullt dokumentom forgangen tid.Vi startet på Rodes Plass og rusletmot Freia Sjokoladefabrikk, somi slutten av 1880-årene startetsom en liten bedrift med 4ansatte. Verksgata 40, RodeløkkaGrand Kaf6, måtte rives for å giplass til storbedriften Freia.

GøIcbory4gatu 2[J r.rtrcler okkLrpr.tsjorrert i I975Huset l:i der hvor hvor Frciasflotte parkanlegg ligger i dag.For Rodclokka har opp gjennomtidcne htrset mang en bedrift oghandverker. Pa slrrttcn uv 60-tallet var det (r0 igjen. Bl. a. vardet fjærfabrikk, rullegarclinfabrikk,tre skofabrikk, s?rpcfabrikk,bånd- og lisscf:rbrikk.trykkeri. blikkenslager. rørlcggcr.brenselsentral, dekklager, kjemiskrenseri. bilverksted, skraphandler,møbelsnekke r o.gmodellskipsbygger, smcd, f.'^lcmaker,rosemaler, kaf'fbbrcnneri.systue, hakeri og mangc snlabutikker.Magnar og Trond varfi'a f-ørskolealder storøydc mcdhjelperei bedriftene. Da vanketdet bade småØrer. lckegjenstanderog tØrre kaker.Midweis i Cøteborggat:r stoppervi ved tomta til fjærfabrikkensom brant ned fbr tre år siden,noe som var ganske dramatiskfor trehusbeboerne omkring. Ogskrått over gaten, i nummer 28,okkuperte boligsøkende (nredstøtte fra Rodeløkka leieboer-fbrening) et hus i 1975. i ck'nhensikt a fbrhindrc l-rranner ogfirrfall.Men husokkupantenc blc kastctut ()g garcten rcvet forcli cletskrrllc hygges nytt. lngcn etlrt ikomnttrnen utcnont Rr:lnnvcscnetstØttct ungdommene. Vi sa atdet i clag fiemdeles var en brakktomt og stygg parkcringsl>lass.som clet ble i 1976. Fr>ravrig blcArnc Skc>uens "GategLlttcr" innspiltiCøtcborggata.En litcn gangvei førcr r>ss over tilFjellgata. Navnet filrtcller ()ss ather er det bratt! Det var en yndctakebakke da gutt:t var snl:r ogtrafikken litt mindre, mcn littflaks har nok og.sa vært tilstcdc,for historien forteller ogs:i atsøppe lbilcn sne ia bakrc delavrattkjelken til Magnar. Fjellgatanunlrner 4 var torØvrig det førstehuset som ble pusset opp l)adugnadog det varleieboerforeningen som sto b:lk.Vi svinger nedover Solhauggatasom også har det typisk akehakkeuktigc()vcr scg. Hcr cr cnhr:r'lig blanrling er' "fc'lgensk" r'

Han tilliørcr dc glemtc arbeidcrdiktcrnefr:r dette århtrndredet.sonr hr:ntt:t inspir:rsjon til dikt ogfortcllinge r fra de clarlige kårarbeiclernc lcvclc i. Og Magnarjohanscn var ikke snaLrerc enn athan pa stac:ndc: ft dcklantcrtc ctav hans dikt "xrig pa kniven m

Vi hielper degmed qlt innen grqfisketienester!*Ring oss!Vi holdertil idittnærmiliø!fiblllllll wMnutrntatilKAMP=* oJli=KesBoks 2flXi Tqten - OdB OsloTeh'fon: A267 |041gFax:,?121917æ

Nær fortid i Kolstadgata... ..t : . q! .ø ' ''a'i! ! .. , 1ij :'.'' fj,,*,T;#*&iÅ:':';i*--:s@b$øf4jr,@ &/4.:M)iNr;&.?iM@,.4k!!i!&/4'!'W)'r.i?fu!.jj.r-.r.A # "'.;.4i :--. - ø ÆMangler du et sausenebb til detgamle middagsserviset ditt? Ellerkanskje du bare vil smykke stuamed noe gammelt og stemningsskapende?Bruktbutikker er stedet.Kampenposten har besøktVillys Brukt i Kolstadgata, en avbruktbutikkene i vår bvdel.Du kommer rett inn i ei nær fortidmed en gang du setter foteninnafor døra. Ukeblader medspalten .Vi forlovede" fra femtiåra,salonger fra 1920, pussigelamper og familiebilder. Men dufinner ikke portrettet til tanta di. -Vi tar ut familiebilder av nyeredato, sier Villy Olsen, som viserrundt i det 250 kvadratmeterstore lokalet. Det var han somstartet bruktbutikken, nå har hanoverlatt driften til sønnen Per.SKRAPHANDLER-Jeg begynte egentlig som skraphandler.Dem er det ikke mangeigjen av i byen nå, humrer V:llyOlsen. I 1,970 åpnet han \ØillysBrukt i Schweigaards gate, menfor to år siden flyttet butikken tilKolstadgata.-Det ble ettterhvert vanskeligmed parkering i Schweigaardsgate,sier Olsen, men det verstevar at vi fikk ødelagt nokså myemøbler opp gjennom åra. Taketv^r av bølgeblikk, og slett ikkelike tett over alt.r(øPER HELE BOBrukthandleren kjøper og henterhele bo både i Oslo og rundt omi landet, og bruktbutikken inneholderalt du trenger for å utstyreet hjem. Også hvitevarer.-Kom$rrer og den slags sjekkervi på stedet. Det må jo holde rrrerenn L4 dager. Er du uheldig ogkomfyren ryker uka etter at duhar kjøpt den, gjør vi om handelen,sier \Øilly Olsen. ?Han legger til at spesielt ungdomer flinke ti| å kiøpe brukt, ellerskommer mange innom forkikke etter deler til serviser.SKIKKELIG HÅNDVERK-De kunne sine ting i gamledager, sier rVilly Olsen og viserfram et flott soveromsmøblementfra 1880 i flammebjerk. Dobbeltsengermed utskårne hodegjerder,nattbord med marmorplaterog et flott toalettbord medspeil utgjør møblementet.Ellers lar vi blikket falle på enforseggjort salonggruppe, somviser seg å væ.re fra tida rundt1915. Og har du behov formusikk når du sitter i den finesofaen og skuer ditt "nye' hjem,lar også det seg ordne. I bruktbutikkenkan du få et komplettstereo-anlegg for rundt 7.200kroner.Vi sier ikke mer, men bringer detgjerne videre'Mona lørsen^

MiddelalderfestivaliwtiliøbyenGamle Oslo!Kjempesuksess! Det blir mildtsagt karakteristikken på premierenpå noe som bare skal vokseog blomstre i årene framovcr.Gamlebyens Middelalderspillgikk av stabelen lørdag 26. juni,og det nred en publikurnsoppslutningsom anslås tilbortimr>t 2000 mennesker i alt.I)et er vanskelig å telle så mangemennesker, og spesielt når debeveger seg. hvilket de gjordehele tiden. Og i bevegelse var vi.fra Ruinparken til Saxegaardcn.til Oslo Hospital og til Sørenga.Middelalderskuespillet haddelagt handlingen omkring dctberømte Pavebrevet fra 1291.Dette ble skrevet i fbrbindelsemed langvarige stridighetermcllom dominikaner- og fransiskanerordeneni Oslo.Det "vandrende skuespillet" varet gigantprosjckt, beståendc avskuespillere, publikum oghorder av statister. Mange,deriblant fra Kampen Historicl:rg,i tidsriktige drakter. Bifokalebriller og sprakendc walkietalkierhos funksionærene, vardet eneste som røpet at dette varir 1.993, ikke 1291. At .pavcnssendebud" delvis ble overdøvetav Ljabrutrikken under sinutendørs fredstale, får vi tåle!med 3-4 ganger så mangefornøyde "vandrere"!F.t brtrdefølge bestaende AVHernrgen og hans l>rud Euf'erniaav Arnstein, i ført den ticlens kh'ro5; sittende høyt til hest, og meclmiddelalderensemblet KalenclaMaya i spissen, er eksotisk fi)rbådc mt>derne nordmenn oqtilreisende.Eksotisk var forsavidt ogsaAlbert Nordengen som "paveligsendcbucl,. veisjef l)iørgztn g,riksantikvar Lunde i clittcl iristoriskegevanter, fbr ikke a sn:rkkeom CC som dominikanermunk -clen mannen har alclri v:rft i bcitfcrr yrkeskarriercr.Hvor k:rrisntatiske rniljrtministerTr>rbjørn Ilerntsen ogbyrad Rune (le rh:rrdsen cr.stridcs fblket om. rrrcn Nliljobyen(larnle Oslo ble ihvertfZrll beholri.r;og firrrnelt iipnet. nrecl sterkek>vnadcr om midlcr og støttc til1>rosjektet, sonr f'ørst na virkcligbegynner a mlle (behørig on'rtalti Kampenp()stcn. og mer vilkomme). Viderc apnet veisicfencn ny gangbro ovcr til nrincnectter Mariakirken pa Sørenga.som slik nå cr tettcre knvttet tilstrclket. og letterc tilgjengelig forclss alle.Herfra sta rtet ogsu flerevandlinger''olnvisningcr ut()\'eretterrnidclagen, uncler F.rik Schiasledelsc. Her la ogsa "nrarkcclsplassen".hvor lok:rlc krcfter.samt Schr,vcig:raldsgatas "\,cnltskapsg:rte".tlygc'kry AllC. tirrcclr