Spenningsnytt februar 11.pdf

More documents

Recommendations

Info

Psykomotorisk fysioterapi i «Omsorg» av Borghild Viem Det nordiske tidsskriftet Omsorg har tatt for seg «Pusten» som tema i nr 4 / 2010. Omsorg er et tidsskrift for palliativ medisin, utgitt av Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Overlege SteinHusebø er ansvarlig redaktør. Han sier i sin leder «Vi håper at dette nummeret av Omsorg kan være med å kaste lys over noen av utfordringene i møte med pasienter med pusteproblemer». Og gledelig for oss alle: den første artikkelens tittel er «Pust og funksjon - et innblikk i psykomotorisk fysioterapi». Skrevet av Eline Thornquist. Fire sider har hun fått tildelt for å redegjøre for hva psykomtorisk fysioterapi er, tydeliggjøre sammenheng mellom tenkning og kliniske tilnærmingsmåter og si noe om utfordringer i møte med alvorlig syke mennesker i livets siste fase ut fra et psykomotorisk ståsted. Ingen lett oppgave tenkte jeg, da jeg leste i sammendraget at dette var artikkelens innhold. Men hun har klart det svært godt, Eline klarer som alltid når hun skriver å gjøre stoffet praksisnært og presist. De andre artiklene i samme nummer har titler som følger: «Behandling av dyspné i terminal fase hos kreftpasienter», «Ett enda andedrag - en kulturanalys av andetaget som metafor och som upplevelse», Respiratorbehandling til pasienter med motor neuron disease - hvad har betydning for pasientens til -eller 20 Spenningsnytt nr.1, februar 2011 AKTUELT fravalg», «Omsorg og pleje til pasienter med åndenød», «Avslutning av respiratorbehandling - kan vi forbedre praksis», «Pust og ånd» og «Hjemmerespirator og pustesvikt». Mange viktige tema, men det var altså Eline Thornquists artikkel som ble presentert fremst! Ofte har jeg inntrykk av at fysioterapi stadig plasseres som et vedheng aller bakerst. For oss i faggruppen er det jo innlysende at psykomotorisk fysioterapi hører hjemme i et temanummer om pusten, men vi vet jo at det ikke er like selvfølgelig for andre yrkesgrupper. Jeg var nysgjerrig på hva som var bakgrunn for at Thornquist ble spurt om å skrive denne artikkelen, og forhørte meg med henne. Men hun visste ikke, det hadde ikke vært noen kontakt eller samarbeid i forkant. Så kanskje begynner vi å bli mer synlig enn vi tror? I alle fall har Eline Thornquists arbeid gjennom mange år med å sette ord på faget vårt, nådd frem til redaktøren i «Omsorg». Og artikkelen skiller seg klart ut fra de andre når det gjelder forståelse for at pusten aldri kan ses adskilt fra personen som puster, med de følelser og fysiske forutsetninger som er til stede der og da. Fornøyelig lesning, og fint å se faget vårt presentert i en slik sammenheng. Foto: Vebjørn Karlsen
BOKTIPS Anette Holmgren: Terapifortellinger - narrativ terapi i praksis Tapir Akademisk forlag, Trondheim 2010 ISBN 978-82-519-2458-0 253 sider kr 340,- En dag jeg vandra rundt på biblioteket på leting etter en god roman for helga, kom jeg over denne boka. Da jeg var midt oppe i en fase intenst opptatt av fortellinger, gikk tittelen rett inn. Undertittelen pirra leselysten ytterligere: narrativ terapi i praksis. Narrativ terapi har interessert meg helt siden jeg ble introdusert for det gjennnom den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid. En nærmere titt på boka opplyste meg om at forfatteren i tillegg arbeidet med ungdom, og boka ble lånt og lest med stor interesse. Jeg anbefaler den virkelig til spesielt deg som arbeider med ungdom. Det veksles mellom teori og praktiske eksempler på samtaler med ungdom. Forfatteren deler sine refleksjoner og grunnlaget for de valg hun gjør underveis i samtalene, og deler også mange praktiske erfaringer hun har gjort i møte med ungdommer. Boka er lett å lese, og ga meg mange ting å tygge videre på, som jeg har tatt med meg inn i møte med mine ungdommer. For mer informasjon om forfatteren, se http://www.anetteholmgren.dk Her er noen sitat, for å gi deg lyst til å lese: «Forfattere er ofte tilbakeholdne med å forklare handlingene til karakteren sine, på samme måte som kunstnere er tilbakeholdne med å forklare kunstens "årsak". De vet at veien dit er kronglete og mangslunken. Tilvarende bør terapeuter være tilbakeholden med å avkreve sine klienter forklaringer på det kunstverket som kalles livet.» «Narrativ terapi handler ikke om å erstatte negative fortellinger med positive fortellinger, men om å utvide antall fortellinger».( Dette er noe av det samme som psykomotorisk fysioterapi er for meg: ikke å erstatte et bevegelesmønster eller en holdning med en annen, men å utvide bevegelsesreportoaret). «I denne refleksive bevegelsen vekk fra den umiddelbare opplevelsen kan man miste "kroppen" underveis. Det innebærer at man ikke lenger kjenner det man snakker om, man bare tenker det. Det er viktig at man ikke reflekterer seg lenger vekk enn at man fortsatt "kjenner" hva man snakker om. I det øyeblikket en samtale blir ren spekulasjon eller forestilling, er det terapeutens oppgave å stille spørsmål som trekker det levde liv eller kroppen tilbake i samtalen. det gjøres enklest ved å be om eksempler på det man snakker om.» «Spørsmål som skaper mye refleksjon og mulig mening, men som ikke har noen effekt på klienten annet enn som tanker, risikerer å bli utslettet av andre tanker etter kort tid. Tilsvarende vil spørsmål som bare skaper opplevelse og ikke refleksjon, være vanskelig å fastholde i hukommelsen når følelsen forsvinner.» «Poenget er at gjennom å gjøre en fortelling om en persons evner og kunnskap knyttet til for eksemple en fritidsinteresse fyldigere, kan det skapes en plattform som gjør det mulig å snakke om vanskeligere deler av personens liv. Beskrivelser av evner og ferdigheter er altså minst like verdifulle terapeutisk arbeid som beskrivelsen av problemer». «I forsøket på å leve opp til normene, holder vi øye med oss selv og hverandre. det er altså ikke lenger noen maktperson som holder øye med oss. I den moderne maktformen er hvert enkelt menneske sitt eget politi; hver enkelt holder øye med seg selv og måler seg opp mot standardene man setter for seg selv og andre. Samtidig blir vi holdt øye med av andre, på samme måte som de blir holdt øye med av oss. Ved å delta i normative bedømmelser av oss selv og andre, holder vi oppsyn med eget og andres liv, og vi er derfor dypt involvert i mekanismene for sosial kontroll som er karakteristiske for den moderne makten.» «Ettersom det å mislykkes i å etterleve en viss norm samtidig kan ses på som normens mislykkede forsøk på å få vedkommende til å prøve enda hardere, er det mulig å se på de handlingene en person synes uttrykker fiasko, som motstandshandlinger mot normene». Borghild Viem Spenningsnytt nr. 1, februar 2011 21
Page 1 and 2: Spenningsnytt Medlemsblad for NFF´
Page 3 and 4: Kjære leser Dette nummeret av Spen
Page 5 and 6: Nytt fra styret Siden forrige Spenn
Page 7 and 8: Kriterier for tildeling av støtte
Page 9 and 10: Fredag 25.mars 9.00 Morgenstund - a
Page 11 and 12: hvilket nivå i helsetjenesten fysi
Page 13 and 14: nervesystemet; kvalme, svimmelhet,
Page 15 and 16: Fra nøkler til Nepper Ingar: Jeg h
Page 17 and 18: sen, fotfestet, pusten. Hjelpe dem
Page 19: Å stå på noens skuldre av Borghi
Page 23 and 24: drive eksplisitt arbeidsrettet reha
Page 25 and 26: Vurdert en tur til Amsterdam i juni
Page 27 and 28: ANNONSER Hvem har lyst på en tur t
Page 29 and 30: BISLETT PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI i
Page 31 and 32: «Tell me a story, Pew. What kind o

Spenningsnytt februar 11.pdf

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?