Spenningsnytt februar 11.pdf

for ulike studier, spesielt interessant var at ”mestringskatten”,
et opplegg med 12 timer kognitiv terapi, 6 timer
opplæring og 6 timer eksponering, hadde et resultat der
60 % av barna blei bedre.
Forekomst av selvmordsatferd blant samisk
ungdom. Trenger vi kultursensitive selvmordsforebyggende
tiltak i samiske områder? Anne Silviken,
forsker, Senter for samisk helseforskning, UiT/PUT-
Karasjok, Samisk nasjonalt kompetansesenter. Etter en
innledning om Sapmi, samisk folks utbredelse, fornorskningshistorie
og flerkulturelt samkvem, gikk hun
inn på det spesifikke tema. Selvmordsraten er høyere i
Alaska og på Grønland enn i samisk befolkning. «Ung i
Nord” viste ikke signifikant forskjell mellom samer i
Norge og resten av befolkningen. Det er flest jenter som
forsøker, men flest menn/gutter dør. Hos urfolk forekommer
selvmord sjelden i eldre alder. Spesielt er det at det i
noen bygder er mange selvmord, og få i andre. Dette er
forskjellig fra norsk befolkning.
Psykisk helse hos førskolebarn. Lars Wichstrøm,
professor, NTNU. På 90-tallet økte henvisningene om
depresjon til BUP. Da arbeidet starta, var det motstand
mot diagnose på små barn. Barn utvikler seg raskt og det
er vanskelig å finne gyldige diagnoser. Diagnosene har
ikke utviklingsperspektiv. Men det viser seg at reliabilitet
og validitet er like stor som hos voksne. (eks. ADHD,
angst og depresjon). Vanlige fenomener som trass og
sjenanse blir ikke sykeliggjort. Det er snakk om grader av
disse. Han avsluttet med at diagnoser bør stilles for å
hjelpe og forebygge på lengre sikt.
Voksne
Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes, psykolog, Nasjonalt
folkehelseinstitutt. 33-36 % av lykke skyldes gener,
men det er ikke genetiske forskjeller som arves fra foreldre.
Korttidslykke er lite genpåvirket i motsetning til
langtidslykke. Det vi fokuserer på betyr alltid mye. (Dette
er lett å relatere til debattsidene tidligere i bladet). Som
avslutning fortalte hun om en inuitt-bestemor som forklarte
sitt barnebarn om dette: ”Tenk deg at du har to
ulver inni deg, som slåss. Den ene er positiv og den andre
negativ.” ”Hvem vant?” spurte barnet. ”Den du forer”,
svarte bestemor.
Kognitiv adferdsterapi mot søvnløshet. Børge
Sivertsen, forsker, Nasjonalt folkehelseinstitutt. (Se også
SØVNO, Bergen). Forskning viser at sovemedisin gir
dårligere søvn etter ett år, enn om du er uten medikament.
Derimot viser kognitiv adferdsterapi med søvnhygiene,
søvnrestriksjoner, stimuluskontroll og avslapping,
godt resultat. Spesielt gjelder dette søvnrestriksjoner.
En undersøkelse viser at psykologer kan mer om
søvnvansker enn allmennleger. Legeforeningen er i gang
med å kurse sine medlemmer. For meg er det en direkte
videreføring av denne kunnskapen at vi gjør det samme.
Ser fram til at det arrangeres kurs for vår faggruppe med
dette som tema!
”I would like to do something with music”: Effects
of resource-oriented music therapy on negative symptoms
in psychiatric patients with a low therapy motiv-
24 Spenningsnytt nr.1, februar 2011
KONFERANSER
ation. Karin Mössler, forsker, Griegakademiets senter for
musikkterapiforsking, UiB. Musikkterapi har vist god
effekt for en del pasienter med lav terapimotivasjon.
Interessant funn er at terapi 1 md. ga bedring. Litt tilbakegang
fra 1-3 md. uten terapi, for deretter å gi merkbar
bedring 9 md etterpå. (også uten videre terapi).
Interessant å høre en kasuistikk der en pasient brukte et
spesielt musikkstykke til å styrke mange aspekt hos seg
selv. Vanlige endringer ved musikkterapi, er emosjonsnivå,
motivasjon og sosialt nivå.
Framtiden
Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging,
tidlig intervensjon og behandling av depresjon
Ove K. Lintvedt, forsker, UiT. Tilgjengeligheten for
databasert hjelp er sterkt økende. Fordelen er at flere kan
søke hjelp. Slippe det stigma det kan være å søke annen
hjelp. Ulempen er at det myldrer av tilbud og det er
vanskelig å gi kvalitetskontroll. US viser at terapeutstøttet
hjelp på nett, har langt bedre effekt. Men det er ingen
”stairway to heaven” . Blue Mood er et prosjekt der de
forsker på effekt, kostnad og om det er akseptabelt. Det
er oversatt fra Australia og begynte i 2005. En tanke, sa
forskeren, er at det kan være en støtte til annen behandling.
Å vokse opp i to kulturer – ressurs eller risiko?
Brit Oppedal, forsker, Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Forskning knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere.
Generelle risiko- og beskyttelsesfaktorer og spesifikke
faktorer. Det var ingen overraskelse å høre at 56 % av de
som kom til Norge 15 år gamle, hadde mareritt og vonde
minner da de var 19. For god tilknytning var andre enn
de profesjonelle best. Dette er viktig kunnskap. Vi og
andre yrkesutøvere, føles mer usikre/utrygge enn andre
de knytter kontakt med.
Hva vil neste generasjon mødre ønske? Kontantstøtte
eller full barnehagedekning? Anne Inger
Helmen Borge, professor, UiO. Barnehagebarn i Norge
har det bra! Barnehagen kan gjøre en forskjell for barn
som har det vanskelig hjemme. Det at de fleste er hjemme
første året, gir den nødvendige tilknytning. Bekymringsfullt
er det at 50 % av barn med innvandrerbakgrunn
aldri er i barnehage. I USA og Canada er det vist
at tiltak i barnehage kan gjøre en forskjell i framtida. På
barnetrinnet er det krimforebyggende.
Rådet for psykisk helse delte ut «Forskning
nytter - prisen» 2011. Tildelt forsker ved NTNU
Thomas Jozefias.
Ettertanke
Konferansen hadde et bredt spekter og viser vel det
Arnhild Lauveng påpekte; at psykisk helse er et vidt
tema. Hvis du er interessert i mer om enkelte tema, er
det lagt ut presentasjoner på: psykiskhelse.no under:
«Fortsatt langt fra forskning til klinikk».