Utladøla kraftverk - Luster Energiverk

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 114. VERDIVURDERING OG KONSEKVENSOMFANG4.1. Biologisk mangfold og verneinteresserNaturtyper og vegetasjonUtladøla ligger i sin helhet innenfor svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1), og renner framellomboreal til sørboreal sone (jf. Moen, 1998). Vegetasjonen kan klassifiseres somblåbærskog (A4, jf. Fremstad, 1997) og småbregneskog (A5) med tresjikt av bjørk. Det erogså innslag av rogn, osp og selje, samt en kantsone av gråor langs partier av elva.Feltsjiktet består hovedsaklig av lyng (blåbær, blokkebær, røsslyng, tyttebær) og bregner(hestespreng, ormetelg, einstape, fugletelg, sauetelg). På enkelte gunstige lokaliteter i dennedre delen av tiltaks- og influensområdet vokser det også noen høystauder (f.eks.skogstorkenebb, tyrihjelm, hvitbladtistel), og bjørkeskogen er mye tettere enn lenger oppeved det planlagte inntaket. Vegetasjonstypen i den nedre delen av rørgatetraseen kanfølgelig betegnes som høystaudebjørkeskog (C2).Generelt er vegetasjonen rundt Utladøla relativt artsfattig og triviell. Området er preget avtidligere beite (sau, geit og storfe), og mye av bjørkeskogen ser ut til å være igjengroingsfasen med unge trær og åpent tresjikt. Stedvis er det ren lyngmark uten trær. Etstort ras på midten av 1990-tallet ryddet dessuten en del vegetasjon langs elveløpet.Utledalen er generelt svært rasutsatt og elva renner i dag hovedsaklig gjennom grov ur ograsmark. Mye av steinen er transportert ned elva av flomvann. Det bør bemerkes at det ikkeer registrert viktige naturtyper i nærheten av Utladøla (jf. Larsen, 2002).Tabell 2. Noen observasjoner av karplanter, lav og moser ved befaring 21.09.05.Bjørk Gullris Gråor GjøkesyreRogn Bringebær Firkantperikum SløkeSelje Hestespreng Furumose SkogsnelleOsp Saltlav Lys reinlav HengevingRøsslyng Engsyre Grå reinlav EtasjehusmoseBlåbær Smyle Markjordbær MarikåpeTyttebær Geitrams Linnea SkogstorkenebbFjellmarikåpe Sveve Ormetelg Myk kråkefotTepperot Blåklokke Stiv kråkefot SmåsmelleIslandslav Einer Sauetelg GresstjerneblomBlokkebær Gulaks Hvitbladtistel SeterfrytleSyllav Einstape Tyrihjelm SetergråurtLappvier Fugletelg TrådsivViltDet er en god bestand av hjort i områdene rundt Utladøla. Utover dette er det ikke gjortregistreringen av andre pattedyrarter, men sannsynligvis finnes det bl.a. rev og ulike arter avmårdyr, gnagere og flaggermus. Ifølge grunneiere har det også vært streifdyr av jerv (R) i detilstøtende fjellområdene. Det er ikke foretatt registreringer av fugl i tiltaks- oginfluensområdet (jf. Norsk Hekkefuglatlas), men innenfor en radius på 10 km rundt Utladølaer det registrert til sammen 76 fuglearter (Tabell 3), hvorav mange trolig også hekker inedbørfeltet til Utladøla. Blant registreringene finnes fossekall, som tidligere er observert vedLeirdøla på østsiden av fjellene mot Jostedalen, samt i Yngsdalen på vestsiden avVeitastrondvatnet. Det kan ikke utelukkes at fossekall også kan finnes hekkende langs denberørte delen av Utladøla, selv om elvas morfologi (steinur og bart fjell) og bretilsig tilsier atleveområdene trolig ikke er særlig gunstige.12.12.2006