Utladøla kraftverk - Luster Energiverk

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 17og evaluering av landskapet i undersøkelsesområdet.LANDSKAPSKOMPONENTLandskapets hovedformGeologiske formasjonerVegetasjonVann og vassdragJordbruksmarkBosetning og tekniske anleggBESKRIVELSELandskapet er variert fra det langstrakte Veitastrondvatnet til isbreer ogalpine fjelltopper lenger oppe i nedbørfeltet. Veitastrondvatnet har enhovedstruktur i N-S-retning, mens Utladøla renner i SV-retning. Landformerknyttet til fluviale prosesser og skredprosesser er markante i terrenget.Lengst opp i nedbørfeltet ligger Hestbreen, en utløper av Jostedalsbreen.Isbreer og helårsfonner i fjellsonen gir vann til flere elver og bekker somrenner nedetter bratte fjellsider ut i Veitastrondvatnet. Skogkledde lierdominerer de nedre delene av nedbørsfeltet. Utladøla renner delvis påblankskurt fjell og lengst nede i steinur og rasmark.Geologien i nedbørfeltet består i hovedsak av sure grunnfjellsbergarter.Bergartene i området kan generelt karakteriseres som metamorfisertedypbergarter dannet i mellom- til senproterozoisk eller kambrosilurisk tid(1000 - 1700 mill. år). Grunnfjellsbergartene består av grå middelskornagranitt (Lutro & Tveiten, 1996). Alderen på granitten er ca. 1006 millioner år.Bergartene er sure og generelt næringsfattige for vegetasjonen.Kvartærgeologisk sett finnes mye bart fjell i den øvre delen av nedbørfeltet,men i dalsidene ned mot Veitastrondvatnet ligger store partier medskredmateriale av variabel mektighet.Utladøla renner fra mellomboreal til sørboreal sone. Vegetasjonen består ihovedsak av bjørkeskog. Tidligere ble skogen holdt nede med beite og slått.Fortsatt er det partier uten trær, der lyngmarken dominerer. Vegetasjonenklassifiseres imidlertid som blåbærskog og småbregneskog med tresjikt avbjørk. På enkelte gunstige lokaliteter i den nedre delen av tiltaks- oginfluensområdet vokser det også noen høystauder, og bjørkeskogen er myetettere enn lenger oppe ved det planlagte inntaket. Vegetasjonstypen kanbetegnes som høystaudebjørkeskog.Vassdraget drenerer de bratte fjellsidene nedenfor Hesten og Såta. Det eringen fjellvatn eller tjern i nedbørfeltet. Hovedvassdragsområdet hører innunder Årøyvassdraget / Kyst Kaupanger-Hella (077). Elver og bekker ergenerelt et dominerende landskapselement i denne delen av landet. Pågrunn av vegetasjon og topografiske forhold er imidlertid noen av elvenerelativt kort tid i synsfeltet til de som ferdes langs veiene, mens andre er godtsynlige. Utladøla kan sees fra Fylkesveg 337 og fra vestsiden avVeitastrondvatnet. Elva er også godt synlig fra selve vatnet.Vassdragsområdet er typisk for regionen med bl.a. kort lengde i forhold tilhøydeforskjellen og med periodevis stor vannføring og lavt næringsinnhold.Vannhastigheten er generelt høy med lite tverrsnitt på elvekanalen somrenner på blankskurt fjell og i steinur.Det er ikke jordbruksareal i nedbørsfeltet. Noen småbruk er lokalisert lengernord (Veitastrond) og sør (Kvam). Inntil for et par generasjoner siden var detstølsdrift på Øvregardsstølen, rett sør for Utladøla. I dag er det kun en litenbesetning sau, samt noen hester, som går på beite i Utledalen.Det er ingen bosetning i nedbørfeltet. De største tettstedet i nærheten erVeitastrond og Kvam med veiforbindelse gjennom Fylkesveg 337. Langsvegen er det kraftlinje og telefonlinje. Like nord for Utladøla er det anlagt enskytebane.VerdivurderingLandskapet i tiltaks- og influensområdet er representativt for denne landskapsregion.Utladøla renner i bratte stryk nedetter en fjellside av vekselvis blankt fjell, skogkledte lier ogsteinur. Området preges av tynt jordsmonn, noe som gjør at vannføringen raskt stiger vednedbør. I tillegg har elva tilsig fra isbre og dermed relativt høy vannføringen gjennomsommersesongen. I øvre deler av nedbørsfeltet (utenfor tiltaks- og influensområdet) liggerJostedalsbreen nasjonalpark, en av de største gjenværende ”villmarkene” i Sør-Norge.Landskapet har middels gode opplevelseskvaliteter, med elva som sentralt element.Vassdraget er relativt fremtredende innenfor landskapsrommet på størstedelen av12.12.2006