2005/4 - Språkrådet

Futharken – vårt første alfabetKARIN FJELLHAMMER SEIMNÅR VI SKRIVER NORSK I DAG, brukervi de bokstavene som kalles latinskebokstaver. De er ordnet i en fastrekkefølge når vi presenterer dem, ogdenne faste rekken av bokstaver kallervi et alfabet. Ordet er satt sammen avnavnet på den første og den andre bokstaven(alfa, beta) i et alfabet som ereldre enn vårt latinske, nemlig det greske.De bokstavnavnene som grekernebrukte, var ord som ikke betydde noepå gresk. De var overtatt fra eldre alfabeterfor semittiske språk, der navnenepå bokstavene var vanlige ord i språket.Bokstavnavnene angir lydverdienav tegnet etter det vi kaller det akrofoneprinsippet, som går ut på at den førstelyden i navnet angir den lydverdientegnet har. Navnene på de latinske bokstavenebestår derimot bare av lydverdien(f.eks. a, e) eller av lydverdienpluss en støttevokal foran eller etter(f.eks. be, eff).I prinsippet står hver bokstav i etalfabet for en språklyd, det vi kaller etfonem, og det er vanlig å kalle allefonemiske skriftsystem for alfabetskrift.Andre steder i verden fins det skriftsystemsom ikke er alfabetiske, men somnoe forenklet kan kalles henholdsvisstavelsesskrift og ordskrift. Alfabetskriftener den mest økonomiske skriftenhvis en tenker på antall tegn en måbeherske, for det er et svært begrensetantall kontrasterende språklyder somskal til for å bygge opp samtlige ord iet språk, neppe særlig flere enn 40 pådet meste.Alfabetisk skrift er slik sett en genialoppfinnelse, og sannsynligvis er dengjort bare én gang, selv om det nå finsmange ulike alfabeter. Det antas at allei siste instans går tilbake på skriften tilsemittiske folk som bodde innerst vedMiddelhavet seinest rundt 1000 år f.Kr.Men heller ikke de skapte alfabetet sittfra intet, de hadde en lang skrifttradisjoni denne delen av verden å bygge på.Fra etruskisk til latinGrekerne overtok alfabetet fra fønikerne,som var et semittisk folkeslag.Etruskerne i Italia skal ha lært alfabetskriftav grekerne igjen, og romernelaget sitt alfabet – det latinske – etterkanskje både gresk og etruskisk forbilde.Romerne erobret store deler avEuropa, og dermed fikk det latinskespråket, og ikke minst det latinskealfabetet, stor utbredelse. Til Nordenkom romerne aldri som erobrere, hitkom det latinske alfabetet først medkristendommen og den kristne kirkeorganisasjonen.I dag er vi så vant tildenne skriften at vi knapt tenker overat det slett ikke er noen selvfølge atspråket vårt, enten det nå gjelder i dageller for tusen år siden, må skrivesmed akkurat disse skrifttegnene. Menvi bør ha klart for oss at skrifttegn og12 SPRÅKNYTT 4/2005