2005/4 - Språkrådet

først og fremst må rettes mot to domener,nemlig høyere utdanning ogforskning, og den internasjonalisertedelen av næringslivet.Høyere utdanning og forskningI dag er engelsk i ferd med å overtasom det vi kan kalle primærpubliseringsspråkfor forskning. Forskningener internasjonal, og må publiseres pået språk som hele det potensielt interesserteforskersamfunnet forstår. Detteer det lite vi kan gjøre med. Formidlingav norske forskningsresultateroverfor allmennheten foregår på denannen side for det aller meste pånorsk, for eksempel gjennom nettstedetforskning.no.Sikring av det norske fagspråket målikevel først og fremst knyttes til detspråket undervisningen foregår på. Fordet første skjer læring best på morsmålet.Det er ingen tvil om at dettegjelder for barn, og det finnes etterhvert også god dokumentasjon på atdet gjelder studenter. Derfor bør hovedprinsippetvære at begynnerundervisningskjer på norsk, og så kan engelskinnføres litt etter litt. Men undervisningpå norsk er også viktig fordiferdig uteksaminerte kandidater ikkevil ha noe språk de kan formidle sinekunnskaper videre på når de kommerut i arbeidslivet, dersom de ikke fårmed seg et norsk fagspråk. Skal kunnskapssamfunnetrealiseres, forutsetterdet at morsmålets stilling på detteområdet sikres, og ikke minst at støttentil lærebøker på norsk for høyereutdanning styrkes.Internasjonaliseringen av høyere utdanningnødvendiggjør likevel økt brukav engelsk. Det språkpolitiske hovedproblemeti høyere utdanning blirderfor å finne den rette balansen mellomnorsk og engelsk i det krysspressetde ulike miljøene opplevermellom internasjonaliseringsbehov ogbehovet for å bruke og sikre norsk. Viforeslår at det tas inn som egen bestemmelsei lov om universiteter oghøyskoler at sektoren har et ansvar forat norsk fagspråk skal utvikles og brukesinnenfor alle fagmiljøer, i tillegg tilengelsk og eventuelle andre språk.NæringslivetI selskaper som opererer internasjonalt,vil mye av kommunikasjonen interntog ekstern måtte skje på engelskeller et annet fremmedspråk. Vi kjennerikke til at engelsk i dag i omfattendegrad brukes i situasjoner der detikke er nødvendig. Men det er likevelbehov for språkpolitiske tiltak sombest mulig sikrer at en slik utviklingikke finner sted.Vi tror ikke det er mulig å lovreguleredette feltet i særlig stor grad. Mennæringslivet bør selv ta ansvar. Ogsåhos voksne tyder mye på at evnen tilrefleksjon, resonnement og kreativtenking er bedre på morsmålet. Da erdet nærliggende å tro at produkteneav denne aktiviteten også kan bli bedreom den skjer på morsmålet. Vi spørmed andre ord om det finnes en optimalbalanse mellom fremmedspråk ogmorsmål som kan ha en positiv effektpå det økonomiske resultatet for bedriften.Det er også enighet om at næringslivethar samfunnsansvar. Det er godgrunn til å vurdere om ikke sikring avmorsmål og nasjonalspråk på de områdeneder bedriftene har virksomhet,4 SPRÅKNYTT 4/2005