2005/4 - Språkrådet

språk er to forskjellige fenomener sombåde kan og bør holdes fra hverandre.Nesten tusen års forsprangDa den internasjonale kirkeorganisasjonenetablerte seg i Norge på 1000-tallet og brakte med seg sitt eget overnasjonalespråk, latin, og et eget settskrifttegn som dette språket ble skrevetmed, eksisterte det allerede et annetsett med skrifttegn her. Disse skrifttegnenekalles runer, og de hadde vært ibruk her i landet i bortimot tusen år dadet nye alfabetet kom hit. De ble ogsåbrukt ellers i Norden og på De britiskeøyer, og i den eldste tiden fins detdessuten runeskrift en del steder påkontinentet.Også runene er en alfabetisk skrift,og vi møter den første gang i det andrehundreåret av vår tidsregning, ifølgearkeologisk datering av de eldste gjenstandenemed runeinnskrift, som erløsgjenstander som våpen, smykker ogkammer. Funnene er spredt tynt utoverstore deler av Europa, med tettere konsentrasjoni det som i dag er Danmarkog Sør-Sverige. Ut fra det vi kjenner tilnå, er den eldste sikre runeinnskriftenfunnet på Fyn, og den står på en beinkamdatert til ca. 160 e.Kr. Den nesteldste står på en lansespiss fra Totenfra ca. 180 e.Kr. Etter hvert kom det ogsåruneinnskrifter på stein, og her er detNorge og Sverige som har de eldste.SPRÅKNYTT 4/2005Eldre og yngre futharkDenne eldste runeskriften regnes somfellesgermansk. Men på kontinentet serdet ut til at den forsvinner etter hvertsom kristendommen kommer meddet latinske alfabetet. På den andresiden av Den engelske kanal og i Nordeneksisterte de to skriftsystemenevidere side om side i lang tid. I Norgegikk antakelig runene av bruk som utbredtog levende skriftsystem før reformasjonen,men det er vanskelig åtidfeste det nøyaktig. De såkalt etterreformatoriskeruneinnskriftene i en delnorske bygder representerer neppekontinuitet fra middelalderen. De ersannsynligvis kommet i omløp igjenvia runer i trykte bøker.Det har vært en del diskusjon omhvilket middelhavsalfabet som kan havært forbildet for runene, og hvilkenfolkegruppe som skal få æren av å halagd runeskriften. De fleste runeforskeremener nå at det latinske alfabetetstod modell. Den eller de som konstruerteruneskriften, har vært germaneresom kjente Romerrikets språk ogskrift, men som ønsket et eget alfabetfor sitt språk. Hvorfor de ikke nøydeseg med bare å overta det latinske alfabetet,vet vi ikke, og vi vet heller ikkehvem de var, og hvor de bodde. Mendet ser ut til at det var et poeng å markereseg som annerledes, for ikke bareer skrifttegnene litt forskjellige fra delatinske, men også rekkefølgen de presenteresi, avviker sterkt fra rekkefølgeni alle andre alfabeter. Det latinskeog det etruskiske alfabetet hadde overtattrekkefølgen i det greske, som varovertatt fra det fønikiske alfabetet.Andre avleggere av det greske alfabetet,f.eks. det kyrilliske, overtok den greskebokstavrekkefølgen. Men de runeinnskriftenesom bare lister opp alle skrifttegnenei dette skriftsystemet, viser enhelt annen rekkefølge. Den ser mednoen små variasjoner slik ut i normaliserteruner og deretter skrev-et om(translitterert) til latinske bokstaver:13