2005/4 - Språkrådet

forstått og for å forstå, nemlig språket,ikke blir høyere prioritert i samfunnet.Et eksempel er at kvalitetssikring avspråket i teksting har lav eller ingenprioritering.Stor tekstmasseI boken Skrifta på skjermen. Korleis skjerteksting av fjernsynsfilm? skriver Språkrådetsdirektør Sylfest Lomheim atfjernsynstekstene er våre mest lestetekster – ved siden av aviser. En lignendekonklusjon kommer Espen SleipBlystad og Arnt Maasø fram til i rapportenDen usynlige teksten. Om tekstingpå norsk fjernsyn fra 2004. Lomheimhar tatt utgangspunkt i et tankeeksperimentsom går ut på at vi tenker ossat en voksen person ser en time tekstetfjernsynsfilm per uke i ti av årets tolvmåneder. Det gir oss en tekstmassesom tilsvarer tre–fire romaner i året.Her er det viktig å legge merke til atdette eksperimentet er tenkt ut fra envoksen person, så hvis man inkludererbarn og unge, kan man nok regne medat tekstinntaket er minst like stort ogkanskje også større. Blystad og Maasøjobber ut fra det som er den hittil førstebrede kvantitative undersøkelse avfjernsynsteksting på de mest sette kanalenei Norge. Deres rapport fokusererpå den daglige eksponeringen forteksting, dvs. hvor mye tekst en seerkan lese på skjermen en vanlig fjernsynsdag.Denne undersøkelsen viserat tekstmassen tilsvarer om lag 17–18romaner i løpet av et år, men det erviktig å understreke at dette er dersomman faktisk leser alt som vises påfjernsynsskjermen. Det har ikke liggetinnenfor rammene av undersøkelsen ågjøre en egen studie av hvor mye enSPRÅKNYTT 4/2005faktisk leser av all den teksten maneksponeres for. Et tredje eksempel påtekstmengden per år kan hjelpe oss tilå forstå hvor store kvanta vi snakker om.Johan de Vries, leder for Norsk audiovisuelloversetterforening (NAViO)holdt foredrag om Språkkvaliteten i filmogfjernsynsteksting i mars i år på detførste seminaret om teksting, som bleholdt i regi av Norsk språkråd. DeVries presenterte følgende regnestykke:Dersom man anslår konservativt at éntime teksting tilsvarer 15 boksider tekst,finner vi at det hvert år publiseres underteksteri de norske audiovisuelle markedenesom tilsvarer omkring 700 romaner à350 sider hver. De audiovisuelle markedeneinkluderer her teksting av programmerog filmer på fjernsyn, kinofilmerog VHS- og DVD-filmer.Behov for kunnskap om tekstingDisse arbeidene og egen fjernsynstittererfaringgjør at vi kan fastslå at tekstmasseni Norge i dag er stor. Derfor vildet være naturlig å tenke at behovetfor kunnskap om teksting og utdanningi teksting også vil være stort. Ogdet er det. Men tydeligvis får ikke dettebehovet høy nok prioritering, idetman i dag ikke har et eget utdanningstilbudtil tekstere. Det er ikke enganget eget emne innen translatologistudiene,verken ved Universitetet i Osloeller Høgskolen i Agder. Det var eteget emne i noen år ved Norges handelshøyskole,men den tid er over. Såer det kanskje på tide at studenter ogfagpersonale ved høyskolene og universitetenebegynner å engasjere seg,blant annet ved å undervise i og forskepå teksting. Her kan det for øvrig nevn-Forts. s. 3625