2005/4 - Språkrådet

Fra side 25 … Teksting …es at Høgskolen i Agder faktisk har etønske om å etablere en mastergrad ioversettelse med særlig fokus på teksting.Men det kan bare realiseres hvissamfunnet ser behovet tydelig nok, ogdet dermed bevilges penger til en sliksatsing. I tillegg vil jeg oppfordre tekstebyråenetil å støtte opp om det samme,slik at det kan bli levelige kår for denalminnelige tekster, dvs. at man kan taseg tid til og råd til å lage et kvalitetsprodukt.Det viktige for alle involverteparter er at vi tar faget på alvor og serpå hva vi selv kan bidra med for åfremme teksting som profesjon og fagdisiplin,og styrke teksterne som yrkesgruppefor å bidra til at publikum ogsamfunnet får servert godt språk.Frå side 33 … Filleonkel …på fille- har to hovudtydingar som errimeleg presise, nemleg 1) ’inngiftaeldre slektning’, og 2) ’søskenbarn tilein av foreldra’. Men i tyding 1 er detmeir presist å bruke adjektivet «inngifta»,altså å seie inngifta onkel heller ennfilleonkel. Oftast kallar ein slike personarrett og slett berre onkel og tante utannoko tillegg, fordi mange oppleverdesse personane som om lag like nærståandesom dei kjøtlege onklane ogtantene. Tyding 2, derimot, har vi ikkjenoko anna ord eller uttrykk for, annaenn «fetteren til far» osv., og det kanopplevast som ein mangel i språket,eit semantisk tomrom som vi har brukfor eit ord til å fylle. Det er i dennetydinga orda på fille- (både filleonkel,filletante, fillenevø og filleniese) kunnegjere best teneste i språket. Det er ogsådenne tydinga eg sjølv i alle år har forbundemed dei.Denne artikkelen kan ikkje avsluttastutan eit nytt forsøk på det Språknyttalt tidlegare har prøvd: å be omreaksjonar og supplerande informasjonfrå lesarane – både om kva deimeiner orda faktisk tyder (og da vil vigjerne vite litt om miljø- og dialektbakgrunnog alder), og kva dei eventuelttykkjer orda burde tyde (eller omdei bør brukast i det heile – somme vilkanskje oppfatte dei nedsetjande). Omnokon har kunnskapar som kan kastelys over opphavet til orda, vil det verespesielt interessant å få høre om det.Nordisk terminologisamarbeid – NordtermNordterm er en sammenslutning av organisasjonerog foreninger i Norden med interesse forterminologiarbeid, terminologiutdanning og terminologiforskning.Samarbeidet omfatter femstater (Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige)og åtte språk (dansk, finsk, færøysk, grønlandsk,islandsk, norsk, samisk og svensk). Sammenslutningener ikke en organisasjon og harikke egne finansielle midler.Siden høsten 2004 har Språkrådet værtnorsk partner i Nordterm. Nordterms øversteorgan er «styringsgruppen». Norge har formannskapeti tidsrommet juni 2005–juni 2007,og i denne perioden er Jan Hoel fra Språkrådet(jho@sprakradet.no) leder for gruppen.Kjernen i Nordterm utgjøres av terminologisentrenei de nordiske landene: Terminologigruppen,Danmark; Sanastokeskus TSK / TerminologicentralenTSK, Finland; Íslensk málnefnd,Island; Språkrådet, Norge; Samisk språknemnd,Norge og Terminologicentrum TNC, Sverige.Les mer her: http://www.nordterm.net/36 SPRÅKNYTT 4/2005