skjell mellom ungdom som er meirlokalt orienterte, og ungdom som ermeir urbant orienterte – både på Rørosog på Tynset. Det er dessutan ein sværtklar forskjell mellom ungdom somønskjer å bli, og dei som ønskjer å flytte,mellom urban og tradisjonell livsstilog akademisk og ikkje-akademisk bakgrunn.Motsetnaden er særleg stormellom «rånarane» på den eine sida og«sossen» på den andre. Analysane viserat det utkrystalliserer seg særskildelivsstilsfelt der hovudkontrasten gårmellom ein meir moderne, urban livsstilog ein meir lokalt basert, tradisjonelllivsstil. Granskinga viser også atdet først og fremst er gutar som er bådedei mest og dei minst tradisjonellespråkbrukarane. Hovudskiljet går medandre ord ikkje mellom jentene oggutane, men internt mellom gutane. Itillegg til dette viser analysane at foreldrebakgrunner ein viktig dimensjon iforhold til bruk av lokale kontra nivellerteformer. Familien er altså framleisein viktig språkleg norminstans, trass iat ungdom i dag, ifølgje mange modernitetssosiologar,er meir fristilte frå familiebandog tradisjonar.LitteraturAuer, Peter & Frans Hinskens 1996.The convergence and divergence ofdialects in Europe. New and not sonew developments in an old area.Sociolinguistica 10, 1–25.Helleland, Botolv & Eric Papazian1981. Norsk talemål. NRK –Skoleradioen. Oslo: Otto FalchHurtigtrykk.Reitan, Jørgen 1932. Rørosmålet. DetKgl. Norske Videnskabers SelskabsSkrifter nr. 6. Trondheim: F. BrunsBokhandel.– 1926. Tynnsetmålet. Oslo: TynnsetMållag.Røyneland, Unn <strong>2005</strong>.Dialektnivellering, ungdom og identitet.Ein komparativ studie av språklegvariasjon og endring i to tilgrensandedialektområde. Dr.art.-avhandling,Acta Humaniora, Universitetet i Oslo.Skjekkeland, Martin 1997. Dei norskedialektane. Tradisjonelle særdrag ijamføring med skriftmåla.Kristiansand: Høyskoleforlaget.Solheim, Randi 2002. Språket i smeltegryta.Ein presentasjon av eit prosjekt.Målbryting 6, 131–142.Øverby, Joleik 1974. Østerdalsmål. ISkogstad, O. (red.) Austlandsmål.Språkarv og språkbruk på indreAustlandet. Oslo: Det NorskeSamlaget, 46–78.Christiansen, Hallfrid 1973.Hovedinndelingen av norske dialekter.I Beito, O. T. & I. Hoff. (red.) Frånorsk målføregransking. Oslo:Universitetsforlaget, 39–48.22 SPRÅKNYTT 4/<strong>2005</strong>
Teksting. To linjer som kreveroppmerksomhetCHRISTINA VIOLETA THRANE STORSVEOVERALThvor vi beveger oss idagens samfunn, bombarderes viav språk i ulike former. Det kan værereklameplakater som prøver å selgeoss noe, sidemannen på bussen somsnakker spansk i mobiltelefonen, ukebladeri enorme mengder, et vell avaviser, musikk, radio, fjernsyn og Internett.Alle disse mediene er språkkildersom åpner mulighetene slik at vi kantilegne oss ny kunnskap, ikke bare fraNorge, men også fra resten av verden.En form for språk det blir for lite fokusertpå, er det vi møter som to linjernederst på fjernsynsskjermen eller filmlerretet– nemlig teksting.SPRÅKNYTT 4/<strong>2005</strong>Hva er teksting?Disse to linjene viser oss at teksting erskriftlig oversettelse av muntlig språk.Teksting brukes til å oversette audiovisuelleprogrammer, dvs. filmer påkino, fjernsyn, VHS og DVD. Videreinngår også andre sjangere som fjernsynsprogrammer,reklame og informasjonsmateriell.Den tekstingen jeg refererertil her, er interlingval, altså oversettelsemellom to språk, og ikke intralingvaloversettelse, f.eks. norskspråkligeprogrammer som er tekstet. Denneteksten, ofte kalt undertekst, er synkronisertmed lyden i programmet ellerfilmen. Et muntlig alternativ tilteksting vil for eksempel være dubbing,som i dag brukes mest i barnefilmerog barneprogrammer. Grunnen erblant annet at teksting er både mindretidkrevende og økonomisk sett det bestealternativet. I tillegg har vi i Norgetradisjonelt sett foretrukket tekstingframfor dubbing.En krevende form for oversettelseTeksting er en krevende form for oversettelse.Teksteren må ha alle generellekvalifikasjoner som kreves av en oversetter,og i tillegg må han ha spesialkunnskaperinnenfor feltet teksting.Jeg vil nå skissere noen av de utfordringenesom er spesielle for teksteprosessen.La oss si at man skal teksteet innslag som skal brukes i en nyhetssending.Det første man må gjøre,er å høre igjennom innslaget og oppfattehva det handler om. Allerede hermelder den første utfordringen seg.Det kan nemlig være slik at lydkvalitetenpå opptaket er så dårlig at man fårproblemer med å dekode den opprinneligeteksten. De som tekster film ogprogrammer, jobber ofte ut fra etmanuskript de kan støtte seg til i sliketilfeller. Dernest kan den opprinneligeteksten skrives ned – transkriberes – forså å oversettes og legges på som tekst. Ipraksis vil man sjelden ha tid til å utføredenne transkriberingen, man vil gådirekte over til oversettelsen og leggepå undertekstene. En annen stor utfordringnår det gjelder teksting, er det23