Overskrift linje to Kjemisk tilstand i vegnære innsjøer - Nei til salt

KinnsettjørnaFigur 5. Lokalkart over hver innsjø i Region Midt med veg og omgivelser. Kartene er hentet fra VISVEG(http://visveg.vegvesen.no/)2.2 Prøvetaking og kjemiske analyserAlle innsjøene ble besøkt en gang i løpet av høsten 2005. Dybdekart var sjelden tilgjengelig for de aktuelleinnsjøene. Det største dypet ble derfor oftest bestemt etter en strategisk skanning over innsjøen med ekkolodd.Prøvestedets koordinater ble registrert ved GPS. På dette stedet ble det tatt vannprøver fra 1m dyp og vedbunnen fra det dypeste området. Her ble det også tatt sedimentprøver. Dette ble tatt med en sedimenthenter avcorer type med mulighet for uttak av sedimentskiver. Fra sedimentkjernen ble det tatt ut en prøve fraoverflaten (0 til 2 cm) og en fra bunnen (2 cm tykt lag). I enkelte innsjøer ble det tatt en vannprøve ca 5 cmover bunnen for å se om slike prøver hadde forskjellig vannkjemi fra de vanlige prøvene fra bunnområdet.Disse prøvene ble tatt fra vann over sedimentkjernen i prøvetakeren. Et utvalg parametere ble måltkontinuerlig nedover i hele vannsøylen ved hjelp av en senkbar sonde. De viktigste parametrene herfra varforuten dyp, konduktivitet, temperatur og oksygen. Sonden ble innstilt på en registrering av data hvert 2.sekund. Fra disse dataene ble det plottet dybdeprofiler.Vannprøver fra 1m dyp og fra bunnområdet ble analysert på følgende parametere ved NIVAs kjemiskelaboratorium: Tungmetaller: kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), jern (Fe), mangan (Mn), nikkel (Ni), bly(Pb) og sink (Zn). Salter: Kalsium (Ca), natrium (Na) og klorid (Cl).I sedimentet ble det analysert følgende metaller både i overflaten og bunnen av sedimentkjernen: Kalsium(Ca), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), jern (Fe), mangan (Mn), natrium Na), nikkel (Ni), bly (Pb) ogsink (Zn) samt katalysatormetallene platina (Pt) og rhodium (Rh). PAH (polyaromatiske hydrokarboner) bleanalysert bare i overflatesedimentet.2.3 Veg- og innsjødataEffektsjøene lå alltid nær veger. Det var/hadde vært saltbruk på alle disse vegene. Alle vegene lå slik til atavrenningen fra dem gikk mot innsjøen. Saltbruken ble estimert av regionskontorene i Statens vegvesen.Bruken var stort sett beregnet fra forbruk over lengre strekninger, ofte da sjablongmessig satt, og derfor ikkenødvendigvis presise mål for det hver enkelt innsjø mottar i nedbørfeltet.Årsdøgntrafikk (ÅDT) var angitt på alle de aktuelle vegstrekningene.22