Overskrift linje to Kjemisk tilstand i vegnære innsjøer - Nei til salt

Tabell 1). Det var først og fremst kobber (Cu), og til dels nikkel (Ni) som ble funnet i forhøyedekonsentrasjoner. For disse metallene var det ofte å finne innsjøer som var markert, sterkt eller også megetsterkt forurenset. For de andre metallene var det sporadiske funn av forhøyede konsentrasjoner.Konsentrasjonsnivået i bunnvannet var stort sett i overensstemmelse med konsentrasjonene i overflatevannet. Inoen innsjøer ble det tatt vannprøver 5-10 cm over sedimentoverflaten. Det var gjennomgående noe høyerekonsentrasjoner her. Særlig syntes konsentrasjonen av kadmium å øke nær sedimentoverflaten. I enkelteinnsjøer var det en betydelig forskjell i konsentrasjonsnivåer for de fleste metaller i vannet nær sedimentet ogdet vannet som ble tatt 0.5 - 1 m over sedimentet. Noe av denne generelle økningen kan skyldes at det harkommet med partikler fra bunnsubstratet selv om det under prøvetakingen ble prøvd å unngå synlige partikler.Metallkonsentrasjonene i overflatevannet i effektsjøene i forhold til kontrollsjøene varierte etter typen avmetaller, men stort sett var konsentrasjonene høyere i effektsjøene enn i kontrollene (Figur 16, Figur 17). Forkadmium (Cd) og bly (Pb) var imidlertid tendensen den motsatte, med jevnt over høyere konsentrasjoner ikontrollsjøene. Vi har ikke en fullstendig forklaring på dette, men noe av forklaringen kan ligge i det faktum atkontrollsjøene stort sett har lavere pH (surere vann) (Figur 8), og derved lettere holder metallene løst i vannet.pH forskjellene kan være naturlige grunnet geologi eller påvirkninger fra jordbruk. Kalsium fra vegen vil ogsåbidra til at vegnære innsjøer får høyere pH (økt bufferkapasitet i forhold til surt vann). Kalsium vil da kommedelvis fra vegsalt (ca 1000 ppm i tørt vegsalt) og delvis fra vegslitasje (Bækken 1993).Forskjellene mellom konsentrasjoner i overflaten og i bunnvannet i effektsjøene viste en gjennomgåendetendens til høyere konsentrasjoner i bunnvannet (Figur 18). Stort sett var imidlertid forskjellene små. Særligfor jern og mangan kan man forvente en slik forskjell på grunn av kjemiske prosesser (redoks forhold) i sjøermed oksygensvinn i bunnvannet. I noen få innsjøer, først og fremst i region vest, ble registrert med høyestkonsentrasjoner av enkelte metaller i overflaten.De multivariate analysene som analyserer på sammensetning og samvariasjon mellom salt- og metallnivåer ioverflatevannet viser at det er en sterkt signifikant forskjell mellom effektsjøene og kontrollsjøene innensamme region (merk at regionene har blitt slått sammen i øst-midt og sør-vest i denne analysen). Analyseneviser også at det er betydelige forskjeller også mellom regionene. Alle disse testene opprettholdes også etter atman har justert for viktige innsjø- og nedbørsfeltkarakteristika (Tabell 2, Responsmatrisetest). I alt forklarerdenne modellen i overkant av 57 % av variasjon-samvariasjonensstrukturen mellom de inkluderte elementene.Analyserer man på enkeltkomponentene ser en at bildet blir noe annerledes (Tabell 2 øvre del). Den tilpassedemodellstrukturen forklarer en signifikant del av variasjonen for alle komponentene, men den forklarte delen avvariasjonen varierer fra 13 % (Ni) til 60 % (Na). En ser at saltingsrelaterte elementer som Cl, Na ogkonduktivitet gir nøyaktig det samme bildet: effektsjøene har signifikant høyere overflateverdier og nivået erhøyere på Østlandet enn på Vestlandet. Dette er også tilfelle for metallene Ca, Cr, Cu og Mn, men ikke for Fe,Pb og Zn. For Fe og Zn er det forskjell mellom regionene som avgjør hvorvidt effektsjøene har høyerekonsentrasjoner enn kontrollsjøene, mens for Pb er konsentrasjonene høyere i kontrollsjøene enn i effektsjøenei begge regionene. Pb skiller seg også ut i forhold til effekten av høyde over havet der alle elementer, bortsettfra Pb, har avtagende konsentrasjoner i overflatevann med økende høyde over havet.36