Overskrift linje to Kjemisk tilstand i vegnÃ¦re innsjÃ¸er - Nei til salt

More documents

Recommendations

Info

InnholdSammendrag og konklusjoner 61. Innledning 92. Metoder og materiale 102.1 Utvalg av vegnære innsjøer 102.1.1 Region Vest 112.1.2 Region Sør 152.1.3 Region Øst 182.1.4 Region Midt 212.2 Prøvetaking og kjemiske analyser 222.3 Veg- og innsjødata 222.4 Utvalg av kontrollsjøer 232.5 Utvalg av innsjøer med tidsserier 252.6 Numeriske analyser 262.6.1 Cl-Na-Konduktivitet 262.6.2 Statistiske metoder 273. Resultater og diskusjon 293.1 Vannkjemi 293.1.1 Natriumklorid, konduktivitet og oksygen 293.1.2 Metaller 353.2 Årsaksmodeller vannkjemi 413.2.1 Overflatekonsentrasjonene i vannet 413.2.2 Salt- og metallgradienter 433.2.3 Årsaksfaktorer for kombinerte oksygen- og saltgradienter 463.3 Tidsutvikling vannkjemi 493.4 Sedimentkjemi 533.4.1 Metallene 533.4.2 PAH 533.4.3 Multivariate analyser 543.5 Årsaksmodeller sedimentkjemi 613.5.1 Metallgradienter 613.5.2 PAH i sedimentoverflate 614. Referanser 635
Sammendrag og konklusjoner1. Statens vegvesen ved Vegdirektoratet har ønsket en undersøkelse for å belyse de vannkjemiskekonsekvensene av avrenning fra veger til vegnære tjern og innsjøer, samt omfanget av påvirkede innsjøer i demest trafikkerte/saltede vegene i Sør-Norge. Regionskontorene ved Statens vegvesen i Sør Norge har registrertca 1200 vannforekomster innenfor en sone på 200 m på hver side av hovedvegene. Den foreliggende undersøkelsenomhandler de kjemiske forholdene i vannfase og sediment i 59 innsjøer i Sør-Norge høsten 2005.Utvalget ble basert på 1) nærhet veg, 2) relativ høy ÅDT (årsdøgntrafikk) og 3) bruk av vegsalt (barvegsstrategi).Data på ÅDT og saltbruk er skaffet til veie av Statens vegvesen. Som kontroll (referanse) er det bruktdata fra et tilsvarende utvalg innsjøer i NIVAs databaser. 23 innsjøer ble tatt ut som kontroll på tidstrender.2. Hver innsjø ble prøvetatt én gang i løpet av høsten 2005. Vannprøver ble tatt over det dypeste området iinnsjøen, henholdsvis fra 1m dyp og ved bunnen. Her ble det også tatt prøver fra overflatesedimentet (0 til 2cm) og fra bunnen av sedimentkjernen (2 cm tykt lag). Et utvalg variabler ble målt kontinuerlig nedover i helevannsøylen ved hjelp av en senkbar sonde. De viktigste variablene herfra var foruten dyp, konduktivitet,temperatur og oksygen.3. Vannprøver fra 1m dyp og fra bunnområdet ble analysert på metallene kadmium (Cd), krom (Cr), kobber(Cu), jern (Fe), mangan (Mn), nikkel (Ni), bly (Pb) og sink (Zn) samt på kalsium (Ca). For å spore salt ble detmålt på natrium (Na) og klorid (Cl). Sedimentet ble analysert på organisk innhold og de samme metallene somi vannet. I tillegg ble det analysert på katalysatormetallene platina (Pt) og rhodium (Rh), samt på PAH(polyaromatiske hydrokarboner).4. Vannfase.De gjennomsnittlige konsentrasjonene av både klorid og natrium var betydelig høyere i overflatevannet til devegpåvirkede innsjøene (effektsjøene) enn i kontrollsjøene. Forskjellene mellom effekt- og kontrollsjøeneskyldes med stor sannsynlighet tilførsler av natriumklorid fra vegsalt.5. I 18 av de 59 effektsjøene ble det registrert en tydelig gradient mellom topp og bunn for både natrium,klorid og konduktivitet (bunn – topp >10 mg/l). Den største andelen innsjøer med gradienter ble observert iregion sør, mens de største gradientene ble observert i region vest. 17 av de 18 sjøene med saltgradient haddeogså en tydelig oksygengradient (topp – bunn O 2 >6 mg/l).Av andre typer potensielle påvirkninger som kan medføre okygenreduksjon i disse innsjøene, viste det seg atfor ikke saltpåvirkede innsjøer med oksygengradient var det stor sannsynlighet for at årsaken var jordbrukspåvirkninger(lå i områder med mye jordbruk).6. For de fleste effektsjøene og metallene var forurensningsnivåene i vannfasen, i henhold til SFTklassifikasjonssystem, tilhørende klassene I og II, altså ubetydelig eller moderat forurenset. Det var først ogfremst kobber (Cu), og til dels nikkel (Ni) som ble funnet i forhøyede konsentrasjoner. For disse metallene vardet ofte å finne innsjøer som var markert, sterkt eller også meget sterkt forurenset. Forurensningsnivåene ibunnvannet, sett fra SFTs system, var stort sett som i overflatevannet.7. Metallkonsentrasjonene i overflatevannet i effektsjøene i forhold til kontrollsjøene varierte etter typen avmetaller, men stort sett var konsentrasjonene høyere i effektsjøene enn i kontrollene. For kadmium (Cd) og bly(Pb) var imidlertid tendensen den motsatte, muligens forårsaket av gjennomgående surere vann ikontrollsjøene. I effektsjøene var det en tendens til høyere konsentrasjoner av metaller i bunnvannet. Stort settvar imidlertid forskjellene små.8. En multivariat analyse på sammensetning og samvariasjon mellom salt- og metallnivåer i overflatevannetviste en sterkt signifikant forskjell mellom effektsjøene og kontrollsjøene innen samme region. Forskjellen ble6
Page 5: Kjemisk tilstand i vegnære innsjø
Page 11: 2.1 Utvalg av vegnære innsjøer2.
Page 14 and 15: SkeievatnetBlanktjørnaToskatjørna
Page 16 and 17: 2.1.2 Region SørRegion Sør bestå
Page 19 and 20: 2.1.3 Region ØstRegion Øst bestå
Page 21 and 22: GjersjøenBlekslitjernetEngsdammenG
Page 23 and 24: KinnsettjørnaFigur 5. Lokalkart ov
Page 25 and 26: Nedbørsfelt, km20.1 0.5 1.0 5.0 50
Page 27 and 28: av innsjøene hadde data fra tidlig
Page 29 and 30: egresjonsanalyser) samt ikke-lineæ
Page 31 and 32: SørVest604020105.0SørVest60402010
Page 33 and 34: Øst- og midt-NorgeTemperatur (°C)
Page 35 and 36: Sør-NorgeTemperatur (°C) Kondukti
Page 37 and 38: Tabell 1). Det var først og fremst
Page 39 and 40: SørVest1005025105.01.00.5SørVest1
Page 41 and 42: NiPbZnGradient (bunn - overflate)0
Page 43 and 44: 3.2 Årsaksmodeller vannkjemiI denn
Page 45 and 46: 3.2.2 Salt- og metallgradienterI al
Page 47 and 48: Ca, log[Ca] = 1.51Fe, log[Fe] = 5.2
Page 49 and 50: Den beste VGAM-modellen (multinomin
Page 51 and 52: 3.3 Tidsutvikling vannkjemiI denne
Page 53 and 54: ABstandardisert konduktivitet-2 -1
Page 55 and 56: 3.4 SedimentkjemiI denne delen av r
Page 57 and 58:
Tabell 4).Fordelingen av PAH-konsen
Page 59 and 60:
58Fekonsentrasjon, mg/kg10^4.010^4.
Page 61 and 62:
Tabell 4. Konsentrasjonsnivåer av
Page 63 and 64:
SumPAHSumPAH-perylenkonsentrasjon,
Page 65 and 66:
AFe; edf = 2.67 , p = 0.4857Mn; edf
Page 67 and 68:
Pedersen, Per Kristian 1968. Ulvenv
Page 69 and 70:
Coefficients:Estimate Std. Error t
Page 71 and 72:
egionMidt:effekt.kontrollKontroll -
Page 73 and 74:
Respons: FeCoefficients:Estimate St
Page 75 and 76:
Vedlegg 3Test statistikk for univar
Page 77 and 78:
Residual standard error: 0.000862 o
Page 79 and 80:
Tabell 7. Parameterestimater (est.
Page 81 and 82:
Tabell 9. Parameterestimater (est.
Page 83 and 84:
Vedlegg 5.Innsjøvise prediksjoner
Page 85 and 86:
Appendiks Innsjøegenskaper.ST_KODE
Page 87 and 88:
Appendiks: PrøvepunkterDato ST_KOD
Page 89 and 90:
Appendiks: Vannkjemi dyp, Cl, Na og
Page 91 and 92:
Appendiks: Sedimentkjemi, metaller,
Page 93:
Statens vegvesen VegdirektoratetPos
show all

Overskrift linje to Kjemisk tilstand i vegnÃ¦re innsjÃ¸er - Nei til salt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?