Overskrift linje to Kjemisk tilstand i vegnære innsjøer - Nei til salt

3.3 Tidsutvikling vannkjemiI denne delen av rapporten ser vi nærmere på tidsutviklingen i saltrelaterte variabler i både kontroll- ogeffektsjøer. For mange referansesjøer foreligger tidsseriedata og disse analyseres for felles tidstrend(er)som så sammenlignes med trendene vi ser i vegnære innsjøer. Dersom effektsjøene har en større økning ikonsentrasjon av natriumklorid og/eller konduktivitet enn kontrollsjøene over tid vil dette tolkes som ensterk indikasjon på at vegsalting har forårsaket denne forskjellen.Det er registrert tidligere undersøkelser med relevant vannkjemiske målinger av ”saltparametere” somenten Cl, Na eller konduktivitet i få av effektsjøene. Vannkjemien i Gjersjøen overvåkes av NIVA(Faafeng Bjørn 1991, Haande et al 2005). Overvåkningen har imidlertid bakgrunn i eutrofiering og kloriderer ikke målt. Konduktivitet er målt i de fleste år, men det mangler noen perioder. Øvre Jerpsjøen er ogsåtatt med. Innsjøen er ikke prøvetatt i dette prosjektet, men en observert salttrend de siste årene gjør at vihar tatt den med her. I de øvrige innsjøene er det få målinger registrert for lenge siden. Disse er imidlertidpresentert her for å antyde en utvikling (Aanes 1982, Grande 1970, Faafeng 1984). Inkludert er er data frahovedfagsoppgaver: Fevang 1953 (Vassbotnfjorden), Haldorsen 1963 (Steinstjernet), Christensen 1964(Harestuvannet), Hongve 1972 (Nordbytjernet), Pedersen 1968 og Sleire 1982 (Ulvenvannet).Figur 25 viser at det i Gjersjøen har blitt en nær fordobling av konduktiviteten i dette vannet over de siste50 åra. Dette ser imidlertid ikke ut til å ha ført til oppkonsentrasjon av salter i bunnlaget. For de to andrevannene er det mindre endringer i konduktivitet over tid, men Øvre Jerpevann har hatt en økendekonsentrasjon siden etter år 2000.Tidstrenden for de 23 kontrollsjøene som det foreligger konduktivitetsdata fra viser at det har funnet steden liten forandring over de siste 20 åra Figur 27A. Trenden har snarere vært at konduktiviteten har gåttnoe ned for disse sjøene. Denne negative trenden støttes også fra resultater fra dynamisk faktoranalyseFigur 27B. Denne analysen viser at alle de 23 tidsseriene kan, i hht til objektive utvalgskriterier (CAIC,Zuur et al. 2003) mest optimalt beskrives vha av èn felles trend. En modell der man tilpasser to fellestrender er nesten like god (CAIC er 1.8 enheter høyere enn i én-trend modellen), men også i dette tilfelletviser begge de to fellestrendene en negativ utvikling over tid i konduktivitet. Det var så godt som ingenstøtte i dataene for modeller med flere enn to fellestrender.For 7 av de 9 innsjøene hvor det foreligger data for tidsvariasjon for konduktivitetsprofiler har det vært enøkning i dybdespesifikk konduktivitet over tid. Flere av vannene viser også at det er en økende tendens tiloppkonsentrasjon av salter mot dypet over tid (Apeltunvannet, Haukelandsvatnet, Tveitevatnet ogSteinstjernet).Disse tidsutviklingsresultatene viser at utviklingen i vannkjemi har vært svært forskjellig mellomreferansesjøer og effektsjøer og at utviklingen internt i de to gruppene er svært konsistente (økendenatriumklorid i effektsjøene og avtagende i referansesjøene over tid). Disse resultatene indikerer sværtsterkt at økningen som har funnet sted i effektsjøene kan relateres til deres vegnære beliggenhet.50