Overskrift linje to Kjemisk tilstand i vegnære innsjøer - Nei til salt

Sammendrag og konklusjoner1. Statens vegvesen ved Vegdirektoratet har ønsket en undersøkelse for å belyse de vannkjemiskekonsekvensene av avrenning fra veger til vegnære tjern og innsjøer, samt omfanget av påvirkede innsjøer i demest trafikkerte/saltede vegene i Sør-Norge. Regionskontorene ved Statens vegvesen i Sør Norge har registrertca 1200 vannforekomster innenfor en sone på 200 m på hver side av hovedvegene. Den foreliggende undersøkelsenomhandler de kjemiske forholdene i vannfase og sediment i 59 innsjøer i Sør-Norge høsten 2005.Utvalget ble basert på 1) nærhet veg, 2) relativ høy ÅDT (årsdøgntrafikk) og 3) bruk av vegsalt (barvegsstrategi).Data på ÅDT og saltbruk er skaffet til veie av Statens vegvesen. Som kontroll (referanse) er det bruktdata fra et tilsvarende utvalg innsjøer i NIVAs databaser. 23 innsjøer ble tatt ut som kontroll på tidstrender.2. Hver innsjø ble prøvetatt én gang i løpet av høsten 2005. Vannprøver ble tatt over det dypeste området iinnsjøen, henholdsvis fra 1m dyp og ved bunnen. Her ble det også tatt prøver fra overflatesedimentet (0 til 2cm) og fra bunnen av sedimentkjernen (2 cm tykt lag). Et utvalg variabler ble målt kontinuerlig nedover i helevannsøylen ved hjelp av en senkbar sonde. De viktigste variablene herfra var foruten dyp, konduktivitet,temperatur og oksygen.3. Vannprøver fra 1m dyp og fra bunnområdet ble analysert på metallene kadmium (Cd), krom (Cr), kobber(Cu), jern (Fe), mangan (Mn), nikkel (Ni), bly (Pb) og sink (Zn) samt på kalsium (Ca). For å spore salt ble detmålt på natrium (Na) og klorid (Cl). Sedimentet ble analysert på organisk innhold og de samme metallene somi vannet. I tillegg ble det analysert på katalysatormetallene platina (Pt) og rhodium (Rh), samt på PAH(polyaromatiske hydrokarboner).4. Vannfase.De gjennomsnittlige konsentrasjonene av både klorid og natrium var betydelig høyere i overflatevannet til devegpåvirkede innsjøene (effektsjøene) enn i kontrollsjøene. Forskjellene mellom effekt- og kontrollsjøeneskyldes med stor sannsynlighet tilførsler av natriumklorid fra vegsalt.5. I 18 av de 59 effektsjøene ble det registrert en tydelig gradient mellom topp og bunn for både natrium,klorid og konduktivitet (bunn – topp >10 mg/l). Den største andelen innsjøer med gradienter ble observert iregion sør, mens de største gradientene ble observert i region vest. 17 av de 18 sjøene med saltgradient haddeogså en tydelig oksygengradient (topp – bunn O 2 >6 mg/l).Av andre typer potensielle påvirkninger som kan medføre okygenreduksjon i disse innsjøene, viste det seg atfor ikke saltpåvirkede innsjøer med oksygengradient var det stor sannsynlighet for at årsaken var jordbrukspåvirkninger(lå i områder med mye jordbruk).6. For de fleste effektsjøene og metallene var forurensningsnivåene i vannfasen, i henhold til SFTklassifikasjonssystem, tilhørende klassene I og II, altså ubetydelig eller moderat forurenset. Det var først ogfremst kobber (Cu), og til dels nikkel (Ni) som ble funnet i forhøyede konsentrasjoner. For disse metallene vardet ofte å finne innsjøer som var markert, sterkt eller også meget sterkt forurenset. Forurensningsnivåene ibunnvannet, sett fra SFTs system, var stort sett som i overflatevannet.7. Metallkonsentrasjonene i overflatevannet i effektsjøene i forhold til kontrollsjøene varierte etter typen avmetaller, men stort sett var konsentrasjonene høyere i effektsjøene enn i kontrollene. For kadmium (Cd) og bly(Pb) var imidlertid tendensen den motsatte, muligens forårsaket av gjennomgående surere vann ikontrollsjøene. I effektsjøene var det en tendens til høyere konsentrasjoner av metaller i bunnvannet. Stort settvar imidlertid forskjellene små.8. En multivariat analyse på sammensetning og samvariasjon mellom salt- og metallnivåer i overflatevannetviste en sterkt signifikant forskjell mellom effektsjøene og kontrollsjøene innen samme region. Forskjellen ble6