10.07.2015 Views

Viktig avtale for Halden Trives som lærling Flott skole i Tistedal - Byline

Viktig avtale for Halden Trives som lærling Flott skole i Tistedal - Byline

Viktig avtale for Halden Trives som lærling Flott skole i Tistedal - Byline

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Halden</strong>magasineT • sepTemBer 2010 15Motens luner har inspirert tilombygginger, og teologiens vindkasthar satt ulikt preg på interiøret.«Salvator Mundi», verdens frelser, prydet opprinneligprekestolen fra cirka 1760. I dag er malerietmontert i den nye prekestolen.Altertavla er skåret av billedsnider Lars Ovesen fra Fredrikshaldi 1685. De tre øverste figurene er imidlertid eldre. Dehar en <strong>for</strong>tid <strong>som</strong> middelalderske helgenfigurer. Til venstre stårSankta Katarina med sverdet, på toppen en biskop <strong>som</strong> harmistet sin hatt, til høyre en kvinnelig helgen <strong>som</strong> i ettertidhar fått en bok i handa. Midtpartiet av altertavla viserKristus på korset, omgitt av de fire evangelistene: Matteusmed engelen, Markus med løven, Lukas med oksenog Johannes med en ørn.<strong>som</strong> syntes at en slik helgenskulpturskapte grunnlag <strong>for</strong> avgudsdyrkelse,i tillegg til å være håpløstumoderne.Tiden har vært brutal mot dengamle kongen. I århundrenes løphar han mistet både krone og armer,men fremdeles kan vi ane enelegant mann <strong>som</strong> sitter på sin trone.Han tråkker på sine motstandere– hedningene <strong>som</strong> drepte hammed øks på Stiklestad i 1030. Vedsin tro vant helgenkongen likevel tilslutt, og mordvåpenet, en øks, bleselve symbolet <strong>for</strong> Olav den hellige– den samme øksa <strong>som</strong> løven i riksvåpenetholder i sine poter.Øksa har skulpturen <strong>for</strong> lengstmistet, nesa er erstattet med entrekloss, og middelalderens fargerer stort sett vasket vekk. En gang,kanskje på 1800-tallet, var det en<strong>som</strong> gav ham noen strøk maling. Idag har han farge på både skjeggog kappe.Legendene omkongen og kirkenDet finnes flere sagn om Rokke firkløver.En gammel kone skal ha gått<strong>for</strong>bi Rokke kirke da hun fikk seOlavs-figuren oppe i klokketårnet.«God kveld, Rokke firkløver,» sahun, «er du ferdig med kjerka alt?»Da falt Olav ned og sparket til enstein i kirkemuren, og merket skalvære synlig den dag i dag.I en annen historie er det trollet<strong>som</strong> har fått navnet Rokke firkløver:Sankt Olav skulle på tredager bygge en kirke i Rokke. Dahan så at han ikke kunne bli ferdigtil tida, inngikk han en <strong>avtale</strong>med et troll. Trollet lovet å byggekirken, men <strong>som</strong> betaling krevdehan Sankt Olavs hjerte, eller at hanskulle gjette trollets navn. Kveldenfør fristen utløp, var kirken nestenferdig. Sorgfull gikk Sankt Olavut i skogen. I en lysning så han entrollkjerring sitte og bysse barnetsitt mens hun sang «Tjy, tjy, ungenmin, i morgen kommer Rokke firkløvermed hjertet til Olav». Nestemorgen møtte Sankt Olav trollet oghilste ham med «God dag, Rokkefirkløver!» Da ble trollet så sint athan tok en stor sten og kastet denmot kirkespiret. Han traff ikke, ogstenen falt ned i Rokkevannet, hvorden i dag ligger <strong>som</strong> et skjær.Dagens kirkeKirken i Rokke er ombygd flereganger. I 1886 rev man det veslemiddelalderkoret og bygde nytt i<strong>for</strong>lengelse av skipet. Kirkens interiørble modernisert i sveitserstil. Etpar generasjoner senere var sveitserstilengått av moten, og i 1966fikk kirken på nytt moderne innredning.Noen gamle elementer fulgteimidlertid med. Altertavla fra 1685pryder koret, og fronten på prekestolenskriver seg fra 1700-tallet. Ogfremdeles hviler det en stemning avmiddelalder over kirkerommet.Mer om kirkenHistoriene om Rokke firkløver erhentet fra en artikkel Vibeke Dahllskrev i <strong>Halden</strong> Arbeiderblad omkring1980. In<strong>for</strong>masjoner om kirkenei <strong>Halden</strong>, blant annet Rokkekirke, ble samlet av Sigrid og HåkonChristie på 1950-tallet. Deresbokverk er lagt ut på nettet på www.niku.no.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!