Viktig avtale for Halden Trives som lærling Flott skole i Tistedal - Byline

Haldenmagasinet • september 2010 25Prestasjonsforskjeller iKunnskapsløftetNorsk institutt for forskning omoppvekst, velferd og aldring (NOVA)har undersøkt variasjoner i skoleprestasjonerblant ungdomseleversom har fulgt Kunnskapsløftet.• Har Kunnskapsløftet ført til størreeller mindre sosiale forskjeller ilæringsutbytte?• Har kjønn, minoritetsbakgrunnog foreldrenes bakgrunn betydningfor hvordan elevene har utviklet segprestasjonsmessig gjennom ungdomsskolen?• Er det spesielle kjennetegn vedskoler hvor ulike elevgrupper harforskjeller i prestasjonsutvikling?Økt betydning avforeldrenes utdanningNOVA finner at karakterforskjellermellom elever med ulikt kjønn, minoritetsstatuseller utdanningsnivåhos foreldrene ikke har blitt mindre iKunnskapsløftets første år. Foreldrenesutdanningsnivå har størstbetydning for elevenes karakterer,og dette forsterker seg gjennomungdomsskolen. Karakterforskjellermellom gutter og jenter og mellommajoritets og minoritetselever harvært stabile.Klasseromsundervisningen og kommunikasjonen mellom rektor, lærere, elever og foreldre må preges av en åpen dialogsom omfatter alle parter. Bildet er fra 7. klasse på Låby skole, hvor Linn Therese Nøhr underviser. Foto: Øyvind Ottersen.av skolene har allerede tatt detteverktøyet i bruk, men i løpet av åretblir dette gjeldende standard foralle. Ifølge Lill Stende er programmetforankret i et samarbeid mellomrektorer og lærerne i barne- ogungdomsskolen, styrerne i barnehageneog PPT.Poenget med en «åpen» skole erblant annet at skolene skal vurdereseg selv. Lærerkolleger observererhverandres undervisningssituasjonog gir tilbakemeldinger som kanforbedre og styrke den enkelte lærersgjennomføring av timene. Spørreskjemaerdeles ut både til lærereog elever for å fastslå hvordan hverenkelt oppfatter læringsmiljøet.Resultatene fra disse undersøkelseneskal bidra til å korrigere gjennomføringenav undervisningen oggjøre denne mer effektiv.Reduksjon av frafallSvake resultater på kunnskapstestenekan tyde på at ikke alle elever fårmed seg det faglige innholdet i undervisningen.Dette er et problembåde for de faglig sterke og de svakeelevene. De skoleflinke kjeder seg,mens de mindre skoleflinke sakkerakterut. På sikt fører dette til frafall,spesielt når elevene kommer i denvideregående skolen. Det er en uttaltmålsetting fra sentrale skolemyndigheterat kunnskapsnivået igrunnskolen må heves.Halden kommunes satsing påhelhet og sammenheng i utdanningsløpetgjennom å sette fokuspå de samme områdene i barnehageog skole vekker interesse langtutover kommunegrensene. Det erenkelt å forholde seg til og kan forhåpentligvisgi de resultatene somer ønskelige. Det erstatter også enlang rekke andre programmer ogmålemetoder og forenkler på dennemåten lærernes hverdag.Utdanningsdirektoratet publisertenylig en undersøkelse som tar forseg prestasjonsforskjeller i skolen ettergjennomføringen av Kunnskapsløftet.En av hovedkonklusjon er atde effektive og læringsorienterteskolene er bra for alle elevgrupper,uansett kjønn, etnisitet eller foreldrenesutdanningsbakgrunn. Deter derfor et viktig poeng å arbeidefor å heve det faglige nivå på hverenkelt skole.Læring starter tidlig– Vi erkjenner at læring starter i megetung alder, sier Lill Stende.– Allerede i barnehagen er detviktig å ha et pedagogisk oppleggsom forbereder barna på skolestart.Dette er ikke undervisning itradisjonell forstand, men mer ensystematisk måte å sette dagliglivetshendelser og opplevelser inn i enerfaringssammenheng som kan giet grunnlag for raskere læring nårbarna starter i grunnskolen, sierhun.– Halden kommune har som uttaltmål å forbedre den faglige kvalitetenav skoleinnholdet. Vi ønskerelever som gjør det godt på kunnskapstesteneog en skolehverdagsom ikke preges av for mye uønsketstøy i klasserommene. Vi regner ogsåmed at det nye kvalitetssikringssystemetsom nå innføres, vil gjøreden enkelte lærers hverdag enklereå mestre, sier Stende.Prestasjonsforskjeller mellom elevermed høyt og lavt utdannede foreldreøker gjennom ungdomstrinnet.Analysene tyder på at jenter harstørre fremgang enn gutter, men deter usikkert hvor store disse forskjelleneer. Prestasjonsutviklingen forminoritets- og majoritetselevene erderimot forholdsvis like når de tarhensyn til at minoritetselever harforeldre med lavere utdanning ennmajoritetselever. Forskerne finnerstor variasjon mellom skoler pådette feltet.Effektive skoler er effektive for allePå skoler der elevene har faglig fremganggjelder dette for alle elevgrupperuavhengig av kjønn, foreldrenesutdanning og minoritetsstatus. Skolersom oppnår gode resultater forelevene sine, trekker opp resultatenefor alle elevgruppene.Læringsmiljøets betydningNOVA konkluderer med at kjønn,minoritetsstatus og foreldrenesutdanningsbakgrunn har mindre åsi for elevers prestasjonsutviklingpå skoler hvor elevene har en positivopplevelse av læringsmiljøet sitt,enn på skoler der elevene rapportererom dårlig læringsmiljø.Skolestørrelse og skoleressurser harbegrenset betydning for å kompenserefor prestasjonsforskjeller(Kilder: NOVA/Utdanningsdirektoratet)