24 Tekst: Jan BjørkelundTallenes tale er klar. Østfoldelever skårerlavere enn landsgjennomsnittet på tester<strong>som</strong> skal kartlegge kunnskapsnivået ibarne- og ungdoms<strong>skole</strong>n. <strong>Halden</strong> erintet unntak. Nå iverksettes det konkretetiltak <strong>som</strong> skal endre dette bildet ogresultere i at flere elever får bedre fagligekunnskaper.Jobber <strong>for</strong> bedreundervisningGode <strong>skole</strong>bygg, men hva med kvalitetenpå undervisningen? <strong>Halden</strong>kommune har i senere år satset betydeligemidler på opprustning aveksisterende <strong>skole</strong>bygg og byggingav nye <strong>skole</strong>r. De fysiske læremiljøeneer således gode, men hva medkvaliteten på den undervisningenbarna blir tilbudt?– <strong>Halden</strong>s <strong>skole</strong>r er preget av ansvarsbevissteog dyktige ansatte ogledere. Det <strong>for</strong>egår mye godt arbeidi klasserommene hver eneste dag,sier rådgiver Lill Stende.– Samtidig ser vi at det er ulikpraksis fra <strong>skole</strong> til <strong>skole</strong>, og detkan være vanskelig <strong>for</strong> lærerne selv,<strong>for</strong> politikerne, administrasjonenog ikke minst <strong>for</strong> <strong>for</strong>eldrene å vurderehva <strong>som</strong> er bra og hva <strong>som</strong> må<strong>for</strong>bedres <strong>for</strong> at vi skal heve resultatene.Sentrale direktiver– Skolen har gjennom årene fått enrekke sentrale direktiver og påleggom hvordan undervisningen skalorganiseres og evalueres. Dette kanskape usikkerhet blant lærerne om– Det er viktig at alle <strong>skole</strong>ne i <strong>Halden</strong>etter hvert skal bruke de samme verktøyene<strong>for</strong> å måle kvalitets<strong>for</strong>bedringeri undervisningen, sier rådgiver LillStende. Foto: Jan Bjørkelund.hvilke metoder <strong>som</strong> er best, og hvilkeoppfølgingsprogrammer manskal bruke. Her må <strong>skole</strong>eier (politikerne)og administrasjonen bistå,sier Stende.– Skolepolitisk platt<strong>for</strong>m ble utarbeideti 2008 <strong>som</strong> et samarbeidmellom politikere, administrasjon,arbeidstakerorganisasjoner og <strong>for</strong>eldre.Dette er <strong>Halden</strong>s svar på ut<strong>for</strong>dringenvi nå står over<strong>for</strong>. Detdanner likeledes et viktig grunnlag<strong>for</strong> all praksis i <strong>skole</strong>n. Et viktig poengi det videre arbeidet er at samtligegrunn<strong>skole</strong>r etter hvert skalfokusere på de samme områdene,bruke de samme verktøyene og haen felles <strong>for</strong>ståelse av hvordan kvalitets<strong>for</strong>bedringenmå gjennomføres.«Helhet og sammenheng» skalvære overskriften på det utviklingsarbeidet<strong>som</strong> skal <strong>for</strong>egå i sektorundervisning og oppvekst de kommendeårene. I tillegg blir det viktigå få til et helhetlig utdanningsløp<strong>for</strong> barna i kommunen. Dette gjelderfra de starter i barnehagen til degår ut av ungdoms<strong>skole</strong>n. Arbeidetmå starte i barnehagen, ved at detpedagogiske opplegget der leggergrunnlaget <strong>for</strong> barnas videre utviklingoppover i <strong>skole</strong>løpet. Målet erat alle <strong>som</strong> interesserer seg <strong>for</strong>, oghar en rolle i barn og unges oppveksti <strong>Halden</strong>, skal kunne gjenkjennede samme satsing<strong>som</strong>rådene,enten de besøker en barnehage, enbarne<strong>skole</strong> eller en ungdoms<strong>skole</strong>i kommunen.Den åpne <strong>skole</strong>n<strong>Halden</strong><strong>skole</strong>n tar på mange måternå et «oppgjør» med seg selv. Dettegjør man ved å åpne alle sider vedklasseromsundervisningen og kommunikasjonenmellom rektorer oglærere, samt i dialogen med eleverog <strong>for</strong>eldre. Det er ønskelig å skapeen kultur <strong>for</strong> å kunne diskuterehverandres styrke og svakheter i lærerrollen,samt å gi støtte til <strong>for</strong>bedringerav denne.Hverdagen <strong>for</strong> en lærer i 2010er ut<strong>for</strong>drende, og mange trengerbistand til å finne undervisningsmetoderog evalueringsprogrammerde kan <strong>for</strong>holde seg til. Herhar <strong>skole</strong>administrasjonen i <strong>Halden</strong>tilrettelagt <strong>for</strong> introduksjonav blant annet programmet LOV(Læring og vurdering). Programmeter utarbeidet av høg<strong>skole</strong>lektorRoald Jensen ved Høg<strong>skole</strong>n i Østfoldog vil bli introdusert i samtlige<strong>Halden</strong>-<strong>skole</strong>r denne høsten. Noen
<strong>Halden</strong>magasinet • september 2010 25Prestasjons<strong>for</strong>skjeller iKunnskapsløftetNorsk institutt <strong>for</strong> <strong>for</strong>skning omoppvekst, velferd og aldring (NOVA)har undersøkt variasjoner i <strong>skole</strong>prestasjonerblant ungdomselever<strong>som</strong> har fulgt Kunnskapsløftet.• Har Kunnskapsløftet ført til størreeller mindre sosiale <strong>for</strong>skjeller ilæringsutbytte?• Har kjønn, minoritetsbakgrunnog <strong>for</strong>eldrenes bakgrunn betydning<strong>for</strong> hvordan elevene har utviklet segprestasjonsmessig gjennom ungdoms<strong>skole</strong>n?• Er det spesielle kjennetegn ved<strong>skole</strong>r hvor ulike elevgrupper har<strong>for</strong>skjeller i prestasjonsutvikling?Økt betydning av<strong>for</strong>eldrenes utdanningNOVA finner at karakter<strong>for</strong>skjellermellom elever med ulikt kjønn, minoritetsstatuseller utdanningsnivåhos <strong>for</strong>eldrene ikke har blitt mindre iKunnskapsløftets første år. Foreldrenesutdanningsnivå har størstbetydning <strong>for</strong> elevenes karakterer,og dette <strong>for</strong>sterker seg gjennomungdoms<strong>skole</strong>n. Karakter<strong>for</strong>skjellermellom gutter og jenter og mellommajoritets og minoritetselever harvært stabile.Klasseromsundervisningen og kommunikasjonen mellom rektor, lærere, elever og <strong>for</strong>eldre må preges av en åpen dialog<strong>som</strong> omfatter alle parter. Bildet er fra 7. klasse på Låby <strong>skole</strong>, hvor Linn Therese Nøhr underviser. Foto: Øyvind Ottersen.av <strong>skole</strong>ne har allerede tatt detteverktøyet i bruk, men i løpet av åretblir dette gjeldende standard <strong>for</strong>alle. Ifølge Lill Stende er programmet<strong>for</strong>ankret i et samarbeid mellomrektorer og lærerne i barne- ogungdoms<strong>skole</strong>n, styrerne i barnehageneog PPT.Poenget med en «åpen» <strong>skole</strong> erblant annet at <strong>skole</strong>ne skal vurdereseg selv. Lærerkolleger observererhverandres undervisningssituasjonog gir tilbakemeldinger <strong>som</strong> kan<strong>for</strong>bedre og styrke den enkelte lærersgjennomføring av timene. Spørreskjemaerdeles ut både til lærereog elever <strong>for</strong> å fastslå hvordan hverenkelt oppfatter læringsmiljøet.Resultatene fra disse undersøkelseneskal bidra til å korrigere gjennomføringenav undervisningen oggjøre denne mer effektiv.Reduksjon av frafallSvake resultater på kunnskapstestenekan tyde på at ikke alle elever fårmed seg det faglige innholdet i undervisningen.Dette er et problembåde <strong>for</strong> de faglig sterke og de svakeelevene. De <strong>skole</strong>flinke kjeder seg,mens de mindre <strong>skole</strong>flinke sakkerakterut. På sikt fører dette til frafall,spesielt når elevene kommer i denvideregående <strong>skole</strong>n. Det er en uttaltmålsetting fra sentrale <strong>skole</strong>myndigheterat kunnskapsnivået igrunn<strong>skole</strong>n må heves.<strong>Halden</strong> kommunes satsing påhelhet og sammenheng i utdanningsløpetgjennom å sette fokuspå de samme områdene i barnehageog <strong>skole</strong> vekker interesse langtutover kommunegrensene. Det erenkelt å <strong>for</strong>holde seg til og kan <strong>for</strong>håpentligvisgi de resultatene <strong>som</strong>er ønskelige. Det erstatter også enlang rekke andre programmer ogmålemetoder og <strong>for</strong>enkler på dennemåten lærernes hverdag.Utdanningsdirektoratet publisertenylig en undersøkelse <strong>som</strong> tar <strong>for</strong>seg prestasjons<strong>for</strong>skjeller i <strong>skole</strong>n ettergjennomføringen av Kunnskapsløftet.En av hovedkonklusjon er atde effektive og læringsorienterte<strong>skole</strong>ne er bra <strong>for</strong> alle elevgrupper,uansett kjønn, etnisitet eller <strong>for</strong>eldrenesutdanningsbakgrunn. Deter der<strong>for</strong> et viktig poeng å arbeide<strong>for</strong> å heve det faglige nivå på hverenkelt <strong>skole</strong>.Læring starter tidlig– Vi erkjenner at læring starter i megetung alder, sier Lill Stende.– Allerede i barnehagen er detviktig å ha et pedagogisk opplegg<strong>som</strong> <strong>for</strong>bereder barna på <strong>skole</strong>start.Dette er ikke undervisning itradisjonell <strong>for</strong>stand, men mer ensystematisk måte å sette dagliglivetshendelser og opplevelser inn i enerfaringssammenheng <strong>som</strong> kan giet grunnlag <strong>for</strong> raskere læring nårbarna starter i grunn<strong>skole</strong>n, sierhun.– <strong>Halden</strong> kommune har <strong>som</strong> uttaltmål å <strong>for</strong>bedre den faglige kvalitetenav <strong>skole</strong>innholdet. Vi ønskerelever <strong>som</strong> gjør det godt på kunnskapstesteneog en <strong>skole</strong>hverdag<strong>som</strong> ikke preges av <strong>for</strong> mye uønsketstøy i klasserommene. Vi regner ogsåmed at det nye kvalitetssikringssystemet<strong>som</strong> nå innføres, vil gjøreden enkelte lærers hverdag enklereå mestre, sier Stende.Prestasjons<strong>for</strong>skjeller mellom elevermed høyt og lavt utdannede <strong>for</strong>eldreøker gjennom ungdomstrinnet.Analysene tyder på at jenter harstørre fremgang enn gutter, men deter usikkert hvor store disse <strong>for</strong>skjelleneer. Prestasjonsutviklingen <strong>for</strong>minoritets- og majoritetselevene erderimot <strong>for</strong>holdsvis like når de tarhensyn til at minoritetselever har<strong>for</strong>eldre med lavere utdanning ennmajoritetselever. Forskerne finnerstor variasjon mellom <strong>skole</strong>r pådette feltet.Effektive <strong>skole</strong>r er effektive <strong>for</strong> allePå <strong>skole</strong>r der elevene har faglig fremganggjelder dette <strong>for</strong> alle elevgrupperuavhengig av kjønn, <strong>for</strong>eldrenesutdanning og minoritetsstatus. Skoler<strong>som</strong> oppnår gode resultater <strong>for</strong>elevene sine, trekker opp resultatene<strong>for</strong> alle elevgruppene.Læringsmiljøets betydningNOVA konkluderer med at kjønn,minoritetsstatus og <strong>for</strong>eldrenesutdanningsbakgrunn har mindre åsi <strong>for</strong> elevers prestasjonsutviklingpå <strong>skole</strong>r hvor elevene har en positivopplevelse av læringsmiljøet sitt,enn på <strong>skole</strong>r der elevene rapportererom dårlig læringsmiljø.Skolestørrelse og <strong>skole</strong>ressurser harbegrenset betydning <strong>for</strong> å kompensere<strong>for</strong> prestasjons<strong>for</strong>skjeller(Kilder: NOVA/Utdanningsdirektoratet)