20 Tekst og foto: Jan Bjørkelund«Med denne oppsetningen av Pucchinis storverk «Turandot», er det trolig satt en ny standard <strong>for</strong> utendørsoppsetninger i Norge.» (Mona Levin i Aftenposten).Foto: fotobanken.com.Opera Østfold permaneFylkesordfører Ole Haabeth og ordfører Per Kristian Dahlklippet i felleskap snoren <strong>som</strong> markerte åpningen av OperaØstfolds administrasjons- og produksjonslokaler i det gamleundervisningsbygget på Fredriksten festning.Den 6. september 2010 markerer således sluttenpå operaens vandring mellom ulike lokaliseringeri fylket. Fra nå av styres det hele fra festningeni <strong>Halden</strong>.Da tidligere kultursjef i <strong>Halden</strong> Aage Friis ogoperasjef Bjørn Erik Simensen en kveld i 1994vandret rundt på festningsvollene, var det bredenighet mellom herrene om at dette stedet måtteegne seg utmerket til en operaoppsetning. Detskulle gå hele elleve år før tankene kunne realiseres.Da satte man opp den norskproduserteoperaen «Aurora», sannsynligvis med betydeligtvil om dette prosjektet ville få en tilstrekkeligpublikumsrespons.Tvilen ble gjort til skamme. Folk stilte opp,og kritikerne ga mange rosende omtaler. En nydistriktsopera var født, men ville den utvikle segpositivt i årene framover? Nå vet vi også svaretpå det. Med toårs intervaller har vi sett «Trubaduren»(2007) og «Turandot» (2009). Og i 2011kommer en av verdens mest spilte og bejubledeoppsetninger «Carmen».Samarbeid er viktig– Opera Østfold har utviklet seg skrittvis og overtid, sier Pål Scott Hagen, leder <strong>for</strong> Opera Østfold.– I 2003 fikk vi i stand et <strong>for</strong>prosjekt støttetav fylkeskommunen. <strong>Halden</strong> kommune og NasjonaleFestningsverk har også bidradd aktivt ogkonstruktivt <strong>for</strong> å få realisert planene om en nydistriktsopera i Østfold. Et viktig element i dettevar fylkets markering av «tusenårssted», et land<strong>som</strong>fattendeprosjekt <strong>for</strong> å markere overgangentil et nytt årtusen og unionsoppløsningen i 1905.I Østfold var Fredriksten festning utpekt <strong>som</strong> fylketstusenårssted, sier han.– Administrasjonen av Opera Østfold har værtlokalisert til både Sarpsborg og Fredrikstad førvi nå har fått permanent opphold i hensiktsmessigelokaler på Fredriksten festning. <strong>Viktig</strong> er detogså, <strong>for</strong>tsetter han, – at Østfold kulturproduksjonog «den Kulturelle <strong>skole</strong>sekken» har kommetpå lag med oss. Det betyr at mange ungdommernå får muligheten til å bli kjent medoperaverdenen.Pål Scott Hagen framhever to meget viktigegrunner til at Opera Østfold ble lagt til <strong>Halden</strong>.For det første lokaliseringen til festning<strong>som</strong>rådetog de naturlige mulighetene dette ga <strong>for</strong> storefriluftsoppsetninger. For det andre at Det NorskeBlåseensemble også befinner seg i <strong>Halden</strong>.Orkesteret, <strong>som</strong> <strong>for</strong> øvrig er landets eldste og harvært i sammenhengende virk<strong>som</strong>het siden 1734,er den musikalske ryggraden i operaoppsetningenepå Fredriksten festning.Kostbart og krevendeDet er ingen spøk å gå i gang med tunge opera-
<strong>Halden</strong>magasinet • september 2010 21Fra fiasko til suksessMange inviterte gjester deltok i den offisielle åpningen av Opera Østfold, Fredriksten festning.I Braadlandhuset disponerer de 750 kvadratmeter til kontorer, verksted, kostymelager og«greenroom».Operasjef Pål Scott Hagen (t.h.) og produsent Christer A. Elnes fyrer gjerne av et startskudd<strong>for</strong> alternative kulturaktiviteter knyttet til Opera Østfold, Fredriksten festning. De kunne <strong>for</strong>eksempel tenke seg utviklingen av en bredt anlagt scenekunstfestival der de mer plasskrevendeinnslagene legges til festningen og kanskje en kammeropera i mindre <strong>for</strong>mat, samt andrekunstneriske innslag, lokalisert til andre steder i <strong>Halden</strong>.nt i <strong>Halden</strong><strong>for</strong>estillinger. Eksempelvis må Blåseensembletkraftig utvides med symfonikere fra andre orkestre.Under «Turandot»-<strong>for</strong>estillingen var dettemusikere fra Värmlandsoperaens sinfonyetta,samt ytterligere ti ekstra musikere. Operakorethadde cirka hundre stemmer, og 170 statisterdeltok. I tillegg kom Glemmen barne- og guttekormed 34 medlemmer og ti dansere tilknyttet<strong>Halden</strong> Ballett<strong>skole</strong>.– Og oppsetningen i 2011 blir ikke noe mindre?– Nei, den blir minst like stor, sier Pål ScottHagen.– «Carmen» krever mye av oss, men vi er alleredegodt i gang med scenedesign, kostymeproduksjonog de mange andre praktiske tingene<strong>som</strong> må ordnes. Han antyder at de totaleproduksjonskostnadene kan bli på opp mot nimillioner kroner. Billettinntektene er anslåtttil tre millioner, så her må sponsorer og andregode krefter inn <strong>for</strong> å balansere regnskapet. Pårollelisten finnes ti profesjonelle operasangere,med Marianne Andersen i hovedrollen <strong>som</strong> Carmen.Det kunstneriske teamet teller ni medarbeidere.Blant disse inngår orkesterets dirigent TerjeBoye Hansen og scenograf Øystein Hansen, <strong>som</strong>skal sørge <strong>for</strong> at den rette stemningen blir trylletfram i området rundt Place d’Armes. Selvsagtinngår det mange korister, ekstra musikere ogstatister også i denne oppsetningen.Visjoner om videre utvikling– Vi har en del visjoner om videre utvikling, sierPål Scott Hagen.– Lokalt næringsliv og reiseliv bør kunne utviklenye, attraktive tilbud <strong>som</strong> gir økt omsetning.Østlands<strong>for</strong>skning har analysert ringvirkningeneetter tidligere oppsetninger og konkluderermed at de ligger i en størrelsesorden på minstfire millioner kroner. Her tror vi det er <strong>for</strong>bedringsmuligheter,sier han.Kanskje er det også mulig å få til en scenekunstfestival,gjerne med internasjonal deltakelse,der de større innslagene kunne lokaliseres tilfestningen og andre aktiviteter legges til andresteder i byen. Kammeropera er opera i et lite <strong>for</strong>matog kan arrangeres nærmest hvor <strong>som</strong> helst.Operasjefen har en rekke spennende innfallsvinkler.Tiden vil vise hva <strong>som</strong> lar seg realisere.«Carmen» er en fransk opera der musikken erskrevet av Georges Bizet, mens Henri Meihacog Ludovic Halévy står <strong>for</strong> librettoen. Tekstener basert på en historie opprinnelig skrevet avPros per Mérimée, men noe redigert i operaversjon.Forestillingen hadde premiere i Paris den 3.mars 1875, men oppnådde ingen stor suksess.Operaen ble av mange karakterisert <strong>som</strong>umoralsk og overflatisk. Helten var en skarvesersjant og heltinnen en tvil<strong>som</strong> sigøyner. For åtilpasse operaen til den gjeldende smak i de parisiskesalonger, ble rollefiguren Micaëla skrevetinn i handlingen, men dette hjalp ikke så mye.Publikum opplevde <strong>for</strong>tsatt en tankeløs ungmann <strong>som</strong> <strong>for</strong>føres av ei vill tøyte fra fjelleneog der<strong>for</strong> ga slipp på den anstendige piken frahjembygda. (Micaëla).Operaen blir i dag beskrevet <strong>som</strong> et førsteklassesmusikalsk håndverk med god dramaturgi.Enkelte vil nok hevde at handlingen eri enkleste laget. Likevel har «Carmen» etterBizets død gått sin seiersgang over hele verden.Stykket er den fjerde mest spilte opera<strong>for</strong>estillingeni USA gjennom tidene.Marianne E. AndersenHovedrolleinnehaverMarianne E.Andersen debutertei UniversitetetsAula i 1995 med EinarSteen-Nøkle berg vedflygelet. Karrieren harsiden brakt henne tilstore deler av Europa og USA. Hun har sungetmed landets ledende orkestre og opptrer jevnligi utlandet. Spesielt bør nevnes suksessen hunfikk da hun på kort varsel steppet inn og sangMahler/Schönbergs «Das Lied von der Erde»med Göteborgs Symfoniorkester.Andersen har gjestet festivaler <strong>som</strong> TheEdinburgh International Festival, The IsraelFestival i Jerusalem, Thüringen Bach-Wocheni Tyskland, Cheltenham og Buxton MusicFestivals i England, Festspillene i Bergen,Olavs dagene i Trondheim, samt en rekke andrefestivaler i Norge.Marianne E. Andersen er født i Oslo ogutdannet i London ved the Royal Academy ofMusic hvor hun ble uteksaminert med bestekarakter. Hun har siden studert med blantandre Ileana Cotrubas i Frankrike og Vera Rozsai London.