16 Tekst: Tom Skjeklesæther. Foto: Vibeke HavenstrømPå puben Siste Reis ved <strong>Halden</strong> jernbanestasjon snakkes det <strong>for</strong>tsatt om den kveldenda amerikanske Chip Taylor var på besøk <strong>for</strong> første gang. Sangeren/låtskriveren <strong>som</strong>har risset inn sitt navn i rock og countryhistorien med et knippe store sanger.En vild ting[i <strong>Halden</strong>]Aller mest kjent av Chip Taylors sanger er selvfølgelig«Wild Thing» (tolket av The Troggs,Jimi Hendrix og utallige andre rockere), «Angelof the Morning» (Juice Newton) og «Try(Just a little bit harder)». Sistnevnte u<strong>for</strong>glemmeligfremført av Janis Joplin.Ved siden av disse størrelsene har blant andreWillie Nelson, Waylon Jennings, EmmylouHarris og Hollies hatt store fremganger medsanger skrevet av mannen <strong>som</strong> egentlig heterJames Wesley Voight, men <strong>som</strong> trengte et artistnavn<strong>som</strong> skilte ham fra skuespillerbroren JonVoight (kjent fra filmer <strong>som</strong> «Midnight Cowboy»og Oscar-vinneren «Picnic med døden»).Tilbake til <strong>Halden</strong>Da Chip Taylor hadde holdt publikum på SisteReis i ånde i bortimot to timer med sine sangerog sine fargerike <strong>for</strong>tellinger fra sitt dramatiskeliv, rundet han av med å spandere whiskey påalle <strong>som</strong> ville ha!I andre halvdel av september har Taylor oghans medmusikanter vært i Kai Andersens AthleticSound <strong>for</strong> å spille inn et helt nytt album.Et prosjekt <strong>som</strong> skal gjøres live i studio, noeman trenger et studio av Athletics størrelse <strong>for</strong>å få til. Det betyr at det er femte gang Taylorsetter sine svært bereiste føtter i <strong>Halden</strong>.– Jeg har rukket å bli veldig glad i <strong>Halden</strong>.Ser alltid frem til å komme tilbake hit! Ikkeminst <strong>for</strong> å treffe Erik. (Som er bartender påSiste Reis). En usedvanlig hyggelig kar. Dekjenner meg så godt på Siste Reis nå at jeg baretrenger å nikke når jeg kommerinn, så setter de oppakkurat hva jeg liker å leskemeg på, ha, ha, ha. Der<strong>for</strong>var jeg ikke vond å be daBjörn Pettersson, <strong>som</strong> skalprodusere den nye platen,<strong>for</strong>eslo at vi skulle legge innspillingenetil <strong>Halden</strong>.GamblerIkke slik å <strong>for</strong>stå at det er <strong>for</strong>bundet med noenspesiell risiko å spille inn i Athletic Sound, snareretvert i mot, men Chip Taylor er en mann<strong>som</strong> gjennom hele livet har levd av å ta nettopprisiko. Han har i store deler av sitt yrkesaktiveliv vært profesjonell gambler.– Min gamblerbakgrunn kan ha noe å siogså <strong>for</strong> hvordan vi skal lage denne nye platen.Ingen av musikerne har fått høre noen avsangene før vi møtes i studio. Björn (bass) ogÖrjan Mäki (steelgitar) er fra Willy Clay Band,Magnus Olsson (trommer) er fra Melissa Hornsband, Gøran Grini (keyboards) spiller medPaal Flaata og John Platania (gitar) har spilt imange år med Van Morrison, i tillegg til medDon McLean, Randy Newman og Bonnie Raitt.Jeg tror at vi er på skuddhold av musikalsk magimed slike musikere og disse topp studioomstendighetene.Når Chip Taylor lett hengslengt viser til sineår <strong>som</strong> gambler, så er det viktig å vite at han isin tid var halvparten av den, i spillerkretser,legendariske duoen Taylor & Dahlman. ErnestDahlman er kjent i USA <strong>som</strong> The Wizard ofOdds. Disse karene var så effektive i det deholdt på med at de til slutt ble nektet å spille iAtlantic City, USAs største gamblerby ved sidenav Las Vegas.– Vi holdt på med Blackjack og hesteveddeløp.Da vi ble nektet i Atlantic City, gikk vi overtil bare å spille på hester. Det er ingen tvil om atjeg var hektet på, altså avhengig av, gambling.Men jeg rettferdiggjorde det med at jeg faktisktjente penger, innimellom store penger.Meyer LanskyVi hadde Meyer Lansky <strong>som</strong> vår bookie.Her må journalisten få fylle inn. MeyerLansky var ingen hvem<strong>som</strong>helst. Han er kjenti den amerikanske kriminalhistorien <strong>som</strong> «Mafiaensregnskapsfører». Selv om Lansky var avjødisk opprinnelse, ble han godtatt av mafiaensitalienskættede ledere, gudfedrene! Der<strong>for</strong> varLansky i årevis partner in crime med legendariskeCharles «Lucky» Luciano. Lansky varkjent nettopp <strong>for</strong> sitt store gamblernettverk.– Lansky var bookienes «Rolls Royce». Viaen mellommann plasserte vi våre hestetips hosLansky uke etter uke,år etter år. Og vi vantveldig mye oftere enn vitapte. Det var aldri noeproblem å få pengenefra Lansky, alt var alltidpå stell. Rett <strong>som</strong> det varfikk vi til og med gaverved siden av pengepremiene.Til slutt klarte jegikke å styre nysgjerrigheten min lenger. Jegmåtte spørre Charlie, <strong>som</strong> mellommannen het,hvor<strong>for</strong> de var så glad i oss, på tross av at vi vantfemti av femtifire ganger vi veddet? Da <strong>for</strong>taltehan oss at Lansky kopierte våre satsinger, menøket beløpene til det tidobbelte. Dermed blepengene de måtte betale oss <strong>som</strong> lommerusk åregne i <strong>for</strong>hold til hva de selv vant.«Jeg har rukket å bliveldig glad i <strong>Halden</strong>.Ser alltid frem til åkomme tilbake hit!»Skrev sangerParallelt med gamblingen, <strong>som</strong> ble gjennomførthver dag med faste arbeidstider, skrev altsåChip sanger. I tillegg laget han egne plater <strong>for</strong>Warner, Columbia og Capitol records. Plater<strong>som</strong> alltid fikk gode kritikker. De er i dag samlerobjekter,men solgte aldri i nærheten av hvamange av artistene <strong>som</strong> spilte inn sangene hansgjorde.– En av grunnene til at de aldri fikk spesielthøye salgstall, var at jeg på grunn av gamblingenikke var særlig interessert i å turnere.Capitol klarte til slutt å overtale meg til å dra påturné, men da de oppdaget at jeg hadde overtaltbookingagenten til å legge alle konsertene inærheten av hesteveddeløpsbaner, gikk lufta utav ballongen <strong>for</strong> godt. He, he, he. Rundt 1980hoppet jeg av musikkbransjen og satset eksklusivtpå gambling.– Jeg var borte fra musikken i femten år. Påmidten av 90-tallet tok jeg frem gitaren igjen,<strong>for</strong> å glede min gamle mor <strong>som</strong> lå syk. Foreldrenevåre hadde alltid vært veldig støttende,enten vi drev med skuespill, musikk, gamblingeller <strong>for</strong>sk ning (Chip har også en bror <strong>som</strong> eren kjent geolog).– Da jeg så hvor glad hun ble av sangene jegspilte <strong>for</strong> henne, gikk det opp <strong>for</strong> meg hvormye jeg savnet å spille <strong>for</strong> folk, <strong>for</strong> mennesker<strong>som</strong> faktisk hørte på.Americana– Jeg oppdaget også at det var oppstått et heltnytt marked, det vi i dag kjenner <strong>som</strong> americana-musikk,altså et alternativ til den straightecountrymusikken fra Nashville, <strong>som</strong> jeg aldripasset inn i. Jeg fant ut at det å skrive sangerigjen ville kreve min fulle oppmerk<strong>som</strong>het. Atgamblingen ville sakke ned kreativiteten min,så altoppslukende <strong>som</strong> den var. Jeg ringte Ernie(Dahlman) og <strong>for</strong>talte ham at jeg ikke kom på«gambler»-jobben dagen etter. Han <strong>for</strong>stodumiddelbart. Etter det har jeg ikke gamblet eneneste dag.Chip Taylor gikk løs på sin «nye» artistkarrieremed like mye energi <strong>som</strong> han haddebrukt på veddeløpsbanen. På de siste tolv årenehar han laget femten album, tre sammen medTexas-sangerinnen/fiolinisten Carrie Rodriguez.I disse dager er det nettopp sluppet en antologiover disse produktive årene.«James Wesley Days/The Best of 1999–2010»inneholder duetter med Rodriguez, Guy Clark,Lucinda Williams, PP Arnold, John Prine ogden svenske countrysangerinnen Jill Johnson.Inkludert er også en killer konsertversjon av«Wild Thing», med tre av verdens beste gitarister;Buddy Miller (<strong>som</strong> nå spiller med Led ZeppelinsRobert Plant), jazzgitaristen Bill Frisellog steelgitargiganten Greg Leisz.I dag sitter Chip Taylor også i styret <strong>for</strong>Americana Music Association, <strong>som</strong> blant annetarrangerer den årlige Americana-konferanseni Nashville og <strong>som</strong> deler ut Americana MusicAwards. Chip Taylor er bosatt i New York.
<strong>Halden</strong>magasinet • september 2010 17Chip Taylor i AthleticSound, <strong>Halden</strong>.«… da de oppdaget at jeg haddeovertalt bookingagenten til å leggealle konsertene i nærheten avhesteveddeløpsbaner, gikk lufta utav ballongen <strong>for</strong> godt.»
Change language