RAPPOR T Driften av kraftsystemet 2011

More documents

Recommendations

Info

År Tordenvær Vind Snø/is Salt/forurensingFugl/dyr Vegetasjon Annet sum1993 135 277 25 47 4 18 20 5261994 194 114 26 5 14 20 15 3881995 100 98 44 8 9 28 24 3111996 83 45 36 0 3 9 19 1951997 209 162 52 5 23 18 31 5001998 93 44 32 18 18 19 26 2501999 166 69 32 6 12 25 31 3412000 194 104 45 6 7 26 35 4172001 158 56 22 2 6 64 23 3312002 202 26 29 1 5 21 22 3062003 158 70 32 5 9 38 31 3432004 168 47 29 2 10 17 25 2982005 75 43 15 3 15 34 26 2112006 177 110 34 9 14 25 26 3952007 62 57 17 8 7 44 14 2092008 149 47 14 8 4 46 14 2822009 153 21 26 3 10 9 22 2442010 65 22 16 7 7 9 27 1532011 138 139 49 9 9 91 27 462Tabell 4: Omgivelser som årsak til driftsforstyrrelser 33-420 kV inndelt i underkategorier for årene1993-2010. Tall for tidligere år er ikke tilgjengelig. Tabell laget av NVE, grunnlagsdata fremskaffetav StatnettMengde driftsforstyrrelser i regional- og sentralnettet som skyldes omgivelser, varierermellom om lag 24 % og 44 % i årene 1995-2010, mens tallet for 2011 er om lag 56 %.Omgivelser kan igjen deles inn i tordenvær, vind, snø/is, salt/forurensing, fugl/dyr,vegetasjon og annet. Antall driftsforstyrrelser som skyldes snø/is er også kraftig økt for2011 sammenlignet med de senere år. For tordenvær er det noen få år hvor antalldriftsforstyrrelser er lave sammenlignet med øvrige år, mens for vind er det noen få århvor antall driftsforstyrrelser er høyere sammenlignet med øvrige år. Antalldriftsforstyrrelser som følge av vegetasjon har vært stabil, dog redusert i 2009 og 2010,og kraftig økt for 2011. Tordenvær er normalt den dominerende underliggende årsakinnenfor omgivelser, men for 2011 er også vind i samme størrelsesorden, med ca 30 %hver. Teknisk utstyr har også vært stabil som årsak til driftsforstyrrelser, og forholdsvishøy sammenlignet med øvrige kategorier. Når det gjelder årsak teknisk utstyr er dette noesom selskapene kan påvirke gjennom effektivt vedlikehold og rasjonelle reinvesteringer.Når det gjelder omgivelser kan ikke selskapene i like stor grad påvirke de omgivelsenesom er til stede, men selskapene kan ved planlegging av nyanlegg søke å unngå utsatteområder. Der det ikke er mulig å redusere årsakene til risiko, kan mye gjøres gjennomeffektivt vedlikehold, rasjonelle reinvesteringer og gode beredskapsplaner, forderigjennom å sørge for at negativ påvirkning på kraftsystemet fra omgivelsene får såliten konsekvens som mulig. Dette inkluderer traserydding, tilstrekkelig robustdimensjonering og tilfredsstillende beredskap. NVE kan ikke se en klar trend hva gjelderutvikling i årsak for driftsforstyrrelser. Det er viktig for den enkelte konsesjonær å væreoppdatert og bevisst på gjeldende årsaker innenfor sitt område, for å kunne redusereomfanget og konsekvensene av driftsforstyrrelser som oppstår. Ekstremvær someksempelvis Dagmar ser ut til å ha stor påvirkning på statistikken.NVE er oppmerksom på at lyn kan være en hyppig årsak til feil i kraftforsyningen, og atdet er viktig for kraftbransjen å ha god kunnskap om lynaktivitet og forventede endringeri denne fremover. Det vises i denne sammenhengen til NVE rapport nr 6/2011 [14].Rapporten konkluderer med sannsynlighet for 25 % økning i lynfrekvens frem mot 2050for landet sett under ett. Frem mot 2100 kan forventes en ytterligere økning i lynfrekvensi takt med økning i temperatur og nedbør. Rapporten peker også på behov for å ta høyde16
for større variasjoner mellom ulike årstider og geografiske områder. Gjennomberedskapsforskriftens krav om å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser for denenkelte virksomhet, forventer NVEs at selskapene legger denne eller tilsvarende studiertil grunn for vurderinger av egne utfordringer.3,0Antall feil pr. 100 km ledning/år2,52,01,51,00,50,094 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11420 kV 300-220 kV 132 kV 110-33 kVFigur 4: Antall feil pr 100 km kraftledning 33-420 kV for årene 1994-2011 fordelt på spenningsnivå.Tall for tidligere år ikke tilgjengelig. Figur laget av NVE, grunnlagsdata fremskaffet av StatnettMengde kraftledning i Norge er ca 10 575 km på spenningsnivåene 33-110 kV, 9758 kmpå 132 kV, 5205 km på 220-300 kV og 2872 km på 420 kV spenningsnivå.Antall feil på kraftlinjer i regional- og sentralnettet varierer noe fra år til år for de ulikespenningsnivåene, men viser ingen klar trend, jf Figur 4. For 420 kV kraftledning viserstatistikken topper for årene 1997, 2000, 2006 og 2011, sammenlignet med øvrige år. I1997 skyldtes dette stor lynaktivitet i sommerperioden i Sør-Norge og Midt-Norge. I Sør-Norge inntraff også driftsforstyrrelser som skyldtes andre omgivelser, herundervegetasjon. I 2000 var det perioder der været preget en del av forstyrrelsene, herunderislast og fasesammenslag ved vind i perioden januar til mars, lynaktivitet isommerperioden og fasesammenslag ved vind i oktober. I 2006 ble det under en femdager lang periode (17.-22.) januar registrert 33 fobigående kortslutning fase-jord ellerfase-fase (fasesammenslag) under sterk vind, hovedsakelig i nord. I 2011 inntraff flerefeil vinteren 2011, samt under ekstremværet Dagmar like i forkant av årets slutt.Konsekvensene som følge av enkeltfeil på dette spenningsnivået kan være store avhengigav hvor og når de inntreffer, slik at det uansett er viktig med kontinuerlig fokus på åminimere antall feil, selv om langt fra alle feil medfører avbrudd. NVE mener det fortsatter viktig å fokusere på feilutviklingen for kraftledninger.17
Page 3 and 4: Driften av kraftsystemet 2011Norges
Page 5: InnholdForord .....................
Page 8 and 9: normalt ikke erstattes på kort sik
Page 10 and 11: kartlegge kildene til det økende f
Page 12 and 13: 1 InnledningForsyningssikkerhet er
Page 14 and 15: Utfall er en utløsning, påtvunget
Page 16 and 17: Figur 2: Antall feil i sentralnette
Page 20 and 21: 9,08,0Antall feil pr. 100 km kabel/
Page 22 and 23: Feil i krafttransformatorer og sjø
Page 24 and 25: Omgivelser er den klar største år
Page 26 and 27: Forbruk med redusert tariff nord fo
Page 28 and 29: 2.5 Tvangsmessig utkobling av forbr
Page 30 and 31: 3 Leveringskvalitet innenlandsLever
Page 32 and 33: Prosentvis fordeling av ILE - varsl
Page 34 and 35: området og optimalisering av samor
Page 36 and 37: Figur 19: Feilhyppighet på kraftle
Page 38 and 39: UNPLANNED INTERRUPTIONS Minutes los
Page 40 and 41: Figur 22: Tilgjengelig importkapasi
Page 42 and 43: mangler. For Baltic cable og Fennos
Page 44 and 45: Konsekvenser:Frekvenskvalitet kan h
Page 46 and 47: 8 Driftssikkerhet8.1 SentralnettetS
Page 48 and 49: Ålesund/Sunnmøre70006000500040003
Page 50 and 51: 2010 som følge av nytt installert
Page 52 and 53: elatert systemvern, jf revisjonsrap
Page 54 and 55: 10 Bruk av spesialreguleringJf § 1
Page 56 and 57: Narvik stasjon:Ombygging av Narvik
Page 58 and 59: 11 Erfaringer fra NVEstilsynsvirkso
Page 60 and 61: 12 NVEs vurderingerNVEs aksjoner di
Page 62 and 63: 13 Referanser[1] Statnett, Årsstat
Page 64 and 65: 14 VedleggVedlegg 1:Historikk vedr
Page 66: leveringspåliteligheten i det nors
Page 70:
Norges vassdrags- og energidirektor
show all

RAPPOR T Driften av kraftsystemet 2011

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?