RAPPOR T Driften av kraftsystemet 2011

10 Bruk av spesialreguleringJf § 11 første ledd i systemansvarsforskriften skal systemansvarlig ”drive og utvikle etregulerkraftmarked for i driftstimen å håndtere avvik fra planlagt produksjon ogforventet forbruk, samt andre uønskede forhold i kraftsystemet.” Videre skalsystemansvarlig normalt håndtere øvrige flaskehalser i regional- og sentralnettet ved brukav regulerkraftmarkedet, jf § 5 tredje ledd. Merkostnaden ved å fravike normal rekkefølgefor effektuering av regulerkraft skal dekkes av systemansvarlig.Spesialregulering er opp- eller nedreguleringsbud fra regulerkraftlisten som blir benyttetutenom prisrekkefølge, for å håndtere flaskehalser internt i elspotområder ellerfeilsituasjoner. Normalt vil bud som blir benyttet for å håndtere ubalanser i systemet bliordinære reguleringer, mens bud som blir brukt for å avlaste flaskehalser internt ielspotområder, eller til å håndtere feilsituasjoner, vil bli spesialreguleringer.Systemansvarlig dekker merkostnaden som oppstår ved spesialregulering mens ordinærereguleringer inngår som en del av balanseoppgjøret aktørene imellom. Merkostnaden vedspesialregulering beregner systemansvarlig som differansen mellom kostnaden ved budetbetegnet spesialregulering (pay-as-bid), og gjeldende regulerkraftpris.Normalt blir flaskehalser på grensen mellom elspotområdene håndtert gjennomkapasitetsfastsettelsen i elspotmarkedet, mens flaskehalser internt i elspotområdene blirhåndtert ved spesialregulering. Flaskehalser mellom elspotområdene kan medføre ulikeregulerkraftpriser i ulike elspotområder. Nedregulering som spesialregulering blir bruktved overskuddsflaskehalser, dvs når produksjonsønsket i et område er for stort i forholdtil den fysiske eksportkapasiteten ut av området. Oppregulering som spesialregulering blirbrukt når produksjonen i et område er for liten i forhold til importkapasiteten. Et område idenne sammenheng er ikke et elspotområde.I tillegg blir det brukt noe spesialregulering eksempelvis som følge avspenningsproblemer, feilhåndtering, i forbindelse med inn- og utkobling av linjer etc.Større revisjoner og enkelthendelser vil sammen med den hydrologiske situasjonen kunneha stor betydning for omfanget av spesialreguleringer. Historisk er det derfor storevariasjoner fra år til år når det gjelder samlet og områdevis bruk av spesialregulering.Tabell 10: Mengde spesialregulering brukt i årene 2007-2011. Kilde: [12]Tabell 11: Kostnader ved spesialregulering i MNOK for årene 2002-2011. Kilde: [12]52