Miljøtiltak gruvene Ny-à lesund - Sysselmannen

Sysselmannens rapportserieNr. 2/1999 Miljøtiltak i gruveområdet i Ny-ÅlesundKildeverdien i det materielle uttrykket for selve ødeleggelsen er minst like betydningsfullt. Dedelikate og meget ubehagelige omstendighetene som oppsto under og etter nedleggelsen erneppe gjenspeilet fullt ut i de historiske kildene. Dette er nettopp en situasjon der en kanforvente at aktive nedtegnelser og muntlig tradisjon bevist eller ubevisst underkommunisererog fordreier fakta. Betydningen av den objektive kildeverdien i det materielle uttrykket forkrisen blir derfor ekstra stor.Selv de mest miljøskadelige etterlatenskaper har dermed historisk kildeverdi. Disse måivaretas i den helhetlige håndteringen av gruveområdet – ikke som bevaringsverdige, mensomhistoriske kilder som må dokumenteres. Områdets kildeverdi ligger ikke bare på overflaten,men omfatter strukturer og etterlevninger under bakken, i deponier, mm.Dette perspektivet er ikke uproblematisk. Sporene etter den hardhendte demonteringen avgruva er dominerende, og gjør det vanskeligere å få øye på sporene etter selve driftsperioden.BMS har tatt til orde for en mer gjennomgripende rydding av området, nettopp for å ivaretagruveområdets verdi som historisk dokument over nesten 50 års gruvedrift i området.Opplevelsesverdi:Kulturminner har ofte estetiske kvaliteter knyttet til både utforming og plassering. Menopplevelsesverdien er ikke ensidig knyttet til det vakre. Ofte kan det motsatte gi enda størreopplevelser – og Ny-Ålesund er et godt eksempel på dette. Den markante kontrasten mellometterlatenskaper og anleggsrester og det storslagne naturmiljøet kan i første rekke forarge,men gir også ettertanke om en dramatisk historie og tidenes skiftende holdninger til miljøet.Opplevelsesverdien er sterkt knyttet til kunnskap om den historiske konteksten – om hva somhar foregått, hvordan de ulike bygg og anlegg har fungert, om driftsformer og dagligliv, omarbeidsmiljø, kameratskap og menneskeskjebner. Tilfanget av slik kunnskap er stort, bådedokumenter og kart som beskriver anlegg og drift, og et vell av mer private kilder som fotos,filmsnutter, nedtegnelser, brev og minner. Arbeidet som gjøres av Tromsø museum som oppfølgingav veterantreffet i Ny-Ålesund i 1997 har stort potensiale for å øke opplevelsesverdienav kulturminnene.Men opplevelsesverdien er også nært knyttet til autentisitet, ekthet og originalitet, som kanlett reduseres gjennom moderne tilrettelegging. Tiltak for å pynte, rydde, restaurere,rekonstruere og skilte, representerer alle fremmedelementer i forhold til det opprinneligekulturminnet. På samme måte som de historiske kildene omfatter også kulturminnene bådehovedlinjer om anlegget og detaljer om menneskene:De store gruvetippene, og utsikten fra toppen av dem, gir et meget følbart inntrykk av dimensjonene.En ser konturer av bygg, jernbaner, bruer, veier og gruveinnslag. Dette er det materielleutrykket for hovedlinjene i stedets historie. I detaljene møter man menneskene (Fig. 31, 32).Rester av redskap og utstyr noen har håndtert med kløkt og arbeidslyst, ovnsdeler, vaskefat,kaviartuber med et design vi har glemt – med sirlige oppskrifter på smørbrød som kanskjenoen vil huske fra lørdagskvelder med hørespill på radio (Fig. 35). En skjevtrakket skosåle, etkongeblått skår av en flaske "Keratin", lokket til en pastilleske – "Muselort", en koppehank ogknuste brusflasker med spikerhull i korken. Disse gjenstandene gir oss talende detaljer somknapt nok er nevnt i historiske kilder, men som er opplevelsesrike møter med en svunnen tid,og gir assosiasjoner som åpner et langt videre tidsbilde hos mange. Blåfargen i skåret fra17