Miljøtiltak gruvene Ny-à lesund - Sysselmannen

Sysselmannens rapportserieNr. 2/1999 Miljøtiltak i gruveområdet i Ny-Ålesundheller ikke vurdert som ønskelig. Med dette som utgangspunkt blir problemstillingen åbegrunne hvorfor elementer bør fjernes og andre tiltak evt bør gjennomføres, ut fra hvilkeskader/ulemper/konflikter de medfører slik de ligger. En slik innfallsvinkel vil i utgangspunktetikke ha overføringsverdi for planlagt eller pågående virksomhet hvor det fortsatt ermuligheter til å forebygge miljøskade og uønskede spor.Elementer som kan representere konkrete trusler ift. miljø og helse, er først og fremst forekomstav miljøskadelige kjemikalier – men også vaiere og andre gjenstander som kan påføredyr lidelser. Når det gjelder miljøfarlige kjemikalier så er oppmerksomheten særlig rettet motklororganiske forbindelser som PCB og plantevernmidler, ut fra de bekymringsfullt høyenivåene som er målt i dyr på toppen av den marine næringskjede på Svalbard. Men også forøvrig er det generelt et mål å holde nivåene av ulike miljøfarlige kjemikalier lavest mulig utfra både kjente og usikre effekter hver for seg – og i samvirkning med andre stoffer.Som resultat av en kartlegging på Svalbard i 1997 av deponier og andre lokaliteter medmistanke om forurensning i grunnen (jf SFT-rapport 98:04), ble 8 lokaliteter registrert i ellei nær tilknytning til det gamle gruveområdet i Ny-Ålesund. Dette dreier seg i hovedsak omgruvetipper (med mistanke om sur avrenning/utfelling av tungmetaller og deponert spesialavfall)og andre deponier. Arbeidet med å undersøke lokalitetene startet sommeren 1998(jf NGI-rapport 984096-3, datert 14.01.99, samt vedlegg med sammenfatning av resultatene).Undersøkelsene så langt viser spor av klororganiske forbindelser (PCB og plantevernmidler)flere steder i gruveområdet, men ingen av PCB-verdiene overskrider SFT´s normer for følsomarealbruk. Supplerende undersøkelser er imidlertid anbefalt for å avklare omfang/betydningav forurensningene. Gruvetippene ved de eldste lokalitetene (Gamlegruvene og Agnesgruva)ble ikke funnet å representere noen forurensningsfare, men for øvrig ble det dokumentert suravrenning med forhøyede konsentrasjoner av bl.a. tungmetaller (først og fremst kobber, nikkelog sink). Forurensningene antas å være av lokal karakter, men dette anbefales å bli undersøktnærmere. Også oljeholdige fat og oljeforurenset grunn ble registrert. Resultatene så langt girikke grunn til å tro at betydelige tiltak blir aktuelt, men gjenstående undersøkelser må gjennomføresfør konklusjoner kan trekkes. Størst usikkerhet knytter det seg til to lokaliteter med evt.avrenning i retning drikkevannskilden for Ny-Ålesund. Sannsynligheten for at de representerernoen forurensningsrisiko for drikkevannet anses som liten, men dette må likevel sjekkesgrundig ut.Mengden og tilstanden av etterlatenskaper er også egnet til å skade dyrelivet. Dette gjeldersærlig reinsdyr, som stadig vikler seg inn i ståltråd og vaier når de "feier" geviret. Mangesleper store vaser etter seg i ukevis før de utmattes og dør. Mindre livstruende, men ikkeuproblematisk, er mengden av skarpe gjenstander av glass og metall. I mengden av splintrettreverk står tusener av truende rustne spikre. Etterlatenskaper som kan medføre skader/lidelserfor viltet bør i størst mulig grad fjernes eller ufarliggjøres på annen måte.Uthuler omfangsrike teknisk-industrielle etterlatenskaper den målsetningen at Svalbard skal"fremstå som et av de best forvaltede villmarksområde i verden", og "opprettholdelse avmiljøets tilnærmede uberørthet når det gjelder sammenhengende villmark, flora, fauna ogkulturminner" 23 ? Konfliktgraden avhenger i stor grad av hvilken bruk som gjøres av området –og i hvilken grad de er synlige for folk. Dette vil ha sammenheng med tilgjengeligheten avområdet, som i stor grad vil sammenfalle med avstand fra bosettinger. Terskelen for å gjennomføreryddetiltak ut fra estetiske hensyn/brukervennlighet, vil ut fra dette isolert sett være lav23St.m. 22 Om miljøvern på Svalbard (1994–1995), s. 78.19