Miljøtiltak gruvene Ny-à lesund - Sysselmannen

Sysselmannens rapportserieNr. 2/1999 Miljøtiltak i gruveområdet i Ny-ÅlesundVedlegg 10:ESTETISKE VURDERINGER AV RESTER ETTER«OPPRYDDINGEN» ETTER KULLGRUVEDRIFTEN INY-ÅLESUNDNotat BMS (Jnr.157/98 TK Ark.374.0), 13.mai 1998 v. Torfinn KjærnetPå møtet i «Arbeidsgruppen for tiltak i gruveområdet i Ny-Ålesund» 19-20.mars 1998 ble det bestemt at bergmesterenskal sette opp et notat med vurderinger av hva som bør fjernes av restene etter «oppryddingen» ettergruvedriften i Ny-Ålesund, basert på estetiske kriterier.Evt. fjerning av miljøgifter fra gamle avfallsdeponier, fjerning av etterlatenskaper som kan utgjøre en fare for dyrog mennesker vil bli nærmere vurdert av bla. Sysselmannen og en opprydding vil bli utført av Kings Bay.Det hersker bred enighet om å la gruvetipper, spor av gruveinnganger, skinneganger, fundamenter, ventilasjonssjakter,bruer, veier, gjenstående bygninger og konstruksjoner, tømmerlagre og andre identifiserbare gjenstanderog installasjoner etter gruvedriften ligge urørt. Sysselmannen vil vurdere om det skal gjennomføres restaureringog konservering av deler av dette.Dette notatet inneholder derfor primært en vurdering av hva som bør fjernes av rester etter «oppryddingen» ettergruvedriften ut fra estetiske betraktninger. Konkret er det snakk om biter av tre og metall som er tatt ut av sinopprinnelige sammenheng ved f.eks. rivning av bygninger med dynamitt og bulldoser og ofte er spredt rundt avvær og vind senere. Disse restene etter «oppryddingen» virker estetisk skjemmende på kulturlandskapet og naturenrundt og fremstår i dag som fremmedelementer.Kulturminnevernet ønsker å la det meste ligge urørt. Også rester som de fleste oppfatter som avfall kan ha enhistorisk kildeverdi. Store deler av gruveområdet fremstår i dag som skjemmende sår i terrenget. Deler av områdetfremstår nærmest som en regulær avfallsplass og mange er av den oppfatning at det trengs en gjennomgripendeopprydding ut fra estetiske hensyn.For å søke å både ivareta hensynet til den historiske kildeverdien ved å la området ligge urørt, og hensynet tilbehovet for en opprydding for å sikre områdets estetiske- og naturmessige kvaliteter, foreslår vi å velge ut etområde rundt et av gruveanleggene som kan få ligge helt urørt mens resten av området ryddes for ovenfor nevntedeler av tre og metall. De enkelte gruvene har relativt godt definerte avgrensninger så det bør ikke være vanskeligpå f.eks. et flyfoto å fastsette grensen for et slikt område. Man bør kanskje søke å velge et område som ligger littavsides både for å skåne området for ferdsel og å skåne besøkende for synet.Hvilken gruve skal man så velge å beholde urørt ? Vi har ingen sterke synspunkter på det. Ester-gruven pekerseg på mange måter ut med sin avsidesliggende beliggenhet innerst i gruveområdet. På den annen side er dether mange mennesker har funnet sin grav og hvor det diskuteres om man skal ha en form for markering av stedetsom gravplass. De etterlatte vil oppfatte det som støtende hvis området rundt denne gravplassen ikke ryddes.Vi har valgt ut noen bilder (vedlagt kopier) fra Arne Langelands fotodokumentasjon av gruveområdet someksemplifiserer både hva vi mener skal ligge og hva vi mener bør fjernes utenom det ene området som skal fåligge helt urørt.Vedlegg: Bilder86