<strong>Sysselmannen</strong>s rapportserieNr. 2/1999 Miljøtiltak i gruveområdet i <strong>Ny</strong>-ÅlesundDe delikate og meget ubehagelige omstendighetene som oppsto under og etter nedleggelsen er neppe gjenspeiletfullt ut i de historiske kildene. Dette er nettopp en situasjon der en kan forvente at aktive nedtegnelser og muntligtradisjon bevist eller ubevisst underkommuniserer og fordreier fakta. Betydningen av den objektive kildeverdieni det materielle uttrykket for krisen blir derfor ekstra stor.Selv de mest miljøskadelige etterlatenskaper har dermed historisk kildeverdi, som må ivaretas som en del av denhelhetlige håndteringen av gruveområdet. Områdets kildeverdi ligger ikke bare på overflaten, men omfatterstrukturer og etterlevninger under bakken, i deponier, mm.Opplevelsesverdi:Kulturminner har ofte estetiske kvaliteter knyttet til både utforming og plassering. Men opplevelsesverdien erikke ensidig knyttet til det vakre. Ofte kan det motsatte gi enda større opplevelser – og <strong>Ny</strong> Ålesund er et godteksempel på dette. Den markante kontrasten mellom etterlatenskaper og anleggsrester og det storslagne naturmiljøetkan i første rekke forarge, men gir også ettertanke om en dramatisk historie og tidenes skiftende holdningertil miljøet.Opplevelsesverdien er sterkt knyttet til kunnskap om den historiske konteksten – om hva som har foregått, hvordande ulike bygg og anlegg har fungert, om driftsformer og dagligliv, om arbeidsmiljø, kameratskap og menneskeskjebner.Tilfanget av slik kunnskap er stort, både dokumenter og kart som beskriver anlegg og drift, og et vellav mer private kilder som fotos, filmsnutter, nedtegnelser, brev, og minner. Arbeidet som gjøres av Tromsømuseum som oppfølging av veterantreffet i <strong>Ny</strong> Ålesund i 1997 har stort potensiale for å øke opplevelsesverdienav kulturminnene. Men opplevelsesverdien er også nært knyttet til autensitet, ekthet og originalitet, og kan lettreduseres gjennom moderne tilrettelegging. Tiltak for å pynte, rydde, restaurere, rekonstruere og skilte,representerer alle fremmedelementer i forhold til det opprinnelige kulturminnet.På samme måte som de historiske kildene omfatter også kulturminnene både hovedlinjer om anlegget og detaljer ommenneskene: De store gruvetippene, og utsikten fra toppen av dem, gir et meget følbart inntrykk av dimensjonene,en ser konturer av bygg, jernbane, bruer, veier og gruveinnslag. Dette er det materielle utrykket for hovedlinjenei stedets historie. I detaljene møter man menneskene. Rester av redskap og utstyr noen har håndtert med kløkt ogarbeidslyst, ovnsdeler, vaskefat, kaviartuber med et design vi har glemt – med sirlige oppskrifter på smørbrødoppskriftersom kanskje noen vil huske. En skjevtrakket skosåle, et kongeblått skår av en flaske "Keratin", lokkettil en pastilleske – "Muselort", en koppehank og knuste brusflasker med spikerhull i korken. Disse gjenstandenegir oss talende detaljer som knapt nok er nevnt i historiske kilder, men som er opplevelsesrike møter med ensvunnen tid, og gir assosiasjoner som åpner et langt videre tidsbilde hos mange. Blåfargen i skåret fra Keratinflaskener så intens at en nesten fornemmer lukten av det sagnomsuste etterbarberingsvannet.Men også i opplevelsesammenheng er de meget påtrengende sporene fra ødeleggelsen av gruveanlegget av storbetydning. Det er kanskje verken vakkert eller behagelig, men omfanget og intensiteten i rot og ødeleggelser girenhver som besøker området et meget følbart inntrykk av dimensjonene i krisen som var knyttet til ulykkene ogavviklingen. Det gir også et sterkt inntrykk av skiftende holdninger til miljøverdier som mange kunne ha nytteav. I dette perspektivet er det kanskje feigt å rydde det mest moderne av det skjemmende søppelet – det innebærerå pynte litt på (eller forfalske) vår egen tids forhold til det raserte, urene området hvor ingenting var forbudt.Identitet:Kulturminner har ofte stor identitetsskapende verdi for enkeltmennesker, lokalsamfunn og nasjon. Dette kanvære direkte tilknytning gjennom delaktighet i en forgangen virksomhet, eller mer indirekte til tradisjoner medsymbolverdi. Mange har et meget nært forhold til <strong>Ny</strong>-Ålesund gjennom å ha vært del av dette samfunnet i tidenfør avviklingen. De dramatiske ulykkene gjør tilknytningen ekstra sterk for mange. Dette forsterkes ytterligereved at 11 mennesker fortsatt har sin grav i den sammenraste gruvegangene i fjelldypet.Dagens samfunn i <strong>Ny</strong> Ålesund er i aller høyeste grad tuftet på det gamle gruvesamfunnet. Infrastrukturen somvar bygget her er den direkte grunnen til at stedet er utviklet som forskningssenter. Det er derfor behov for åsynliggjøre dette både i dag og fremover.De markante sporene etter ødeleggelsene er forståelig nok problematiske for folk som føler sterk tilknytning tilgruvesamfunnet i Kings Bay. Det er naturlig nok gruva og byen i full virksomhet, og de storslagne omgivelsene70
<strong>Sysselmannen</strong>s rapportserieNr. 2/1999 Miljøtiltak i gruveområdet i <strong>Ny</strong>-Ålesundsom disse menneskene føler seg knyttet til, og vil minnes. Etterlatt skrot i hele det omfangsrike gruveområdetforstyrrer dette bildet. Problemet forsterkes ved at dette også er et gravsted for mange, både familie, bekjente ogfor mange utenforstående. Det fremstår som særlig uverdig at selve inngangen til ulykkesgruven med de døde erutradert og tilrotet. Det er ingen grunn til å tvile på at en verdig markering av gruven som gravsted vil ha storbetydning for kulturminneområdets identitetsverdi.KonklusjonI toppen av en 1000 år gammel gravrøys fra jernalderen, med storslagen utsikt over Saltstraumen, fantesforkullet tre, bøyde forrustede spiker, madrassfjærer og smeltet glass. I forbindelse med kulturminnevernetstilrettelegging av stedet var det åpenbart at dette var skjemmende skrot som burde ryddes. For sent ble en klarover at skrotet var rester etter det årvisse St.Hansbålet. Hvor gammel var denne tradisjonen? Kunne den væreknyttet til en urgammel rituell status på et eller annet vis? I det minste forteller graven og bålplassen noe viktigom ulike menneskesamfunn forhold til et bestemt sted med fremtredende landskapstrekk som trekke trådergjennom århundrene.Dette eksempelet kan illustrere hvor lett det er å fjerne noe som kan være viktige kulturminneverdier. Det ervernemyndightetens oppgave å være våken for materielle uttrykk som viser skiftende menneskesamfunns forholdtil samme sted. Å rendyrke ett av disse uttrykkene kan rive over skjøre forbindelser gjennom tidene, ogvesentlige kulturminneverdier kan gå tapt.Det har i dette notatet vært argumentert for at gruveområdet i <strong>Ny</strong> Ålesund – slik det fremstår i dag – har storverdi som et mangesidet historisk dokument, i opplevelsessammenheng, og som identitets-skaper. Verdieneligger i stor grad innenfor de etterlatenskapene som fra andre ståsted kan virke problematiske.Notatet er et innspill til en prosess, og avsluttes uten bastante konklusjoner. Det har hatt som oppgave å synliggjørekulturminneverdier som må ivaretas og vektes som del av en større sammenheng. Sentrale begreper idiskusjonen er klarlagt, veivalg og konfliktpunkter er problematisert. Prioritering av tiltak må gjøres som en delav et helhetlig tiltaksplan for det forlatte gruveanlegget i <strong>Ny</strong>-Ålesund.Det er å håpe at notatet har vist det problematiske i å finne én bestemt måte å håndtere gruveområdet i <strong>Ny</strong>-Ålesund, og synliggjort betydningen av en sammensatt, differensiert tiltakspakke som gjør det mulig å ivaretamange hensyn i en optimal helhet. En differensiert tiltakspakke gir rom for varierende vektlegging i ulike delerav området, alt etter hvilke problemstillinger en står ovenfor. Dette er utdypet i notatet om vurdering av tiltakstyper(Dok. 17), og notat om aktuelle tiltak mot forurensning (Dok. 18).Arbeidet vi står overfor er et miljøfaglig nybrottsarbeid. Et vellykket, helhetlig grep på problematikken knyttettil Kings Bays gruveanlegg vil være en merkestein for den integrerte miljøforvaltningen, og dens evne til å samarbeidemed Bergmesteren, gruveselskap, lokalbefolkning, og en rekke andre aktuelle institusjoner. Dette vil bliet viktig fundament for håndteringen av teknisk-industrielle kulturminner, "gamle synder" og Svalbards villmarkspreg.Vedlegg: Brev fra Riksantikvaren av 12.11.1996, om kulturminner og opprydding i <strong>Ny</strong>-Ålesund.71