Magasinet - Moelven

GjesteskribentenTanker omkringDet bankes, hugges, skjæres ogsages i huset der jeg bor – etteglsteinshus fra 1889. Detpågår en omfattende leilighetsombygging,med alt det innebærerav tungt arbeid, uroligenaboer, ødelagte sovemorgenermed mer.Hanne Weiss LindencronaArkitekt SAR/MSAIde oransje byggavfallssekkene utenforporten samles det opp all mulig slagssøppel. Men så en dag ligger detto herlige «søppelhauger»: En med storeteglstein og en med panelbord.Disse plankene gjorde meg faktisk rentandektig. Skikkelig solide dimensjoner,sikkert 8” x 2”. De duftet friskt og årringenelå tett i sagsnittet. Der lå de i sin fornedringog bare ventet på transport til sitt sistehvilested.Sånt virke finnes ikke i dag. Det må dafinnes et gjenbruksmarked for sånt! Jegspurte byggherren – men nei, han haddeikke tenkt å bruke det. Det hadde han ikketid til å fundere over. Mens jeg grublet påFoto: Björn Egertzhvem av mine venner som kunne ha brukfor dette fantastiske «råmaterialet», forsvantdet fra byggeplassen. Jeg håper at det ikkehar blitt hugget opp til ved, men at det blirbrukt om igjen på en mer verdig måte.For det er jo en av de tingene som er såherlig med tre – det eldes med verdighet, gåran å bruke om igjen gang på gang, og sidenkan det gjenvinnes. Tre er dessuten et naturligfornybart materiale. Det vokser opp oghugges ned, og i løpet av sin levetid medvirkerdet til å redusere karbondioksidutslippetgjennom sin evne til å lagre kull. Å benyttetre er derfor en måte å redusere drivhuseffekten.Det er nettopp innsikten i treetsmiljøegenskaper som er årsaken til at et nær -mest skogløst land som Nederland var tidligute med en statlig satsing på å bygge i tre.At trekonstruksjonen i huset mittfungerer bra etter nesten et dusin tiårforteller noe om treets livslengde. Men detfinnes jo mange andre og mer fantastiske ogeldre bevis på dette. I Sverige og rundtomkring i verden finnes det trebroer,stavkirker, steinkirker og økonomibygningeri landbruket . På netthinnen har jegfortsatt et minne fra Roma: Santa Sabinasfantastiske utskårne sypressporter fra400-tallet.Tilbake til plankene på gaten. De kom fraen ny stor åpning i en ikke-bærende vegg.Byggherren valgte likevel å legge inn enlimtrebjelke over åpningen, og det føles heltrett og riktig: Den rå, ganske grovt tilhugdeveggen forsterkes altså av et foredlettreprodukt.Ikke vet jeg om limtre kan sies å væredet første mer ingeniørmessige utvikledetreproduktet. Men det jeg vet, er at limtrefyller 100 år i år. Det sinnrike produktet ersterkere og stivere enn massivt trevirke, og iforhold til sin vekt et av de sterkestekonstruksjonsmaterialene som finnes. Ogikke minst, det er et vakkert materiale sominspirerer til arkitektonisk spennendekonstruktive løsninger – og til samarbeidmellom arkitekt og konstruktør.Limtre har fått et bredere bruksområde.I dag benyttes det også som vegg- ogfasademateriale. Det siste tiåret har vi setten viss produktutvikling på treområdet:Systemer for lydisolerende vegger ogbjelkelag, massive trekonstruksjoner,spennende skivemateriale med mer. Menom vi som tilhører den nasjonale satsingen10 Moelven Magasinet 1/ 2007