Lagde sin egen skoleDet startet med behovet for åskolere egne folk. Nå trekker<strong>Moelven</strong>-skolen folk fra to landog har blitt hele treindustriensbedriftskole.AV BJØRN KVAALStyremedlemmer og direktører i selskapenei <strong>Moelven</strong> vedtok ofte investeringersom kunne passere hundre millionerkroner årlig. Alle var opptatt av effektivisering,ny teknologi og økt lønnsomhet.Glemte de ansatte– Midt oppe i dette mener jeg vi til en vissgrad glemte produksjonsarbeiderne. Vi varikke flinke nok til å øke deres kunnskap i taktmed investeringen, mener administrasjonssjefOddvar Ertsås i <strong>Moelven</strong> Industrier ASA.Da han la fram ideen om et utdanningstilbudtil medarbeiderne som satt i nøkkelstillingeri produksjonen, var interessen hosdirektørene god.– Alle visste at vi måtte ha med de ansattehvis produksjonen skulle bli mer lønnsom,men vi hadde ikke tatt gode nok grep somkunne få til dette, sier Ertsås.Resultatet ble <strong>Moelven</strong>-skolen i 2001 foransatte i nøkkelstillinger i trelast, høvleri oglimtre.Fem fra hvert selskapI snitt er det fem ansatte i hvert selskap somhar disse stillingene pluss noen formenn ogledere. De kjører høvellinjer, trelastlinjer,tørkeprosesser, har ansvaret for mekaniskedeler eller er kvalitetsansvarlige.Hensikten med det toårige deltidsstudieter å gjøre de ansatte bedre i stand til åutnytte teknologien bedriftene invester i,lettere oppdage ting som kan gi driftsstans,utnytte treet – altså råvaren – bedre,redusere svinn og ikke minst se nyemuligheter for en mer effektiv produksjon.– Det gleder meg når jeg hører medarbeideresom kommer tilbake til jobben og kanbruke teorien i praksis. En del bobler overav ideer og ser spennende muligheter forarbeidsplassen. De gjør prosjektarbeid ogblir en drivkraft i bedriften. Og like viktig erat vi får medarbeidere som er trygge ivalgene de skal gjøre når de betjener dyrtog komplisert utstyr, sier Ertsås.– Det kan være vanskelig å sende bort folk påforelesninger hos Treindustriens Bedriftskole nårdet skal produseres for fullt. Men hvis dette erhinderet så er det kortsiktig tenking. Poenget er joat dette skal være en lønnsom investering forbedriften, sier administrasjonssjef Oddvar Ertsåsi <strong>Moelven</strong> Industrier.Fakta• Navn: Treindustriens Bedriftskole(startet som <strong>Moelven</strong>-skolen i2001) og drives av Norges Byggskolepå Lillestrøm.• Utdanner prosessteknikere tiltreindustrien.• Deltidsutdanning. Antall studiesamlinger:13 i løpet av to år, plussnettbasert undervisning.• Antall elever fra <strong>Moelven</strong> hvertår: 7–11.• Pris: 75.000 kroner pluss oppholdunder forelesningene, som betalesav arbeidsgiver. Prisen inkludereren bærbar PC til elevene.• Antall studiepoeng: 30• Ansatte i <strong>Moelven</strong> som tar utdanningenbinder seg til bedriften i toår etter utdanningen.200 er aktuelleTreskolen i Hammarö i Sverige kom med iutdanningen, og med opptak av svenskestudenter kom det interregional pengestøttefra EU. Utdanningen var relevant for ansatteogså i andre tremekaniske bedrifter i bådeSverige og Norge. Det ble til slutt foromfattende til at <strong>Moelven</strong> kunne driveskolen selv. Derfor tok Norges Byggskolepå Lillestrøm utdanningen.<strong>Moelven</strong> har cirka 200 ansatte i nøkkelstillingenesom utdanningen særlig retterseg mot. Med syv til ti nye elever fra<strong>Moelven</strong> hvert år synes Ertsås det går fortregt i forhold til behovet for å skolere disseansatte. Han ønsker at antallet dobles.– Tregheten skyldes vel at en delmedarbeidere vegrer seg for å sette seg påskolebenken og at sjefene ikke er flink noktil å motivere ansatte, sier Ertsås.– Men ofte ser vi at hvis en ansatt ved enbedrift begynner på utdanningen, så hardette smitteeffekt på kolleger og flere vilbegynne på skolen.Åtte studenter fra Norge og Sverige i 2007– Initiativet fra <strong>Moelven</strong> Industrier ASA varvesentlig for at denne utdanningen kom igang. Det synliggjorde hva som var måletmed utdanningen og at de i startfasen vargarantister for nok studenter, sier avdelingslederJohn Barbakken ved Norges Byggskole.I fjor ble det tatt opp ni studenter, seks franorsk treindustri og tre fra svenske <strong>Moelven</strong>bedrifter. I år er tallene seks fra Norge og tofra Sverige. I tillegg deltar tre-fire svenskeelever på noen av forelesningene.– Tilbudet må bli bedre kjent, samtidigsom sjefene må forsøke å organiserepersonalkabalen slik at de kan gi slipp pånøkkelpersonell i noen dager når forelesningenepågår. Vi har redusert antall samlingerfra 20 til 13, så fraværet har gått ned. Sjefeneer ellers opptatt av pris, og de tenker fort atutdanningen koster dem noen kronestykkerper kubikkmeter som skal igjennomproduksjonen. Men jeg mener de får mangeganger investeringen tilbake i form av merkompetente og motiverte medarbeidere,sier Barbakken.Han legger til at mange potensiellestudenter er småbarnsforeldre og derfor erpresset på tid i privatlivet. Dette kan ogsågjøre at noen vegrer seg for å ta utdanningen.34 <strong>Moelven</strong> <strong>Magasinet</strong> 1/ 2007
Å bli gitt muligheter. Det erviktig for alle mennesker.<strong>Moelven</strong> Industrier ASA hardet som mål for sine 3200medarbeidere.AV BJØRN KVAAL«Gir mennesker som vil – muligheter».Dette er <strong>Moelven</strong>s personalidé, og ble ført ipennen for to år siden.Skal bli sett– Konkret betyr det at man som ansatt i<strong>Moelven</strong> skal bli sett, man skal få utfoldeseg, vise initiativ, ideer man legger fram skalbli tatt imot på en god måte og ingen skalstå i vegen for de som er kvalifiserte for nyeoppgaver og vil fram, sier Hans Rindal,konsernsjef i <strong>Moelven</strong>.Målet er å styrke konsernet. I følge Rindaler <strong>Moelven</strong> i dag et halvt hestehode forankonkurrentene. Personalidéen skal bidra tilat man er to hestehoder foran om ti år.Vil spre ansvaret– I dag består vi av 45 selskap som geografisker spredt. Desentralisering er derforviktig. Vi gir de som vil en god porsjonfrihet, men setter også krav og klare mål.Det skal være rom for feil, fordi det vokservi på så sant ikke samme feilen gjentar seg.Innenfor disse rammene gjennomfører vihele tiden prosesser som utvikler de ansatteog dermed selskapet, sier Rindal.<strong>Moelven</strong> vil ha medarbeidere med enindre «motor». Dette er også i følge Rindalet signal til alle sjefene om hva slags rom forutfoldelse medarbeidere bør ha.– Får bedre tilhørighet<strong>Moelven</strong>s personalidé er en del av selskapetsforretningsfilosofi og merkevarebygging.I forbindelse med arbeidet rundt merkevaren<strong>Moelven</strong>, har også konsernet formulerten misjon – et uttrykt eksistensgrunnlag.– Misjonen «<strong>Moelven</strong> gir folk gode rom» eret budskap som først og fremst er rettet motkunder som skal bygge gode rom, men deansatte er også en målgruppe. I dette tilfelletdreier det seg om å gi de ansatte et godtrom å arbeide i, sier Rindal.– Får de ansatte i <strong>Moelven</strong> som vil –muligheter ?– Ja og nei, forholdene kunne sikkertvært bedre, men jeg tror at den strukturen<strong>Moelven</strong> har valgt, med 45 nokså selvstendigeenheter, gjør det lettere å se egen plassog å få tilhørighet, enn om alle selskapeneskulle vært styrt gjennom en stor byråkratisk,sentralisert organisasjon med mangeflere funksjoner på hovedkontoret i Moelv.Slik mener jeg vi gir våre medarbeiderestørre muligheter enn i andre store industrikonsern,sier Rindal.Skal ha respekt for alleHan legger til at gjennom oppkjøp har noenmedarbeidere gått fra en liten organisasjontil en større virksomhet. Det gir nyemuligheter, men også begrensende rammerpå en del områder. Andre igjen oppleverstørre frihet og flere muligheter gjennomoppkjøpene som er gjort, fordi friheten erstørre i <strong>Moelven</strong> enn under de tidligereeierne.– Noen medarbeidere blomstrer,andre gjør det ikke. Den sistegruppen skal vi ha respekt for,fordi ikke alle ønsker like myeansvar og frihet, men <strong>Moelven</strong> vilfungere best med flest av de somtar ansvar selv, og da er det de viførst og fremst må legge til rettefor, sier Rindal.– Alle våre medarbeidere skalbehandles med respekt. Samtidiger ikke <strong>Moelven</strong> et heltsamfunn som skalinneholde et representativtutvalg av allegrupper mennesker.Vi er 3200 personer aven befolkning på cirka12 millioner i Sverigeog Norge. Vi skal produsereeffektivt og tjenepenger. Det må viinnrette organisasjonenetter. Da er det smart ågi de medarbeidernesom vil – muligheter,sier konsernsjefHans Rindal i<strong>Moelven</strong>Industrier ASA.Tema KompetanseVil gi alle som vil – muligheter<strong>Moelven</strong> <strong>Magasinet</strong> 1/ 200735