Magasinet - Moelven

Lagde sin egen skoleDet startet med behovet for åskolere egne folk. Nå trekkerMoelven-skolen folk fra to landog har blitt hele treindustriensbedriftskole.AV BJØRN KVAALStyremedlemmer og direktører i selskapenei Moelven vedtok ofte investeringersom kunne passere hundre millionerkroner årlig. Alle var opptatt av effektivisering,ny teknologi og økt lønnsomhet.Glemte de ansatte– Midt oppe i dette mener jeg vi til en vissgrad glemte produksjonsarbeiderne. Vi varikke flinke nok til å øke deres kunnskap i taktmed investeringen, mener administrasjonssjefOddvar Ertsås i Moelven Industrier ASA.Da han la fram ideen om et utdanningstilbudtil medarbeiderne som satt i nøkkelstillingeri produksjonen, var interessen hosdirektørene god.– Alle visste at vi måtte ha med de ansattehvis produksjonen skulle bli mer lønnsom,men vi hadde ikke tatt gode nok grep somkunne få til dette, sier Ertsås.Resultatet ble Moelven-skolen i 2001 foransatte i nøkkelstillinger i trelast, høvleri oglimtre.Fem fra hvert selskapI snitt er det fem ansatte i hvert selskap somhar disse stillingene pluss noen formenn ogledere. De kjører høvellinjer, trelastlinjer,tørkeprosesser, har ansvaret for mekaniskedeler eller er kvalitetsansvarlige.Hensikten med det toårige deltidsstudieter å gjøre de ansatte bedre i stand til åutnytte teknologien bedriftene invester i,lettere oppdage ting som kan gi driftsstans,utnytte treet – altså råvaren – bedre,redusere svinn og ikke minst se nyemuligheter for en mer effektiv produksjon.– Det gleder meg når jeg hører medarbeideresom kommer tilbake til jobben og kanbruke teorien i praksis. En del bobler overav ideer og ser spennende muligheter forarbeidsplassen. De gjør prosjektarbeid ogblir en drivkraft i bedriften. Og like viktig erat vi får medarbeidere som er trygge ivalgene de skal gjøre når de betjener dyrtog komplisert utstyr, sier Ertsås.– Det kan være vanskelig å sende bort folk påforelesninger hos Treindustriens Bedriftskole nårdet skal produseres for fullt. Men hvis dette erhinderet så er det kortsiktig tenking. Poenget er joat dette skal være en lønnsom investering forbedriften, sier administrasjonssjef Oddvar Ertsåsi Moelven Industrier.Fakta• Navn: Treindustriens Bedriftskole(startet som Moelven-skolen i2001) og drives av Norges Byggskolepå Lillestrøm.• Utdanner prosessteknikere tiltreindustrien.• Deltidsutdanning. Antall studiesamlinger:13 i løpet av to år, plussnettbasert undervisning.• Antall elever fra Moelven hvertår: 7–11.• Pris: 75.000 kroner pluss oppholdunder forelesningene, som betalesav arbeidsgiver. Prisen inkludereren bærbar PC til elevene.• Antall studiepoeng: 30• Ansatte i Moelven som tar utdanningenbinder seg til bedriften i toår etter utdanningen.200 er aktuelleTreskolen i Hammarö i Sverige kom med iutdanningen, og med opptak av svenskestudenter kom det interregional pengestøttefra EU. Utdanningen var relevant for ansatteogså i andre tremekaniske bedrifter i bådeSverige og Norge. Det ble til slutt foromfattende til at Moelven kunne driveskolen selv. Derfor tok Norges Byggskolepå Lillestrøm utdanningen.Moelven har cirka 200 ansatte i nøkkelstillingenesom utdanningen særlig retterseg mot. Med syv til ti nye elever fraMoelven hvert år synes Ertsås det går fortregt i forhold til behovet for å skolere disseansatte. Han ønsker at antallet dobles.– Tregheten skyldes vel at en delmedarbeidere vegrer seg for å sette seg påskolebenken og at sjefene ikke er flink noktil å motivere ansatte, sier Ertsås.– Men ofte ser vi at hvis en ansatt ved enbedrift begynner på utdanningen, så hardette smitteeffekt på kolleger og flere vilbegynne på skolen.Åtte studenter fra Norge og Sverige i 2007– Initiativet fra Moelven Industrier ASA varvesentlig for at denne utdanningen kom igang. Det synliggjorde hva som var måletmed utdanningen og at de i startfasen vargarantister for nok studenter, sier avdelingslederJohn Barbakken ved Norges Byggskole.I fjor ble det tatt opp ni studenter, seks franorsk treindustri og tre fra svenske Moelvenbedrifter. I år er tallene seks fra Norge og tofra Sverige. I tillegg deltar tre-fire svenskeelever på noen av forelesningene.– Tilbudet må bli bedre kjent, samtidigsom sjefene må forsøke å organiserepersonalkabalen slik at de kan gi slipp pånøkkelpersonell i noen dager når forelesningenepågår. Vi har redusert antall samlingerfra 20 til 13, så fraværet har gått ned. Sjefeneer ellers opptatt av pris, og de tenker fort atutdanningen koster dem noen kronestykkerper kubikkmeter som skal igjennomproduksjonen. Men jeg mener de får mangeganger investeringen tilbake i form av merkompetente og motiverte medarbeidere,sier Barbakken.Han legger til at mange potensiellestudenter er småbarnsforeldre og derfor erpresset på tid i privatlivet. Dette kan ogsågjøre at noen vegrer seg for å ta utdanningen.34 Moelven Magasinet 1/ 2007