Magasinet - Moelven

IntervjuetVi skal foredle best – ikke mestSverre Kværner har tatt oversjefsjobben i norske MoelvenWood AS, med tolv produksjonsanleggog rundt 568 medarbeidere.Men det er ingenfare for at saker og ting kommertil å bli snudd på hodetbare fordi en ny sjef har flyttetinn på Eidsvoll Verk.AV BOSSE ANDERSSON– Jeg ser den første tiden som en opplæringsperiode.Som faren min sa da jegbegynte å jobbe på Moelven Eidsvoll Verk1996: Ikke glem at hver eneste operatør kanmer om bedriften sin enn du kan. Slik er detnå også, og derfor ser jeg min rolle somførst og fremst en støttefunksjon, sierSverre Kværner.– Det går bra for Moelven og man tjenerpenger i hele konsernet. Når det går braskal man være litt ydmyk, og man skal ikkepirke i det som ikke er et problem.Den lavmælte framtoningen er framtredendehos Sverre Kværner. Han brukergenser i stedet for dress – selv om hanselvfølgelig har noen dresser i garderoben.Han kjører vanlig bil og bor i et vanlig hus.Han har en framtoning som ikke kanoppfattes som annet enn ekte. At han i yngreår jobbet som journalist innen miljøspørsmålbekrefter bildet av en person med sterkforankring i skogens røtter og med meningersom aldri har vært ukorrekte men somnå er mer korrekte enn noensinne.– Jeg er åpen og det er både en styrke ogen svakhet, og jeg vil egentlig holde en lavprofil. En skal aldri komme med løfter påforhånd, for resultatene er det eneste somteller. Og det gjelder også måten manbehandler mennesker på. Bransjen blirstadig mer kunnskapsintensiv og andelenspesialister øker. Unge mennesker somkommer inn i den har internasjonalereferanser og er antiautoritære, og de skalbehandles deretter.Uvanlig erfaringSverre Kværner har en tung og bredyrkesbakgrunn. Han har jobbet innen ulikeområder i den norske treindustrien, blantannet i to lengre perioder som daglig lederpå K. Kværner AS, men han har også jobbetmed næringslivsspørsmål innen offentligsektor i flere perioder. Han har jobbet medbåde distrikts-, nærings- og regionalpolitikkog med utdanning. Dette har gitt hamerfaringer og kunnskaper som ikke er såvanlige innen industrien.Han holder fast ved at han ikke kan allefagspørsmål like bra som andre i bransjenog i Moelven, i stedet har han lært seg tingover tid.Sverre Kværners farfar var en entreprenørav den tidens harde virkelighet, han jobbetseg opp i Nordamerika, kom hjem og jobbethardt og dro i gang nye virksomheter.– Han var «self-made» og den lange veienhar jeg også gått, men det er likevel en storforskjell. Kværner, der jeg jobbet mye, haraldri gått med tap. Det å jobbe i et selskapmed ressurser er noe helt annet enn å startenoe selv. Jeg har jobbet mye med etableringerpå kommunenivå og jeg har veldig storrespekt for de som går veien selv, som harbegynt på bar bakke. På mange måter synesjeg at den beste tiden i mitt liv har vært nårjeg har kunnet være med på å starte noenytt.Respekt for det offentligeDet er grunnleggende at det finnes ensammenheng mellom samfunnsøkonomisktenking og langsiktig næringsøkonomisktenking, mener Sverre Kværner. Ressursbasertenæringer som skog og tre har joofte et langsiktig eierskap i bunnen, og detpasser veldig bra sammen med samfunnsperspektivet.– Det er viktig at dialogen man har meddet offentlige er basert på likeverdighet ogydmykhet, også innenfor deres kompetanseområder.Det er fort gjort å bli arrogant inæringslivet når man kan legge fram goderesultater, og kanskje ikke har tilstrekkeligstor respekt for slike ting som planarbeid,infrastrukturspørsmål og hvordan sakenforberedes. Den skandinaviske velferdsmodellenmed sin infrastruktur betyr fantastiskmye for oss i vår bransje. Det er nok å se påflyfoto over skogsbilveier i Sverige, Finland ogNorge og så kikke over grensen mot Russland.Det finnes ikke så mange veier der.Fare for å gå seg villSverre Kværner beskriver seg som entypisk sjef for mindre virksomheter, og hansynes det har både positive og negativesider. For eksempel gleden over å gå inn ikonkrete, spennende prosjekter menkanskje miste oversikten.– Denne typen sjefer har ofte gått denlange veien, de er kostnadsbevisste, har– Slik jeg forstår det, er Moelvenkonsernet sattsammen av en rekke forskjellige industrikulturer ogdet er viktig å ha respekt for det og beholde dem.Dette skal sys sammen organisatorisk på en slikmåte at man ikke tar fra folk ansvaret, sierSverre Kværner.jobbet tett sammen med både ansatte ogkunder. De er prosjektorienterte mensavner ofte litt av det strategiske overblikket.Sånne som jeg kan gå seg vill i dendaglige jobben, så det må jeg være bevisstpå. Jeg får vel signaler om jeg havner i densituasjonen.Sverre Kværner ser Moelvens organisasjonsom en enorm konkurransefordel – dener flat, desentralisert og med mye ansvarforankret i det enkelte produksjonssted,samtidig som konsernet har god kostnadskontroll.Menneskene ute i virksomhetenefinner nære markeder og kan omstille segkjapt når det trengs.– Jeg vil ha en tett og praktisk dialogmellom drift og salg. Det handler mest om åfortsette å trimme virksomheten. Jeg erkanskje litt gammeldags, for jeg synes atlederne skal ha kontroll på inn- og utprisene,sier Sverre Kværner og ler.Tre relativt billigHistorisk sett har den sterke markedsorienteringenvært Moelvens styrke, understrekerSverre Kværner. Det er viktig å ha godkommunikasjon med kundene og å forståhva kundene er ute etter. Samtidig er detviktig at man har med seg en produktivitetskulturi hverdagen. Selv om prisutviklingendet siste året har vært god, så har den reelleprisøkningen på trevarer i løpet av de siste25 årene vært svært liten. Ser man påbyggekostnadene for bolighus i Norge fra38 Moelven Magasinet 1/ 2007