Fabian søker gjenvalg - Seniorsaken

Kommunikasjonssvikti eldreomsorgen– Svake norskkunnskaper er et problem innenfor helse- og omsorgsfagene,mener lektor Else Marie Høie og spesialpedagog Lisen Engh.Altfor mange risikable hendelser, som feilmedisinering og omsorgssvikt,skyldes språklige svakheter, hevder de to pedagogene som har undervistminoritetspråklige i norsk og samfunnskunnskap i henholdsvis 28 og 38 år.Tekst: Dag BredalFoto: Tore Henning LarsenSide 36 KommunikasjonssviktHele 25 prosent av de ansatte i helseogomsorgsektoren i Bærum kommuneer minoritetspråklige.– Mange av dem har så dårlige norskkunnskaperat det fører til alvorligeproblemer, sier pedagogene og henvisertil en rekke sjokkerende oppslag iavisene.I andre kommuner kan andelen værehøyere. Ved enkelte institusjoner harminoritetspråklige utgjort 9 av 10 påenkelte vakter, altså 90 prosent. Noenbydeler i hovedstaden har måttetbeslutte at andelen minoritetspråkligepå vakt i høytidene ikke må overstige50 prosent, av rene sikkerhetshensyn.– Vårt utgangspunkt er at det er endirekte sammenheng mellom språk ogverdighet. Når det gjelder godt voksne,eldre mennesker, er den tette sammenhengenmellom språk og verdighet heltavgjørende. Da er språket kanskje denviktigste forbindelseslinjen til enkeltpersonensselvfølelse og egenverd. Vi ersvært bekymret for de svake muntligeferdighetene hos det store antalletminoritetspråklige pleiere som i storgrad tar seg av stellet av de eldre.Vanskelige situasjoner ogmisforståelserSom ett av flere eksempler fortellerLisen Engh om en datter som opplevdeden siste natten ved morensdødsleie som et rent mareritt. Datterenopplevde det som en tilleggsbelastningat den utenlandske pleieren, somvåket sammen med henne, ikke vari stand til å kommunisere med dendøende. Heller ikke kunne pleierenbesvare datterens engstelige spørsmåli morens situasjon, om det for eksempelvar mulig å gi den døende oksygen,avhjelpe tydelige besvær, eller lindretørsten. Særlig tungt føltes det at pleierenheller ikke hadde noe ordforråd fortrøst eller medfølelse.En annen opprivende episode fra etsykehjem gjelder en gammel mannsom ble brutalt vekket i sin middagslurved at den dypt fortvilede datterkastet seg over ham og gråt fordi hunikke var blitt varslet om at han var død.Kort tid i forveien hadde hun ringt for åforhøre seg om hvordan det sto til medfaren, og da fikk hun den beskjedenav den utenlandske pleieren at han harsovnet inn. Dette uttrykket bruker vi inorsk som en omskrivning for å si at enperson faktisk er død. Uttrykket er medandre ord sentralt ordforråd for pleieresom ofte har den terminale i omsorgenfor pasienter. Som vi ser, bør uttrykketbeherskes.Else Marie Høies Masteroppgave ommuntlige ferdigheter hos minoritetspråkligeomsorgs-arbeidere byggerpå autentiske eksempler på at språkmangelfører til farlige situasjoner nårdet gjelder brannvern, håndtering avproblemavfall og avgjørende samtalermed pårørende. Den hyppige forekomstenav tilsvarende hendelser innenforpleie og omsorg burde være tilstrekkeliggrunn til å slå alarm.Engh og Høie møter eksempler på slikehendelser ukentlig gjennom sitt arbeid.Skal vi akseptere dette, spør de?Bærum kommune girspråkopplæringBærum kommune har erkjent behovetfor å forbedre situasjonen. Våren 2007ble det satt i gang norskopplæring i enutvidet lunsjpause på et par av tjenestestedenei Bærum kommune. Tiltaketble først presentert av spesialrådgiverEdel Johanne Børslett under navnet