Fabian søker gjenvalg - Seniorsaken

Gjennom en oldefars brillerJahn Otto Johansen”Ren, mett og sikker!”Det er mange i vårt samfunn, både ioffentlig tjeneste og i privat business,som tror at man blir mindre intelligentmed årene. De kan ikke skylde på datateknologiensom kan, som vi alle vet,brukes og misbrukes. Stadig flere eldrelærer seg Internet, og noen er så avanserteat de betaler sine regninger ogfikser andre samfunnssaker via nettet.I Berlin har jeg vært innom en seniorkafésom heter Café Keese. Her gis detundervisning i Internet, og ofte er detungdommer som hjelper de eldre. Jegsnakket med en av ”lærerne”, en guttpå knapt 20 år. Han fortalte at seniorerlærer det nye mye raskere enn mangetror.Café Keese har også ord på seg for åvære Berlins største danselokale. Hersvinger de eldre seg fra morgen til kveldhvis de ikke de ikke deltar i karaoke,hører på sang og musikk eller samtalermed venner og bekjente. Her behøveringen å føle seg ensomme og forlatteselv om de ikke har et eneste familiemedlemi mange mils omkrets. Slik ensligeblir det stadig flere av både i Norgeog på Kontinentet, fordi utdannelse ogskiftende arbeidsplasser tvinger barnog barnebarn til å flytte oftere enn førog ikke sjelden til steder som ligger enflyreise eller en lang togreise vekk.Slike steder som til og med reklamerermed ”Single Treff – Partnerwahl - Eheanbahnung”(Singeltreff, partnerskap ogkontakt for ekteskap) erstatter ensomhetenhjemme og en ofte trist tilværelsepå aldershjem der det blir stadigmindre personale, som dessuten ikkeer faglært. Problemet kjenner vi igjenfra Norge. De som tar seg av eldre ogsyke er de lavtlønnede i vårt samfunn,og for dem er det få som bærer paroleri 1.mai-tog.Den tyske helseminister Philipp Röslerhar på ny lovet at det skal bli mer kvalifisertpersonale på aldershjem, mensamtidig strammes det til i en velferdsstatsom fortsatt regnes som verdensfremste. Kultur og seniorer er det førstesom politikere og byråkrater skal sparepå, mens de nesten ikke tør røre sport.Tenk hvor mange aldershjem i Oslosom kunne ha fått et anstendig nivåmed de overskridelser som den nyeHolmenkoll-bakken kostet. Da behøvdeman ikke skille ektepar som har levdsammen i 50-60 år og det ville ikkevære nødvendig å plassere menneskerpå bad, lagerrom og korridorer. Menpolitikere og byråkrater som er unge ogdessuten godt betalt, har åpenbart ikkefantasi nok til å sette seg inn i de eldressituasjon.Men det dreier seg, som den tyske skribentenGerd Held nylig skrev, ikke bareom penger og personell. Det har ogsåmye å gjøre med empati og konsentrasjonom det han kaller det viktigste,nemlig at seniorer skal føle seg ”Sauber,satt und sicher”. (Rene, mette og sikre).Det er et godt slagord.Nettopp dette med å føle seg sikkeri dataalderen opptar meg etter at jegfor n-te gang fikk et inkassokrav fra etteleselskap som jeg for lengst haddesagt opp på grunn av dårlig service(NextTelgel). Det er aldri hyggelig åfå inkassovarsel. Mange gamle blirvettskremte. Jeg visste jeg hadde gjortopp for meg og hadde tatt vare påkvitteringene. Men jeg kom ikke frem påtelefon eller nett til noen ansvarlige somkunne hjelp meg. Etter flere uker var jegendelig så heldig å treffe på et levendemenneske, en hyggelig og hjelpsomdame som sa at det skulle hun personligta seg av. Hun ringte snart tilbake ogkunne fortelle at jeg hadde noen hundrekroner til gode i stedet for å skylde noesom helst. Men hvor mange eldre harmin stahet og utholdenhet?Det andre tilfelle gjaldt en regning fra ettrykkeri på Kampen i Oslo for produksjonav bøker i det Minoritetsbiblioteksom jeg har satt i gang på mine eldredager. Jeg fikk aldri noen regning, menet skarpt inkassokrav fra et nytt firmasom trykkeriet hadde engasjert. Detviste seg at ”blårussen” ikke var i standtil å skrive riktig adresse så regningenkom aldri frem til meg. I stedet havnetjeg i et arkiv over personer som ikkebetalte sine regninger, og det er ikkelett å bli fjernet derfra. Det sier seg selvat jeg aldri mer benytter et slikt firma.Jeg har mange eksempler fra venner,bekjente og lesere som har gjort desamme bitre erfaringer.Kunne ikke justisminister Storberget,som jo er en fornuftig mann, opprette etdataarkiv over firmaer og offentlige kontorersom behandler sine kunder dårlig?Jeg forlanger intet konsulenthonorarfor denne gode idé, selv om jeg kunneha trengt en liten ekstraslant med denlusne pensjonen jeg får utbetalt.kronikk Side 49