Subsea Lifting Operations Løfteoperasjoner under vann s. 6 ...

Personløft – en ”never ending Story”?gjengi brevet i helhet, da det inneholderså mange detaljer og forslag til løsninger,at det vil være feil å ta utdragav brevet og risikere og miste sammenhengen.I og med at det gjengis i Kranteknikk,må det kunne betraktes som etåpent brev til Arbeidstilsynet: Kan vi håpe på enløsning i nær fremtid?Arbeidstilsynet Midt-NorgePostboks 4368 Hospitalløkkan,7417 Trondheim.Vedrørende: Løft av personer med KranerPå bakgrunn av utallige henvendelser og stor usikkerhet relatert regler og bestemmelser for løft av personer med kraner,finner Kranteknisk Forening det påkrevet med denne henvendelse til Arbeidstilsynet.Det har i den senere tid foregått en utstrakt brevveksling mellom brukere, arbeidsgivere og organisasjoner til og fraArbeidstilsynet relatert løft av personer. KTF er orientert om innholdet i en del av denne korrespondansen.Hovedårsaken til den problemstilling vi i dag sliter med har en lang forhistorie vi ikke kan gjennomgå i detalj, men det erlikevel viktig å presisere essensielle punkter;ILO Convention 152 og 167, som Norge har ratifisert, gir klare overordnedekrav til norske regler og bestemmelser.Maskindirektivet med norsk forskrift, Bestillings nr 522, gir også bestemmelser vi må forholde oss til. Vi sikter her tilAnneks IV punkt 16.Da Maskindirektivet ble skrevet skal en være klar over at forfatternes tanker var rettet mot ”Lifter” og i den sammenhengivaretakelse av franske forskrifter som omhandlet Inspektorat for kraner og løfteutstyr for løft av Personell. I ettertid erdet kommet fram at dette var hovedårsaken til at franske myndigheter så sterkt arbeidet for å ekskludere løft av personerfra Maskindirektivet med annet utstyr enn ”Lifter”. Dette gjenspeilet seg også i TC147 da en skulle avgjøre hvilke WGPèr(kranstandardiseringskomiteer) som skulle dekke de tekniske krav til løft av personer. Hadde samtlige WGPèr, somvar klar over at deres kraner ble benyttet til løfting av personer, blitt pålagt å inkludere tekniske krav for ivaretakelse avsikkerheten ved denne typen løft, ville vi i dag ikke slitt med de problemer vi nå er belemret med.Det er direkte feil at en nå innfører tekniske krav til løfteutstyr for personløfting med kran i Brukerforskriften. Resultateter i at vi får handelshindringer,( noe som heller ikke er tillatt). Forholdet for kranbransjen er spesielt plagsomt nårmobilkraner som opererer i de nordiske landene krysser grensene.Ved havnearbeid, verden over, benyttes også store kraner til løft av havnearbeidere til og fra skip i forbindelse med lastingog lossing.”Machinery Working Group” – (tidligere kalt ”Standing Committee”) er pt engasjert i å avklare tolkninger relatertpersonløfting med kraner. Her er det viktig at Arbeidstilsynet engasjerer seg og deltar aktivt på møtene, også i VG9(Horizontal Committee). Likeledes ser vi det som viktig at der fra norske myndigheter gjøres henvendelser til TC147hos BSA i London for å påvirke at det under revisjonene av C-standardene for kraner blir inkludert tekniske ogsikkerhetsmessige bestemmelser(som forutsatt i Maskindirektivet).Det ideelle her ville vært at ”Machinery Working Group” påla TC147 å sørge for at samtlige WGèr inkluderer krav til løft avpersoner ved revisjonen av standardene.I mellomtiden sliter norsk industri med bestemmelser som daglig gjør dem til lovbrytere når kraner som ikke er beregnetfor løft av personer blir benyttet. Bruk av, spesielt mobilkraner, er i mange tilfeller den løsningen som gir den størstesikkerheten av arbeidsoperasjoner, og i mange tilfeller eneste praktiske løsning innenfor akseptable økonomiske grenser. Viforutsetter her at vanlige” Lifter” ikke kan benyttes.Kravet til at en må igangsette prosess med Teknisk Kontrollorgan for EF-Typeprøving av gamle kraner er ikke praktiskgjennomførbart eller akseptabelt, og heller ikke overensstemmende med intensjonene i Maskindirektivets bestemmelser.KTF vil i stedet foreslå at dispensasjoner etter § 6 i 555 innvilges, forutsatt at arbeidsgiver har foretatt en utvidetrisikoanalyse (ref. Internforskriften § 5 punkt 6).Da det beklageligvis er en liten del av de sakkyndige som er familiære med utarbeidelse og evaluering av risikoanalyser, servi det som lite hensiktsmessig at disse får noen avgjørende rolle i vurderingen av sikkerheten ved personløfting. Det måttei så fall begrenses til sakkyndige type S-1. En tanke kan være å innføre en verifikasjon/godkjenning av risikoanalysen vedhjelp av Teknisk Kontrollorgan som Arbeidstilsynets forlengede arm.TK vil ha i oppgave å verifisere at den gjennomførte risikovurdering dekker de risikoaspekter som er involvert (tekniske,brukerrelaterte og administrative), og vil gi akseptabel sikkerhet for de aktuelle operasjoner. Dette vil sikre en profesjonellgjennomgang som samtidig i stor grad vil sikre en enhetlig behandling. Som måldokument kan en her ta utgangspunkt ide svenske eller danske kravene til løft av personer med kraner. Resultatet vil være at vi får en gjennomførbar prosedyre,samtidig som vi har innført krav av en karakter som er på linje med de andre nordiske land.Vi vedlegger også en veiledning som KTF utarbeidet i 2005, og som alternativt kan være et ”kravdokument” det kanhenvises til. Veiledningen er utarbeidet med basis i svenske og danske instrukser samt CEOC`s bestemmelser.Det er påkrevet at alle involverte parter bidrar til at produsentene av aktuelle løfteinnretninger ser industriens behov ogoppdager at der er et reelt marked for kraner konstruert og godkjent for løfting av personer og last.KTF står gjerne til disposisjon i forbindelse med de videre arbeidene for å komme fram til en sikkerhetsmessig løsning somvåre medlemmer og industrien kan leve med i en overgangstid.Med hilsen fra Kranteknisk ForeningV/StyretReferanser:Danmark: At - meddelelse nr. 2.02.2Sverige: AFS 2006:7, TS-INFO 02-02, AFS 2008:640 KTF 03/04/08