Syndrom nr 3 - 2006.indd - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

nok en gangEn annen og mer brutal variant er atselskapet stiller et ultimatum, Detkan tilby et visst beløp, kr. 100.000.-er ikke uvanlig i mange tilfeller, ogskrive at enten må skadelidte godtadette som endelig oppgjør, eller såfår han intet. Den skadelidte harda valget mellom å akseptere ellerprøve saken for domstolene. Sværtofte vil han da godta for han har ikkeanledning til å ta en rettssak.En annen mer finurlig metode erfølgende: En skadelidt har fremmetet krav, og selskapet har bekreftetmottakelsen. Selskapet kreverdokumentasjoner; hovedkravet erat den skadde må bevise at skadenhar sammenheng med jobben,at skaden er varig og av en vissalvorlighetsgrad, minimum 15 %medisinsk invaliditet.En skadelidt som opptrer selv vilofte ha problemer med dette, og detkan ta tid før han igjen lar høre fraseg. Saksbehandleren kan da finnepå å skrive at hvis han ikke hørerfra skadelidte innen en bestemtfrist henlegger han saken. Hvis denskadde av en eller annen grunn ikkesvarer og oversitter fristen, henderdet at han tror at det er ikke merå gjøre og gir opp kravet. Men enslik melding fra saksbehandlerenhar ingen betydning for kravet, ogden innebærer selvsagt ingen foreldelse.Meningen kan være å gi denskadde en kraftig påminnelse. Mensaksbehandleren både skal og børforstå hvordan en slik melding kanbli oppfattet av en forutsetningsløskravshaver. I det hele tatt er veiledningfra selskapet til den skaddenesten alltid fraværende. Det selskapenegjør er i knapp form å stillesine krav. Selv om en saksbehandlerselvsagt vet hva som skal til for atden skadde skal ha en sjanse, girhan ikke denne en hjelpende hånd.Med det mener jeg veiledning somikke er lovfestet men som likevel ernødvendig. Saksbehandleren passeralltid på å følge de lovfestede regler,og den viktigste er - i de tilfellerhvor kravet avslås - varslet om hvaden skadelidte må foreta seg innenvisse frister for å unngå at kravetblir foreldet.Innhenter informasjonSvært mange advokater som drivermed erstatningssaker vil væreenige i det som her er skrevet. Detsom er det vanlige problem når detfremmes et krav etter lov om Yrkesskadeerstatninger at den skade ellersykdom som danner grunnlaget forkravet og som oppgis til selskapetbestrides som relevant. Den skaddemå gi selskapet fullmakt til å innhentebl.a. alle legedokumentasjonerfra den skaddes besøk hos primærlegen(allmennlegen), sykehusog annet. Og saksbehandleren villete etter mulige alternative årsakeri dokumentasjonene, og svært ofteklare å finne noen. Og det skal godtgjøres for en mann fra “gulvet”å komme gjennom en yrkesaktivtilværelse uten å pådra seg en ellerflere skader. Hvis for eksempel enmann pådrar seg en ryggskade vedet uhell på jobben, og saksbehandlerenfinner at han tidligere har værtsykmeldt på grunn av ryggproblemer,er det nesten automatikk i atsaksbehandleren avviser kravet oghevder at den gamle svakheten girforklaringen - at den skadde ikkehar tålt en “normal” belastning påjobben som følge av denne.Jeg vet ikke hvor mange som giropp sine krav, de har ikke helseeller økonomi eller begge deler tilå holde de gående. Man skal helstikke være syk eller skadet og manskal ha ressurser for å gjennomføresaken, hva enten man forsøker åfå noe til i minnelighet eller går tildomstolene. Mørketallet må værestort.NorskPasientskadeerstatningNår loven overlot til forsikringsselskapeneog behandler krav frade yrkesskadde var det en klar feil.Uansett lovgiverens gode intensjoner,fundamentalt ulike parter stillesher opp mot hverandre. Som nevnt- en ordning lik Norsk Pasientskadeerstatningville være ideell. Ensom er så “heldig” å bli skadetved en sykehustabbe kan nøyeseg med å sende et brev til N.P.E.,som omgående vil svare og sette igang det nødvendige arbeide forå skaffe dokumentasjon derunderspesialisterklæringer fra leger påhøyt kompetansenivå, og kontoretvil så treffe en avgjørelse. Er ikkeden skadde fornøyd med denne, kanhan kreve at nemda behandler kravetog treffer en ny avgjørelse. Og dethele koster ikke den skadde noe somhelst. Selvsagt kan han få avslag,men han vet at N.P.E. er objektiv,det treffes en riktig avgjørelse hvaenten den går i den ene eller annenretning. For N.P.E. er ikke et forretningsforetak,men et offentligforetak i regi av staten. Her tenkerde ikke på økonomi, men betaler detsom den skadde har krav på.Her blir altså den skadde behandletpå samme måte som ved sykdom ogmedisinsk behandling, som uansettutgiftene dekkes av det offentlige.Og man kan vel uten å overdrivekunne si at en yrkesskadd også eren syk person som må ha sammerettigheter som en som blir skadeteller syk utenom jobben.Men å få en forandring er nok fortiden ønsketenkning, i alle tilfellekreves det et betydelig initiativ ogen årelang prosess. Men jeg skulletro at en gang vil de yrkesskaddefå den ordning som de klart harkrav på.Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no13