Nr 3 - nrapp.no

Denne utgave - unikt og grundig om kraftmarkedet i Nord-NorgeNæringsRapportISSN 0801 - 0625 Løssalg kr. 40,-NR. 3, 2005RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØVindkraft, politisk lureri:Lønnsomhet fiksesmed ekstraskattTappesav eierneog TFDSAv 325 millioner kr. i overskuddsiste to år har TKog Torvall Lind (bildet),utbetalt 300 millioner kr.til kommunale eiere ogTFDS.Side 7Lei avlavrentaEnergiministerThorild Widvey9 7 7 0 8 0 1 0 6 2 0 0 20 3Havøygavlen, Måsøy i Finnmark.Side 23Bindal Kraftlag og styrelederMagne Paulsen kjøpteamerikanske hedgefond.Side 4www.fokus.noSamarbeidspartner for din bedriftTa kontakt på telefon 77 60 60 89 eller www.fokus.no

2LOKAL KRAFTFauske Lysverk AS:Bodø Energi på eiersidenFauske Lysverk AS leverer vanligvis svært gode resultater og er blitt en sannpengemaskin for sine 549 aksjonærer. De har ingen grunn til å klage over fjoråretheller. Resultatet for 2004 ble på 6,5 millioner kroner, og etter et magert år i2003 da utbyttet bare ble på 500 kroner pr. aksje, ble utbyttet for fjoråret på2200 kroner pr. aksje. Det burde aksjonærene være fornøyd med.Antennemasterfor Bredbånd!Brødr. Berntsen AS har i flere år levertantenne-master til Telenor som er oppførtover hele landet. I tillegg er denne typemast også solgt til bl.a Esat Digipfone iIrland.I den senere tid har masten også værtanvendt til noen av landets bredbåndoperatører.På Vestlandet er den benyttet som lyskaster-bærerepå mindre idrettsplasser.Masten er enkel å montere og kandimensjoneres etter belastning og høyde.Høyde fra 6 til 30m.Det finnes tilgjengelig et godt underlagsom er nødvendig i planlegging og anleggsfasen.Kontakt: Sverre Ole Steinbakken hosBrødr. Berntsen AS for nærmereinformasjon.Telf: 32 10 97 77 • Mob: 40 40 31 44sverre.ole.steinbakken@bberntsen.noEtter nyttår har Bodø Energi kommetinn på eiersiden og har etter hva vikan se overtatt Hafslund Invests postpå 12,4 prosent av aksjene. Samtidigdeltar Fauske Lysverk i alliansen mellomBodø Energi og Dragefossen ialliansen BDF for å kjøpe oppSkjerstad Kraftlag. Det er interessant,fordi også Fauske Lysverk sa nei tilfusjon med SKS og Bodø Energi i2002. Men i det spillet var FauskeLysverk desidert en ”lillebror” selvom det er et selskap som ruver nårdet gjelder resultater.Fauske Lysverk er dessuten etselskap med strenge vedtekter, derhver aksjonær har en stemme på generalforsamlingen.Det er vedtektenes§ 10, og styret har sørget forat paragrafen er gjengitt i hvereneste årsberetning i en årrekke,bare for at ikke noen skulle havnepå ville veier, og tro at selskapetlett lot seg raide. For Fauske kommuneeier faktisk 1116 aksjer, eller44,64 prosent av selskapet, men harholdt en særdeles lav profil når detgjelder selskapets utvikling og policy.Dessuten har kommunen mottattsolid utbytte over mange årfra selskapet, noe det langt høyereprofilerte kommunale eierskapeti SKS ikke alltid har gitt. Overde siste tre driftsårene har FauskeLysverk betalt ut ca 10,5 millionerkroner til sine eiere i utbytte. Deter respektabelt.Fauske Lysverk er et gammeltselskap, som faktisk er inne i sitt 92.driftsår. For bare noen ti-år siden vareierskapet i bedriften preget av gamleaksjebrev som fungerte som skuffefylli mange hjem på Fauske. Ikkealle forsto hvor verdifulle aksjene var,men det ble ryddet opp i bedriften,og verdiene ble såpass synliggjort atfaren for salg til spottpris til spekulanterutenfra ble avverget. De 2500aksjene har en nominell verdi på6000 kroner. Med en egenkapitalpå nær 95 millioner kroner er matematiskverdi faktisk rundt 38 000kroner pr. aksje. Og en så gammelog veletablert bedrift er neppe utenbetydelige skjulte verdier. Men det erdet ingen som snakker høyt om. ■Hvorfor være stor, når man gjør lykke selv som liten ...Bruk vår kompetanse til din fordel• Fiberanlegg- Prosjektering- Bygging- Drift• Kraft fra vann og bioenergi• Serviceinnstilt ideologi• Sikker strømforsyningVi er til for våre kunderDragefossen Kraftanlegg ASAdr. Osvegen 6 • Postboks 20 • 8250 Rognan • Tlf. 75 68 19 50 • Fax. 75 68 19 60 e-post.firmapost@dragefossen.no • www.dragefossen.noSeddeltrykkeri for aksjonærene: Elverkssjef Hans-Henrik Holmvikdriver en liten perle av en bedrift for eierne. Har nå fått Bodø Energi innpå eiersiden.Gassrørledningtil Melkøyaferdig143 kilometer: Med en fart påinntil seks kilometer i timen harSolitaire lagt gassrør til Snøhvit.De siste elementene i den 143kilometer lange gassrørledningenfra Snøhvit til Melkøyable ferdig lagt langs havbunneni begynnelsen av juni.Statoil melder at gassen nåkan føres i land for prosesseringog nedkjøling til flytende naturgass.Leggingen av rørledningenstartet fra fastlandet i midten avapril. Med en hastighet på femkilometer i døgnet har monteringsskipetSolitaire lagt ut rørlengderpå 12 meter. Tre fartøyhar gått i skytteltrafikk mellomskipet og Polarbase i Rypefjord.Slik har monteringen fått en regelmessigtilførsel av rør.Deler av rørledningen liggeri lange, frie spenn, noe somkrever at det fylles stein somkan stabilisere den på havbunnen.Steinen blir hentet iRepparfjord.Fra Statoil heter det også atflerfaseoverføringen av brønnstrømmentil land er et stortsprang for moderne teknologi.Man har forsket på og utvikletdisse teknikkene i mer enn 20år, og nasjonen kan snart høstefruktene av arbeidet. ■Revisjon avvannkraftsgeneratorerSarpsborg Energi Service ASTel.: +47 69 14 84 00 ® Fax: +47 69 14 83 90 ® Postboks 186 / N-1701 SarpsborgEt selskap i konsernet Voith Siemens Hydro Power GenerationHamcoGarasjen - et riktig valg!2 - NæringsRapport Nr. 3-2005

LEDER3Hva vil vi med kraftforsyningen?Får neppe sitte lenger enn til høsten: Olje- og Energiminister Torhild Widvei(innfelt). Kan vanskelig gjøre noe med norsk og nordisk kraftbalanse. Hun er i godt selskap.Hennes forgjengere de siste femten årene har heller ikke gjort noe.Illustrasjonsfoto fra Gaggavann i Lakselv. Foto: Luostejok Kraftlag.Ja si det, for det nærmer seg nå 15 år sidenenergiloven var oppe til politisk behandlingi Stortinget, og siden den gang har utroligmye vann rent i gjennom turbinene, samtidigsom energiverkene både har lært segå tjene penger og eierne har oppdaget hvorverdifulle de er.Samtidig har vi slått oss sammen medSverige i et nordisk energimarked, som ipraksis også har betydelig markedseffektogså på naboer i sør og øst. Og vi har foralvor oppdaget vår energimessige sårbarhet.Sammen med Sverige mangler vi 24TWh for sikre full forsyning i et tørrår. Hvormye det er? La oss antyde at det er omtrent37 Alta-kraftverk, som for ikke mange årsiden var en brukbar målestokk i norsk energiverden.Visstnok hadde vi en gang enstatsminister som fortalte oss at byggingenav dette symbolverket i Alta var heltbortkastet og unødvendig, men hun er nåpensjonist, og visste kanskje ikke bedre.Derimot har vi hatt tre og har nå denfjerde regjeringen etter Gro HarlemBrundtlands avgang, og de har en ting tilfelles. De har ikke lagt to pinner i kors forå løse landets stadig mer alarmerende energiproblem,som vi fikk en forsmak på foret par vintre siden.Men la oss rekapitulere litt:Fra 1960-tallet og frem til et stykke opp på1990-tallet, sånn omtrent, hadde NorgeEuropas gunstigste kraftbalanse, og landetsinnbyggere hadde også kontinentets lavestekraftpriser, som også muliggjorde enenorm industriell suksess basert på forurensningsfrivannkraft, skapt av vår ellersproblemfylte topografi. Så billig var kraften,at det faktisk fjernet lønnsomheten fravidere utbygging. Samtidig fikk vi i løpetav perioden et stadig sterkere fokus på vernav natur og vassdrag. Og vi fikk et totaltnytt syn på vannkraften, fra et selvfølgeligsamfunnsgode, i likhet med drikkevannforsyningog kloakk, til å bli en kommersiellhandelsvare.I 1991 kom Energiloven, som forandretnorsk energiforsyning. På rekordtid blekraftlagene døpt om til energiverk her ogder, og vi ble deltager i et felles nordiskenergisamarbeid, og vi fikk en markedsplassfor energien vår. Uten at noen blespurt. For begrunnelsen var jo at det skullebli reell priskonkurranse i kraftmarkedet.Som om Norge hadde noe å tjene pådet, når naboen hadde fra 40 til 100 prosenthøyere energipris, og en politisk møllestenhengende om halsen. Sveriges energiforsyningbestår fortsatt av mer enn 30prosent kjernekraft. Og landet har fortsattet folkeavstemningsvedtak fra 1980 om åavvikle kjernekraften.❞Sammen med Sverigemangler vi 24 TWh for sikrefull forsyning i et tørrår. Hvormye det er? La oss antyde atdet er omtrent 37 Alta-kraftverk,som for ikke mange årsiden var en brukbar målestokki norsk energiverdenOm de som skaffet oss Sverige somenergipolitisk partner på 1990-tallet tenktenoe særlig over dette vet vi ikke. Det vivet er at partnerskapet uansett måtte økenorske kraftpriser. Det var muligens ogsåhensikten. For hadde vi fortsatt som et egetnasjonalt marked ville vi fått en ganske annensynliggjøring av et voksende kraftunderskudd,som ville tvunget frem politiskeavgjørelser om utbygging av ny kapasitet.Enten som vannkraftutbygging eller gasskraft.Det ville vært kontroversielle avgjørelser,men alternativet, med voksende underdekning,ville vært såpass mye verre atdet er utenkelig at vedtak om utbyggingikke ville vært solid forankret i norsk opinion.Etableringen av det felles nordiskekraftmarkedet utsatte de vanskelige beslutningene.Norske energipolitikere, i denutstrekning slike fins, har dessuten ikke noei mot verken kjernekraft, gasskraft, kullkrafteller oljekraft, dersom bare produsentenebefinner seg utenfor landets grenser.Det har knapt nok norske naturvernereheller. De markerer gjerne motstand motbygging av norske gasskraftverk, men harmerkelig få motforestillinger mot importav elektrisk kraft fra andre land, som er produsertbasert på norsk gass. Denne eiendommeligeform for dobbeltmoral er faktiskmer eller mindre gjeldende politikk ipartier som Venstre, Kr.F og Senterpartiet.Nylig hadde Nordisk Råd et av sine møteri Bodø, der stortingsrepresentantAsmund Kristoffersen fra Møre ogRomsdal fikk en smule omtale for et initiativom mulige tiltak mot energimangel iNorden. Han tok visstnok dette opp i rådetsenergi og miljøutvalg. Det var sikkertvelmenende gjort. Men Ap-representantensinitiativ er godt over kanten av det pinligenår vi vet at underdekningen i det nordiskekraftmarkedet har vart i mer enn ett tiår,og at det programmessig vil øke med ca1,5 til 2,0 prosent pr. år. Dersom Naturkraftfår bygge gasskraftverk vil det tilføre nordiskkraftbalanse ca 3,5 TWh, men dette eren gevinst som raskt kan forsvinne ved nestekorsvei, når svenske myndigheter finnedet for godt å stenge et kjernekraftverk.Norden fikk en forsmak på resultateneav sin energipolitiske unnfallenhet vinteren2002/2003 da prisene skjøt i været ogregjeringen vurderte stengning av industriog innkjøp av mobile gasskraftverk for åforhindre fullstendig kollaps. Det var denvinteren Staten delfinansierte varmepumperi de tusen hjem, og olje- og energiministerEinar Steensnæs varmt anbefalte sosialkontoretfor de fattige, som ikke klartede skyhøye strømregningene. Han både forsvantut av regjeringen og fikk så klare signalerom sitt mulige gjenvalg at han valgteå trekke sitt kandidatur for en ny stortingsperiode.Muligens var dette noe ufortjent, forSteensnæs var verken verre eller bedre ennandre tidligere energiministere, som gjennomsin totale feighet og knefall for knøttsmå,men høylydte miljøverngrupperingerhar brakt oss opp i dette uføret.Det vi nå bør kunne kreve er en smulehandlekraft. ■INNHOLD NR. 3 –2005:Bodø Energi på eiersiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2Hva vil med kraftforsyningen . . . . . . . . . . . . . . . . . .3Tok sjansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4Ordnede forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5Konfliktfylt, søkkrikt og velstyrt . . . . . . . . . . . . . . . .6God drift og politisk overstyring . . . . . . . . . . . . . . . .7Eierskapets velsignelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8Satser kraftig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10Tjener mer penger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11Fra kullgruve til gullgruve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Tromsø-entreprenør overleverte borettslag uten feil 13Ville sagt nei til feilfritt prosjekt . . . . . . . . . . . . . . .13Fru Justita er fortsatt blind . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14Statkraft kjøper kraftverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15Politisk skuebrød . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16Sentrum for sjelelig kapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17Bedriftskompetanse til Russland . . . . . . . . . . . . . . .17Sydvaranger-aksjer selges . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17- Et prosjekt med tilhørighet . . . . . . . . . . . . . . . . . .20SMT samarbeider til vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21Sliter fortsatt med døtrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22Blowing in the wind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23Vi tror at ting kommer til å skje . . . . . . . . . . . . . . .24Uanfektet av stridighetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25Mange jern i ilden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25God på det meste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25Mye på tverke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26Flere friere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26Strutter av egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26Lån eller utbytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27Med stort potensiale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27SKS vil ha egne aksjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28NæringsRapportANSVARLIG REDAKTØR: Leiv BergUtgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30E-mail: leiv@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Odd Magne Johansen, Arne Eriksen, Ingrid KleinHedlund, Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: www.nrapp.noAnnonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. årNæringsRapport Nr. 3-2005 - 3

4LOKAL KRAFTA/L Bindal Kraftlag:Tok sjansenBindal Kraftlag er noe for seg selv. For det første er selskapet en veldrevetpengemaskin, for det andre sitter selskapet på en kontantbeholdningsom nesten tilsvarer to års driftsinntekter. Derfor har selskapetårlig hentet inn hyggelige finansinntekter, en tilstand somvarte helt til Norge for alvor ble et lavrenteland, for noen år siden.Styre og ledelse i Bindal Kraftlag er neppe de eneste som har settseg rundt etter andre plasseringer for kontantbeholdningen enn ibank, der utbyttet etter hvert ble heller magert.SamhandlingFor Bindal Kraftlag er dette problemetstørre enn hos de fleste.År om annet har salgsinntekteneligget på mellom 12 og 14 millioner,grovt regnet, og driftsresultatetfør finans og skatt på fra 1,5til 2,5 millioner kroner. Enkontantbeholdning på i overkantav 20 millioner kroner, byggetopp gjennom år med god og forsiktigdrift er selve juvelen i kronenfor selskapet. Det har årliggitt millioninntekter i bidrag tilårvisse overskudd på bunnlinjen,som har variert mellom 1,5og 2,5 millioner kroner. Og forsiktigeog sparsommelige som bindalingeneer, så har overskuddetgått rett inn i selskapet. Det harskjedd til tross for at andelslagethar delt eierskap mellom kommunenog private andelseiere.Rentefall ble hodepineImponerende nok har heller ikkekommunen latt seg friste til åbruke lagets voksende kontantbeholdningtil å finansiere kommunaletiltak av ymse art. Dettyder på en sterk økonomisk disiplini kommunen, og respekt forde verdier som er skapt i kraftlaget.Det har heller ikke vært på taleå dele ut utbytte til andelseierne,til tross for et netto overskudd, somårvisst har ligget på fra 1200 til2000 kroner i snitt pr. andelseier.Det er ikke verst.Tvert i mot har styret og ledelseni Bindal Kraftlag tatt de taptefinansinntektene på grunn av falleti rentenivået på alvor, og detskal de så visst ha ros for, selv omdette burde være et temmelig selvsagtansvar for en ansvarlig ledelse.Erfaringen er imidlertid atmange styrer skygger unna for åKompressorergeneratorer – blåserevakuumpumperNettverk og nærhet i Nord-NorgeSalg og service:Kjell A. Berge, mobil. 90 56 06 80. Kontortlf. 76 94 54 30Vidar Jensen, mobil. 94 57 97 68Forhandlere:Tromsø: Stein Johnsen AS, Tlf. 77 60 04 50 (I)Tromsø: Norvag AS, Tlf. 77 67 99 40 (P)Finnsnes: Helgesen Maskin AS, Tlf. 77 84 10 46 (P)Harstad: Industributikken AS, Tlf. 77 00 20 70 (P)Svolvær: Axel Jacobsen, Tlf. 76 06 68 00 (I)Bodø: Norvag A/S, Tlf. 75 58 81 00 (I/P)Mo i Rana: Norvag Mo AS, Tlf. 75 12 66 00 (I/P)( I = Industrikompressorer, P = Portbable / generatorer)Samarbeidspartnere:Kirkenes: T. Seyfarth Eftf. AS, Tlf. 78 99 20 25Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS, Tlf. 78 40 78 51Harstad: Sivert Eidnes AS, Tlf. 77 06 20 46Atlas Copco Kompressorteknikk ASPostboks 323 - 1401 Ski. Telefon 64 86 08 60Telefax kontor 64 86 02 39 Telefax service/reservedeler 64 86 02 48E-mail: kompressor.no@atlascopco.com www.atlascopco.no4 - NæringsRapport Nr. 3-2005Risikovillig?: Styreformann i Bindal Kraftlag, ordfører Magne Paulsen.Har investert risikofylt, men er kommet på andre tanker. Foto:Brønnøysund Avis.gripe tak i spørsmål knyttet til meraktiv forvaltning av til dels betydeligekraftlagsformuer. Derimoter viljen ofte betydelig når det gjeldermer eller mindre ”håpløse”plasseringer i lokalt næringsliv.Fra forsiktig til risikovilligInntil i fjor var Bindal Kraftlagsinvesteringer utenfor selve kraftlagetsaktivitetsområde ytterstbeskjeden, og knyttet til 5 aksjer a5000 kroner i Bindal Initiativ AS,en investering laget neppe ventetseg noe stort utbytte fra. Men i fjortok styret det store skrittet, frasatsing på ”penger på bok” tilaksjer, KS-andeler og fonds. Rettnok for en begrenset del av bankinnskuddene,samlet vel 3,5 millionerkroner, men likevel…For det første har BindalKraftlag investert i en eierandel på0,9 prosent i KS Airport HotelGardermoen for 945 000 kroner.Der har kjøpet foreløpig utløst eninnbetalingsforpliktelse på ytterligere450 000 kroner. Ikke spesieltgullkantet, spør du oss.Dernest er det kjøpt aksjer iAirport Hotel Invest AS for 105000 kroner og i Oslo NæringseiendomI AS for 450 000 kroner.I tillegg har Bindal Kraftlagkjøpt andeler i fonds. To hedgefond,for til sammen 1,770 000kroner, et amerikansk og et sveitsisk,og i et aksjefond, MorganStanley SICAV for 250 000 kroner.Samlet er investeringene påvel 3,5 millioner kroner, av enkontantbeholdning på vel 20 millioner,så risikoen er begrenset,med forbehold om utviklingen iKSet, og hva dette engasjementetkan innebære av forpliktelser.Legger om risikoprofilenDriftsbestyrer Jon Næsvold iBindal Kraftlag innrømmer utenvidere overfor Næringsrapport atinvesteringene kan synes risikable,og det samme sier styrets leder,Magne Paulsen, som også er ordføreri Bindal. Begge understrekerde imidlertid ønsket om å få enbedre avkastning på en storkontantbeholdning, som knapt forrentetseg i det nye renteregimet.Begge understreker de at detkun er en beskjeden del av kontantbeholdningensom er tatt i bruk,men Paulsen sier at det i det sistehar vært drøftinger innad i styretom risikoprofilen og at det er enighetom å se på en omlegging av investeringenei samarbeid medlagets bankforbindelse. Sannsynligvisvil dette føre til en omleggingav investeringsstrategien,slik at investeringene lettere kanovervåkes, samtidig som risikoenreduseresDet synes å være klokt. MenBindal Kraftlag er neppe alene omsitt dilemma. Med bankrenter somfor tiden faktisk ligger under årliginflasjonsrate risikerer man atverdien av sparepenger faktisk blirmindre, med mindre man iverksettersærlig tiltak, der pengenekan investeres med maksimaltrygghet, og investeringene kanovervåkes nøye for å sikre maksimalavkastning.■Finn Bjørnar Hansen

REGIONAL KRAFT5Helgelandskraft AS:Ordnede forholdStikker noen av medNæringsRapport -kjøp en ny i NarvesenHelgelandskraft er detminste av ”de tre store”inordnorsk kraftforsyning,men leverer gode resultatertil sine fjorten eierkommuner.I fjor var det 115 millionerkroner som havnet påbunnlinjen, mot 162 millioneri rekordåret 2003.Men årsberetningen fra Helgelandskraftgir noe mer enn tørretall, tåkete visjoner om fremtidenog selvskryt. Der foretas det faktisken grundig disseksjon av norskvannkraftpolitikk, faktisk energiforsyningssituasjonog en realistiskvurdering av perspektivenefremover. Og ingen bør være i tvilom hva Helgelandskraft mener. Ogselskapets oppfatninger bør veietungt.Administrerende direktør OveBrattbakk i Helgelandskraft ersannsynligvis en privilegert manni nordnorsk kraftforsyning. For detførste fordi han leder et selskapmed ro og stabilitet blant eierne,og eiere som samtidig setterytringsfriheten høyt. Vi har tidligeregitt Helgelandskraft ros forselskapets usminkede beskrivelseav status innen norsk energiforsyning,og denne anerkjennelse blirikke mindre etter en gjennomgangav siste årsrapport.Der får regjeringen, ikke ufortjentdet glatte lag for sin håndteringav flere EU-direktiver, blantannet når det gjelder planene omå dele nett og produksjon, slik atstrømkundene får to regninger, istedet for en, slik situasjonen er nå.EUs elmarkedsdirektiv kreverregnskapsmessig skille ved nettvirksomhetsom omfatter merenn 100 000 nettkunder. Norskemyndigheter har nå signalisertat de ønsker å gå lengre enndirektivets krav, og det reagererHelgelandskraft sterkt på.Symbolpolitikk fra StatenI årsberetningen karakteriseresdette som en symbolpolitikk somfor selskapets del ”vil være administrativtfordyrende, byråkratisk ogjuridisk kompleks uten at en oppnårverken konkurransemessigeffekt eller økt forbrukervennlighet.”Klare ord for pengene, med andreord. Men slike ord er det ikkemange steder man finner, selv omHelgelandskraft sannsynligvis hardet meste av bransjen bak seg i sinbetraktning.I årsberetningen gjentas detsom er sagt tidligere om norskkraftbalanse, dog med den forsterkningat Norge og Sverige itørrår ikke lenger kan påregne å fåkraftunderskudd dekket opp utenfrapå grunn av begrensningene ioverføringskapasitet.Helgelandskraft arbeider fortsattmed å realisere mindre vannkraftprosjekter,og skjeler samtidigmot Vefsn-vassdraget, som ikke blevernet, og der HK har interessersom omfatter 300 GWh. Samtidigsies det i klartekst at med dagensrammebetingelser ”er det ikkelønnsomt å realisere vindkraft,”men at et pliktig sertifikatmarkedkan endre situasjonen.Svensk virksomhetOgså Helgelandskraft har virksomheti Sverige, gjennom StorumanEnergi AB. Men satser ikkealt for tungt i nabolandet, selv omaktiviteten i Sverige nå gir et tilfredsstillendeøkonomisk resultat,forteller Ove Brattbakk til NæringsRapport.Selskapet har likevel50 000 kunder i Sverige, men detsvenske markedet er noe ulikt detnorske, og HK ønsker trolig førstog fremst å satse i den delen avkundemassen der det er mulig åtjene penger.Brattbakk er for øvrig rimeligtilfreds med utviklingen så langt iår, og antar at selskapet vil nå sittbudsjetterte mål som ligger nærfjorårets resultat.Som nevnt eies Helgelandskraftav 14 av kommunene i regionen.Rana, Vefsn og Alstahaug erde største eierne, men stemmerettsbegrensningerfavoriserer i en vissutstrekning småkommunene. Dethar likevel ikke vært noen storestridigheter blant eierne om selskapetskurs. Og eiersituasjonen erstabil, noe Ove Brattbakk neppebeklager. I Helgelandskraft er detVannkraft: Demning ved Sjona Kraftstasjon i Rana Kommune mot Nesna. I 2004 produserte HK 954,6 GWh, som er 5,5GWh under stipulert produksjon.ordnede forhold.For rekordåret 2003 fikk kommunenevel 72 millioner kroner pådeling, mens de for fjoråret måttenøye seg med vel 48 millionerkroner. En forholdsvis disiplinertutbyttepolitikk har gitt selskapetmulighet til å bygge opp ensterk finansiell muskulatur, medomløpsmidler på til sammen merenn 455 millioner kroner. Egenkapitalennærmer seg halvannenmilliard kroner.Det sier vel det meste. Men ettetterord bør vi spandere på oss: Forstore energiverker i offentlig eie erikke bare produsenter av kraft ogpenger, men også en kompetansebedriftfor lokal- og regionalsamfunn.Det er dem de fleste må tytil for å få kvalifisert kunnskap omkomplekse spørsmål om fremtidensenergiforsyning, for sjokkvinteren2002/2003 kan godtkomme igjen. Derfor er det igjengrunn til å rose Helgelandskraftsstyre for en årsberetning som errett på sak og usminket. Det børvære en utfordring for flere. For vitrenger ikke selvskryt og visjonermed sukker på.■Finn Bjørnar HansenH VO R DAN FÅVINDEN TILÅ LØNNE SEG?Nettilknytningen er avgjørende for et vindkra f t p rosjekt. E-CO Te c hu t f ø rer analyser som identifiserer flaskehalser og tilgjengeligk a p a s i tet i nettet. Dette gir utbygger svar på hvor stor vindkra f t-p a r ken kan bli og hvo rdan parken gjøres ko st n a d s o p t i m a l .R e s u l ta tene benyttes også av netteier for å sikre at det er tilfre d s -st i l lende driftsforhold i nettet. E-CO Tech har utført analyser fo ra l le st ø r re idriftsatte vindkra f t verk i Norge. Vår spiss ko m p e ta n s es i k rer et grundig beslutningsgrunnlag for valg av te k n o lo g i l ø s-ning og optimal parkst ø r relse. Dette er avgjørende fa k to rer fo ren god ko n s e s j o n ssøknad. Ring oss på 23 12 80 00.E-CO TechPo stboks 222 Øke r n0510 OSLOR å d g i vende miljø innen energi.w w w. e - co . n oNæringsRapport Nr. 3-2005 - 5

6REGIONAL KRAFTSalten Kraftsamband AS:Konfliktfylt, søkkriktog vedtektsstyrtSalten Kraftsamband erurokråka i den nordnorskekraftbransjen. Av detre store Troms Kraft,Helgelandskraft og SKS erdet ubestridelig SKS deter støy rundt, unntattselvsagt når TKs eierekryster det for penger tilaksjekjøp.For innen SKS-sfæren er det fortsattetterdønninger etter forsøkene på åfå til en fusjon mellom SKS, BodøEnergi og Fauske Lysverker, densom havarerte ettertrykkelig i 2002.Det var det året administrerende direktørLeif Finsveen omtalte som”Året det var så bratt” i årsberetningendet påfølgende år.Nå ble året 2003 ikke så verstbratt heller for Finsveen, som leverteet mildt sagt elendig resultat forkonsernet det året med et minus på23 millioner kroner, mens resten avbransjen stort sett håvet inn penger.Muligens startet det hele noenår før, da en av de små eierne, Dragefosseni Saltdal, temmelig usentimentaltsolgte seg ut av SKS, ogstrødde nær 200 millioner over sine800 aksjonærer i Saltdal. Siden dengang har eierskapet i SKS vært pregetav atskillige forandringer.Trofaste småaksjonærer, som Meløyog Sørfold har solgt seg ut, sammenmed Elkem, mens Troms Kraft haddeen forbausende kortvarig gjesteopptredenpå eiersiden. Det var dengangen ”noen” hadde visjoner omkrysseierskap og et stort nordnorskenergikonsern. Den visjonenble kortvarig.Uro på eiersidenEiersiden domineres fortsatt av Bodøog Fauske kommuner, med NarvikEnergi og danske Energi E 2 AS somstørste øvrige aksjonærer. For øvrigsitter Sjøfossen foreløpig fast på sinpost, mens SKS-kontrollerte Rødy-Lurøy Kraftverk AS ikke godt kanannet enn å holde på sin post. Og såer det Skjerstad Kraftlag, som sitterpå en post på snaue 3,3 prosent, ogsom er fullt villig til å selge. Av vedtektsmessigegrunner kan ikke BodøSmålåten?: Administrerende direktør i SKS, Leif Finsveensynes fjorårsresultatet var på linje med det ”vi normalt skallevere.”kjøpe den, Fauske har ikke råd,Norsk Hydro har lyst til å kjøpe (somminoritetseier i SKS Produksjon),og SKS vil helst styre eiersitsen selvog vurderer derfor selv å kjøpe.Energi E 2 vil selvsagt også gjernekjøpe, men ligger lavt. Og Sjøfossen????De vil visstnok opp i ca10 prosent av SKS. Rødøy-LurøyKraftverk har en post på 1,7 prosentsom uansett skal selges til morselskapetSKS. En allianse av BodøEnergi, Dragefossen og FauskeLysverker (BDF) har budt 80 millionerkroner for Skjerstad kraftlag,og fått et rungende nei fra lagets eiere.Men siste ord er neppe sagt. Santog si sies det daglig noe nytt om sakeni leserbrevspalten til AvisaNordlandStyreformann i SKS, PerryStrømdal, bekrefter overfor NæringsRapportat SKS kan være interesserti enten hele Skjerstad Kraftlageller posten på egne aksjer. Dettekrever imidlertid tilslutning fra ekstraordinærgeneralforsamling, og sålangt er åpenbart prosessen ikkekommet, får vi forståelsen av. PerryStrømdal, som inntil 1. mars ogsåvar administrerende direktør iSjøfossen Energi AS, bekrefter atSjøfossen ønsker å fortsette somlangsiktig eier i SKS, men er taus påspørsmål om selskapet ønsker å økesin eierandel i SKS.I det hele tatt, eiersiden i SKSkommer fortsatt til å by på overraskelseri årene fremover, men detskyldes ikke minst vedtekter somtrolig er overmodne for en revisjon,særlig fordi de er 30 år gamle og reflektererhelt andre eierforhold ogproblemstillinger enn dagens. Vedtektenebegunstiger de små og middelstoreeierne, slik at ulike allianserblant disse kan blokkere beslutningerfremmet av de største eierne,Særlig Bodø kommune, som eier46,91 prosent av aksjene i SKS.Taus og forsiktig: Styreformann i SKS, Perry Strømdal.Sannsynligvis godt plassert mellom barken og veden i selskapmed mange kryssende eierinteresser. Ikke rart, siden det dreierseg om kontrollen over verdier på 2,7 milliarder kroner.FjoråretSKS klarte i fjor et resultat på bunnlinjenpå 91,7 millioner kroner, etresultat administrerende direktør karakteriserersom ”et resultat mer pålinje med det vi normalt skal levere.”Da bør muligens noen av eiernesynes han er noe smålåten. Meden egenkapital på snaue 2,7 milliarder,som selskapet har bokførtbør vel ambisjonene være noestørre. Kollegene i Troms Kraftsitter på en egenkapital på 2,3 milliarder,og Helgelandskraft påsnaue 1,5 milliarder, men beggeleverer resultater på henholdsvis180 millioner og 115 millioner ifjor. Og vel så viktig: De leverteresultater på bunnlinjen på henholdsvis145 millioner og 162 millionerfor 2003. Det året SKS leverteet resultat på minus 23 millioner.Men SKS har også foretatten ny verdsetting av eiendelene tilmarkedsverdi. Dette førte til en merverdipå 1,475 milliarder kroner.Hyggelig det. Men merverdien skrivesned over 50 år og belaster det årligeresultat med netto ca 25 millionerkroner.For 2004 gikk praktisk talt heleoverskuddet til aksjonærene. Sannsynligvisen dyd av nødvendighet.Man ønsket neppe å provosere eierneetter minusresultatet i 2003, sometter sigende kom som julekveldenpå kjerringa. Nesten bokstavelig taltettersom resultatet først ble kjent forstyret først i adventsmåneden.SKS mener altså selv å ha fått etbrukbart resultat i 2004, og i følgestyreformann Perry Strømdal er utviklingeni 2005 også god. Et halvårsresultater like om hjørnet, og mervil han heller ikke røpe.Selskapet har ellers brukt myetid, krefter og penger på å organisereSKS som konsern. Under morselskapetfinner vi åtte aksjeselskaper,som er enten heleid eller medSKS som dominerende eier. Og tvistenom organiseringen av Nord-Salten Kraftlag er fortsatt uavklart.SKS er største eier i laget med 61prosent av andelene.VisjonerSKS har formulert en ny visjon, etteren grundig strategiprosess, gårdet frem av årsberetningen. Den er,og vi siterer: ”Vi skaper lys, varmeog hygge i norske hjem.” Sitat slutt.Vi betviler ikke visjonens gode intensjonerom å være en leverandørav noe som oppfattes som entydigpositivt i norske hjem, men uaktetden gode intensjon, ligger formuleringenfarlig nær et ønske om godjul og godt nyttår.Da er det mer spenst i administrerendedirektørs visjoner, der hangir uttrykk for ønsket om å få til ”eteller flere regionale selskaper.” Hanbegrunner dette med problemermed å skaffe kvalifisert arbeidskraft,behovet for kapital ved ekspansjon,effektivisering og et ønskeom å bevare et sterkt lokalt ogregionalt eierskap. Og han synesdet haster. Det spørs om alle hanseiere deler denne visjonen.PS: Salten Kraftsambands styreer en hån mot alt som har skjedd innenforkjønnsmessig likestilling innennorske bedriftsstyrer. Av 12 styrerepresentanterer samtlige menn.SKS har i dag 7 eiere, som snart blir6 og deretter sannsynligvis bare 5.Om det er 5 eller 7 er egentlig likegyldig,for det burde ikke være noenuoverkommelig oppgave å gi selskapetsstyre en anstendig kvinnerepresentasjon.■Finn Bjørnar HansenDe tre StoreSom det fremgår av tabellen er de tre selskapene svært forskjellige strukturelt. Og de erstore på hver sine felter. Størst, i form av egenkapital er faktisk Salten Kraftsamband, ettermerverdiberegning og ny verdsetting av markedsverdi, som tilførte konsernet 1 475 millionerkroner.Størst på omsetning er Troms Kraft, som har større salgsinntekter enn de to andre tilsammen. Best lønnsomhet har imidlertid HelgelandsKraft, som har nesten hver fjerdekrone i brutto fortjeneste.Vi merker oss også at Troms Kraft har størst gjeldsbelastning, og SKS minst. Og vi merkeross også at Troms Kraft har atskillig mer muskulatur i form av omløpsmidler enn de toandre. Noe vi også ser av kontantbeholdningene. Tallene ellers taler for seg selv. ■De tre store: Konserntall: Tall i MNOKTroms Kraft SKS HelgelandsKraftSalgsinntekter: 1 927 676 814Driftsresultat: 307 211 189Res.e.skatt: 180 111 115Betalte skatter: 92 95 67Resultatmargin % 18,2 16,4 23,2Egenkapital: 2 315 2 756* 1 488Ek. Andel: % 53,4 88,0 66,6Ek. Rentabilitet % 12,0 7,9 8,0Gjeld: 2 019 465 716Anleggsmidler 2 780 2 721 1 777Omløpsmidler: 1 555 411 456Kontantbeholdning: 778 320 187Utbytte 100 111 48* SKS SKS-konsernets egenkapital er i regnskapet ikke korrigert for eiendelene i Nord-SaltenKraftlag. Vi har brukt egenkapital slik den fremkommer i styrets beretning for 2004.6 - NæringsRapport Nr. 3-2005

8KRAFTBETRAKTNINGERNordnorsk kraftindustri:Eierskapets velsignelserDet har vært få endringer ieierskapsstrukturen i dennordnorske kraftindustrien.Kommuner og fylkeskommunerholder godt fast på arvesølvetsitt, og styrer sinekraftselskaper med varierendegrad av jernhånd og silkehansker.For ikke mange årene spådde mange analytikereat det ville skje et skred av oppkjøpog sammenslutninger i en bransje, som demente var overbefolket av selvstendige aktørerog dermed overmoden for en eiermessigrestrukturering.De tok feil. Forsøket på å sammenslutteSKS, Bodø Energi og Fauske Lysverkerfor noen år siden, sendte entydige signalertil bransjen om hvor farlig det er å tukle medetablerte strukturer, og de siste tre årene erdet kun omsatt småposter av kraftaksjer, somikke har rokket ved kontrollen over kraftselskapene.De ligger der de har lagt de senesteti-årene - i kommuner og fylkeskommuner,der de er utsatt for folkestyrets varierendevelsignelser hva gjelder beslutningerog kompetanse. Men uansett hvor mye tåpeligselskapene utsettes for gjennom detoffentlige eierskap, så er det jo en trøst atbeslutningene fattes på trygg demokratiskgrunn.Nå fins det jo atskillig interessant, og intrikateierskap selskapene i mellom, der produksjonog nettdrift er separert i forskjelligeselskaper noen steder, og der regionaleselskaper er gitt regionale monopoler, slikat man i hvert fall er sikret konkurransemessig.Og produksjonen selges stadig gjennomnasjonale og nordiske aktører, slik atingen kan klage på at den lokale strømmener for dyr. Antagelig er det best slik.Fremmede er ikke velkommenRegionalt krysseierskap synes også å væredet lengste de fleste av eierne innen bransjenkan tenke seg når det gjelder å slippe”fremmede” inn på eiersiden i egne selskaper.Med selvsagte unntak for Narvik Energi,Salten Kraftsamband og et fåtall andre.Denne skepsis mot særlig utenlandske energiselskaperpå eiersiden har imidlertid ikkehindret verken Troms Kraft eller HelgelandKraftlag i å eie hele eller deler av energibedrifteri Sverige. Trolig må vi se dette i lysav vår egen særnorske, og nesten religiøseholdning til vannkraften som et evigvarendefellesgode. Derfor er vannkraftenikke bare arvesølv og folkesjel, mennesten et alter. Derfor er også den organisatoriskeramme rundt eierskapet også såkompleks og full av begrensninger når detgjelder mulig salg av andeler eller aksjer ienergibedrifter på kommunale eller fylkeskommunalehender. De gamle, som lagetvedtektene, var ikke fremmed for tanken omat etterkommerne kunne komme til å tuklemed arvesølvet, og la inn juridiske C—momenterfor å hindre at slikt skulle kunne skje.Vi kan bare beundre deres fremsynthet,mens analytikere, kommunepolitikere ogkraftmeglere forbanner stemmerettsbegrensningerog andre finurligheter,som sikrer det lokale eierskap et nesten likelangt liv som den velsignede vannkraften.8 - NæringsRapport Nr. 3-2005Konger på hvert sitt nes: De som drømmer om et stort, nordnorsk kraftselskap med enegenkapital på mer en ti milliarder kroner, og en likviditet på et par milliarder, som kan hevdeseg både i og utenfor Norden må nok innse at dette vil forbli en drøm..Illustrasjonen er hentet fra NæringsRapport nr. 3.1999, da vi påsto at de store kraftselskapene iNN var handlingslammet med sine kraftmilliarder, og vi slo til lyd om fusjoner dem imellom.Nordnorsk kraftkonge:Fylkesrådsleder,Paul Dahlø,Troms, kontrollerer60 prosent av TromsKraft og 17 prosentav Nord-TromsKraftlag AS.Nordnorsk kraftkonge:OrdførerOdd-Tore Fygle,Bodø, kontrollerer47 prosent av SaltenKraftsamband og100 prosent av BodøEnergiNordnorsk kraftkonge:OrdførerHerman Kristoffersen,Tromsø, kontrollerer40 prosentav Troms Kraft.Nordnorsk kraftkonge:Ordfører IngeMyrvoll, Rana, kontrollerer27 prosentav Helgelandskraft.Usikker fremtidMen om endringene i eierskap har vært småde senere årene, så er det neppe tvil om atdette vil endre seg betydelig i årene fremover.Det er neppe tvil om at det nordiske felleskraftmarkedet i årene fremover vil ståoverfor svært store utfordringer, rett og slettog slett fordi det i tørrår vil kunne oppstå etbetydelig kraftunderskudd. Det vil troligtvinge frem nye former for alliansebyggingsom neppe vil la eiersiden være uberørt. Dethar ikke minst vårt overlegent største og fellesenergiselskap, Statkraft for lengst innsett.Statkraft har i en årrekke fulgt en strategider selskapet først ønsket å bli omdannettil aksjeselskap, dernest ønsker det segen del privatisering og børsnotering.Samtidig ønsker det seg et tosifret milliardbeløpfor å ha økonomisk armslag til å handlefor. Og siden det ikke får lov til å handlenoe særlig i Norge, så er det helt åpenbartat Statkraft ser på seg selv som en fremtidigbetydelig europeisk energiaktør. Særlig nårEuropa for alvor premierer bruken av fornybarenergi, enten det nå blir gjennom grønnesertifikater, eller andre ordninger.Men også Statkraft vet at veien frem tilå bli stor aktør i Nord-Europa er brolagt medkompromisser når det gjelder eierskapsforhold.Akkurat det er ikke Statkrafts eiere beredttil å godta, ikke ennå.Kjernekraft og gassMen Statkraft er ikke det eneste energiselskapetsom posisjonerer seg. Vi ser flere norskeallianser, og vi ser sterke posisjoneringerpå det nordiske markedet, både i Sverige,Danmark og Finland. Finland står forresteni en særstilling, fordi landet bramfritt satserpå kjernekraft, og faktisk vil kunne tilførekapasitet innen Norden når et nytt kjernekraftverkstår ferdig om noen år. Det vil muligensogså Norge, dersom da Naturkraft fårbygge gasskraftverk, slik selskapet har besluttet.Det skjer altså saker og ting i den norskeog nordiske kraftbransjen, men det erikke slik at alt er bare positivt for den nordiskekraftbalansen. For det er ikke bare tørrårsom truer, men også den politiske trusselensom ligger i når den svenske regjeringenvil stanse neste kjernekraftverk.Sverige har fortsatt et vedtak gjennom folkeavstemningom å kvitte seg kjernekraften.Den fant sted i 1980, og ble av Riksdagentolket som et vedtak om avvikling av kjernekrafteninnen 2010. Sverige er alleredeubehagelig nær det fantastiske paradoksat landet av prinsipielle grunner leggerned egne kjernekraftverk, og erstatterkraften med import av kjernekraft fraFinland. Det er en form for miljøvernlogikksom har sterk likhet med at Norge eksporterernaturgass til utlandet og importererkraften tilbake gjennom kabel.Men i Nord-Norge skjer det fint lite,bortsett fra tilførsel av ny kapasitet fra et fåtallmindre kraftanlegg. Eiersiden ligger fast,og viljen til dannelse av forpliktende allianserer mindre enn laber. Det er kanskjelike klokt akkurat nå.Nytt prisregimeFor det de fleste synes å være enig om erat vi går mot et nytt prisregime på kraft,som vil øke snittprisene vi har akklimatisertoss til med ytterligere mellom 15 til30 prosent. Økningen vil neppe komme somet sjokk over natten, men vil skje gjennomen gradvis økning ettersom investeringer iny kapasitet, nye nett og nye kabler må betales.Det betyr også, i klartekst at verdienpå eksisterende produksjonsanlegg og netther i landet og landsdelen øker tilsvarende.Derfor vil vi neppe se noen store bevegelserpå eiersiden i nordnorsk kraftbransjeden nærmeste tiden. Men det behøver ikkeå bety at det ikke er mulig å begrave noenstridsøkser og inngå noen forpliktende allianser.I alle fall på det regionale plan.Problemet er at eiere og administratorerhar svært få felles arenaer å møtes på for ådrøfte fremtidige eierstrukturer og allianser.Nordnorsk kraftbransje er dominert på eiersidenav politiske aktører, kommuner og enfylkeskommune. I tillegg kommer et antallprivate aksjoner og andelshavere, og et fåtalleksterne eierne. Men det er politikernesom har kontroll, og deres myndighet og legitimitetstrekker seg ikke langt ut over kommunegrensene.De som drømmer om et stort, nordnorskkraftselskap med en egenkapitalpå mer en ti milliarder kroner, og en likviditetpå et par milliarder, som kan hevdeseg både i og utenfor Norden må nokinnse at dette vil forbli en drøm. I stedeter faren større for at nordnorsk kraftbransjevil bli kjøpt bitevis av større selskaper sørfra,som tålmodig posisjonerer seg, mens deundrer seg over en særpreget nordnorsk mentalitet,som over tid vil spille kraftverdienei fanget deres.■Finn Bjørnar Hansen

Lokale energiverk med lokalverdiskapning,samt vannkraft,en miljøvennlig energikilde.Tlf.: 75 53 82 07 • Fax: 75 53 83 09Tlf.: 76 11 80 00www.trollfjord.noTlf.: 78 46 06 00www.lkal.noTlf.: 75 60 01 00 • Fax: 75 60 01 01Tlf: 78 49 97 00Fax: 78 49 97 03Kundeservice@nordkyn-kraftlag.noTlf. 78 47 68 00Fax 78 47 68 30www.repvag-kraftlag.noAlltid tilstede på 71° nordTlf.: 77 77 04 00 • Fax: 77 77 04 01www.ntkl.noTlf.: 76 98 48 50 • Fax: 76 98 48 69www.eveneskraft.netTlf. 76 11 25 00 - Fax 76 11 25 05www.vesteralskraft.noKvænangenKraftverkTlf. 77 77 04 00 - Fax 77 77 04 01Tlf.: 78 45 09 00 • Fax: 78 45 09 10e-post:firmapost@altakraftlag.no • www. Altakraftlag.noTlf.: 77 04 25 00 • Fax: 77 04 25 99Tlf.: 75 75 98 20 • Fax: 75 75 72 61www.Sjofossen.noTlf.: 75 77 10 00Fax: 75 77 10 01www.nordsalten-kraft.noTlf. 75 72 01 70 - Fax 75 72 01 71 - www.meloyenergi.noTlf.: 75 09 88 00 • Fax: 75 09 88 01e-post:firmapost@rlkraft.no • www.rlkraft.noTlf.: 75 03 19 00Fax: 75 03 19 10e-post:bindalkraftlag@c2i.netTlf. 76 06 76 06 • Fax 76 06 76 07 • www.lofotkraft.noTlf.: 76 92 60 00 • Fax: 76 92 60 26www.ballangen-energi.noNæringsRapport Nr. 3-2005 - 9

10REGIONALKRAFTVaranger Kraft:Satser kraftigVaranger Kraft er den dominerendeprodusentenog distributøren av kraft iNorges nordøstligste hjørne.Og det preger selskapetsstrategier. For iVaranger satses det på trehovedstrategier, på samarbeidmed Russland, påvindkraft, og nå nylig,hjemkjøp av Adamselvkraftverk. Selvsagt satsesdet også på mye annet,men dette kan nok beskrivessom hovedstrategier.Og selskapet kan godtlykkes med alle tre.Varanger kraft hadde et godt år ifjor med et resultat etter skatt pånær 30 millioner kroner for konsernet.Det sju eierkommunene iØst-Finnmark, med Sør-Varangerog Vadsø i spissen kunne hyggeseg med et utbytte på 20 millionerkroner. Selskapet er solid, meden egenkapital på 457 millionerkroner, og med betydelig finansiellstyrke.Import av russisk kraftSelskapets videre ekspansjonsmuligheterinnen vannkraft er noksterkt begrenset, men naboskapetmed Nordvest-Russland har skaptbetydelige muligheter. Foreløpigarbeides det med å forsterke overføringsmulighetenefra Russland,slik at det blir mulig å importerestørre kvanta kraft fra nabolandet.For dette prisverdige arbeid, sombåde vil skaffe russiske kraftprodusenterinntekter, og ny kraft innpå det norske nettet, har VarangerKraft hittil, høstet atskillig kjeft franorske miljøorganisasjoner. Detkan trolig Varanger Kraft og administrerendedirektør Tor ArnePedersen ta med knusende ro. Omman fra norsk side ønsker at russerneskal kunne gjøre noe medsitt aldrende kjernekraftverk påVisjon eller virkelighet: Fra Rákkocearro i Berlevåg hvor VarangerKraft gjør vindmålinger mhp vindkraftutbygging.Kola, så trenger russerne å tjenepenger, og det kan samarbeidetover grensen skaffe dem.Med en stadig mer anstrengtnordisk kraftbalanse så kan faktiskimport av russisk kraft kommetil å få stor betydning, langtut over de ca 200 GWh som i dagimporteres fra Boris Gleb.VindkraftEr det noe Øst-Finnmark har rikeligav så er det vind. De naturgitteforutsetninger for satsing på vindkrafti denne delen av Finnmark erderfor klart til stede, selv om lønnsomheteni slike verk er omdiskutert.En satsing vil måtte avhengeav innføring av såkalte grønnesertifikater på det nordiske markedet.Men om slike ordningerkommer, så er Varanger Kraftklar til å satse, først og fremst påVarangerhalvøya, der selskapetalt har satt i gang systematiskevindmålinger. En satsing på detteområdet er ikke uten skjær i sjøen,og bygging av vindmøller månok først avklares med reindrifteni området.AdamselvI 1992 måtte Finnmark fylkeskommuneselge sitt FinnmarkEnergiverk, bestående av Adamselvkraftverk til Statkraft. Fylkeskommunenhadde havnet i et økonomiskuføre og ble mer eller mindretvunget til å selge. Men i sluttenav juni kom Varanger Kraftoverraskende med et tilbud tilSer mulighetene: Administrerende direktør Tor Arne Pedersen satserpå Russland, vind og oppkjøp. Han kan lykkes med alle tre.Foto: Ingjerd Tjelle.Statkraft om å kjøpe tilbake kraftverket.Statkraft er nemlig underKonkurransetilsynets konstantelupe, på grunn av sine oppkjøprundt omkring i landet, som i noentilfeller kan forrykke konkurransesituasjonenpå kraftmarkedet.Det vil si at Statkrafts oppkjøp avTrondheim E-Verk, (TEV) temmeligautomatisk pålegger Statkraftå kvitte seg med andre virksomheteri Midt- og Nord-Norge.For å redusere sin markedsmakt.Som et ledd i en slik prosess synesVaranger Kraft det er en utmerketide å selge Adamselv kraftverk iFinnmark til nettopp VarangerKraft. Å få dette verket tilbake pålokale hender er ikke bare en økonomisktransaksjon, men også ensymbolhandling av stor betydning,mener Tor Arne Pedersen iVaranger Kraft. Han vil ikke engang gjette på hva Adamselv kraftverker verd, for det vil være et forhandlingsspørsmål.Men også vikan regne, og en pris på mellom350 og 450 millioner kroner ernok sannsynlig. Helst nærmeredet siste tallet. Men først vil detjo måtte vise seg om Statkraft akseptererå selge Adamselv. Dernestom Varanger Kraft får kjøpe detalene, eller i samarbeid med øvrigeenergiselskaper i fylket. TorArne Pedersen er åpen for å snakkemed hvem som helst om dettespørsmålet, sier han til Nærings-Rapport.■Finn Bjørnar HansenSKS Kraftsalg tlf.: 75 40 22 50 – e-post:kraftsalg@sks.no – www.sks.noAkkurat like god– bare litt billigere!SKS kraftsalg er blant landetsrimeligste kraftleverandører over tid.I tillegg er vi en landsdekkende nordlending!Kontakt oss for en god avtale– uansett om du velger fastpris,standard variabel pris eller spotpris!– alltid litt billigere!Sjekk kraftprisene påwww.konkurransetilsynet.no/kraftpriseridé/design: Bedre reklame as10 - NæringsRapport Nr. 3-2005

TIDEVANNSKRAFT11Hammerfest Strøm:Trenger mer penger”Utviklingsarbeidet erblitt betydelig dyrereenn opprinnelig beregnet”,ifølge HammerfestStrøms egen årsberetningfor 2004. Et prospektfor en betydeligutvidelse av egenkapitalen,til nærmere 100 millionerkroner, er underforberedelse av et størrekonsulentfirma.Det ble foretatt en ikke-registrert utvidelseav egenkapitalen i 2004 påmer enn 14,5 millioner kroner, deretterble kapitalen nedskrevet med18.024.957 kroner.Statoil ASAs representant i styretfor Hammerfest Strøm AS, KåreHaaland, opplyser til Nærings-Rapport at Statoils engasjement iselskapet nå beløper seg til 25 millionerkroner. Statoil er største eieri Hammerfest Strøm AS, med 46%av en aksjekapital på 4,6 millionerkroner etter 2004.Hammerfest Strøm AS prøverut en prototype av ei mølle som skalprodusere elektrisk kraft av tidevannsstrømmenei Kvalsundet vedHammerfest. Mølla ble festet påhavbunnen høsten 2003, og det knytterseg internasjonal interesse til omprosjektet skal bli vellykket.Overskridelsen kom spesielt påmølla som står på bunnen iKvalsundet og leverer strøm.Hammer fest Strøm AS hadde enavtale med ABB som ga en pris på22 millioner kroner for mølla, menABB leverte regninger som til sluttsummerte seg til mer enn 40 millionerkroner. Administrerende direktøri det kommunalt eide selskapetHammerfest Energi AS,Svein Fredriksen, overtok ABBsaksjer i Hammerfest Strøm.Etter bokførte resultater i 2003på minus 19,3 millioner kroner, ogi 2004 på minus 761.581 kroner,hadde selskapet ved årsskiftet enegenkapital på 2,5 millioner kroner.Et konvertibelt ansvarlig lån på tomillioner kroner forfalt 1. juni 2005,men er så vidt Næringsrapport forstårikke omdannet til aksjer i selskapet,heller ikke tilbakebetalt.Stor emisjonMølla på bunnen av Kvalsundet varforventet å levere en effekt på 350kw, men leverer for tida mer enn somGullfisk i tidevannsstrøm?: Mølla, med stillbare vinger hver på 10 meters lengde, fungerer meget godt påbunnen av Kvalsundet ved Hammerfest. Nå trenger selskapet mer penger for å plassere flere slike møller på havbunnenfor produksjon av enda mer elektrisk kraft.så, heller nærmere 400 kw. Teknisksett er man i selskapet optimister, ogdet forberedes en større emisjon tidligi høst. Selskapet vil da invitereinvestorer utenfor eksisterendeaksjonærer til å bidra med en sumnærmere 100 millioner kroner.Nåværende eiere, der StatoilASA, Hammerfest Energi AS,Hammerfest Næringsinvest AS ogAlta Kraftlag AL er de største, vilneppe godta en kraftig utvanning avsin posisjon i selskapet. De må sannsynligvisdelta i emisjonen, samtidigsom de vil forlange at nye aksjonærermå betale en kraftig overkursfor nye aksjer.Da prosjektet ble satt i gang forfire år siden, sa direktør HaraldJohansen til media at man ville plassere20 møller på bunnen avKvalsundet, og disse skulle ha enkapasitet til å produsere 32 Gwh pr.år.Med en gjennomsnittligstrømpris på 40 øre pr. kwh, vilselskapet i så fall kunne få inntekterav kraftsalg på nærmere 13millioner kroner pr. år. De størsteinntektene er imidlertid forventet åfølge av videresalg av teknologientil andre land med liten produksjonav vannkraft, men med kystlinje somhar trange sund og sterke tidevannstrømmer.■Arne EriksenVindkraft vil neppe være det enestesvaret på morgendagens behov forren, fornybar og ressursvennligenergi. men hvis du og jeg fortsattønsker å varme opp hjemmenevåre, koke mat, tenne lys- så vil detå ta vare på energien fra vindenvære et svært viktig supplement tilnorsk vannkraft. Vindkraft og småskalavannkraft vil kunne dekkebetydelige deler av fremtidensbehov for elkraft.Olaf A. Larsen, adm. dirVi tar utfordringen...Grønnkraftgir liten forurensningog tar vare på naturenVi investerer for fremtiden– en fremtidsrettet kraftprodusentNARVIK ENERGI ASTeknologiveien 2, Postboks 55, 8517 Narvik. Telefon 76 96 10 00. Fax 76 94 10 67. www.narvik.energi.noNæringsRapport Nr. 3-2005 - 11

12INDUSTRIStore Norske Spitsbergen Gruve-kompani ASFra kullgruve til gullgruveKullgruvedriften påSvalbard var i mangeti-år ikke noe annet ennen dårlig kamuflert økonomiskaktivitet, med enpolitisk begrunnelse.Siden Svalbard-traktateni 1920 har gruvedriftenvært statens redskapfor å opprettholde enbosetning på Svalbard,som også var en rimeliggaranti for vår suverenitetover øygruppen.Det har holdt hardt enkelte ganger,men vår aktivitet på Svalbard harikke vært truet av ytre fiender, mensnarere av at norske politikere etterhvert var ganske lei av å årlig å sendetresifrede millionbeløp opp i isødetfor å vedlikeholde kulldrift oglokalsamfunn. Særlig når det var såmye annet å bruke penger på påfastlandet.Det er ingen stor hemmelighetat det lenge var betydelig usikkerheti det norske politiske miljøet omhva som burde være norsk politikk,og aktivitet på Svalbard. Mangemente at aktiviteter innen forskning,reiseliv og utdanning var omfattendenok for norsk suverenitetshevdelse, og at gruvedriften, medsine åpenbare miljømessige ulemperdermed kunne avvikles. Motslutten av 1990-tallet gikk det motslutten for flere av gruvene, og enbeslutning måtte tas når det gjaldtSvea Nord, og det gjorde Stortingeti 2001, samme året som gruvedriftengikk med et underskudd på 133millioner kroner Og vedtaket varpositivt, noe stortingsflertallet neppehar angret på.Fra minus tilkjempeplussAllerede året etter kvitterte StoreKina og India bidrar til Store Norskes suksess: Adm. direktørRobert Hermansen vil likevel lete etter gull både på Svalbard og iFinnmark. Hvorfor det egentlig? Han har jo allerede en gullgruve.(Foto: SNSG, Tommy Dahl Markussen.)Norske med et overskudd på 63millioner deretter med 78 millioneri 2003, og med rekordoverskuddetpå 217 millioner kronerfor fjoråret. På tre år snudde virksomhetenårlige driftsunderskuddtil samlede overskudd på 358 millioner,og økte omsetningen fra1999 til 2004 med 955 prosent.Produktivitetsveksten var på 619prosent. Der årsproduksjonen itonn pr. ansatt i 1999 var på 1787tonn, var den i fjor på 10 960 tonn.En helt ny gruve, ny teknologi ogen særdeles gunstig markedsutviklinger enkeltfaktorene somhar bidratt til dette resultatet.Den økonomiske ekspansjonen iIndia, og kanskje særlig i Kinahar ført til både prisøkning og etterspørselspressetter kull.Samtidig bidrar de 265 (2004)ansatte til den norske suverenitetshevdelsen,ganske gratis. Ikke forat det er noen som tviler på hvemsom eier øygruppen, slike tider erfor lengst forbi. Derimot bidrar kullaktivitetentil å gi lokalsamfunnetnormalitet og tyngde i forhold tilfastlandet, og gir sterk legitimitettil krav om investeringer i infrastruktur.Det er ingen grunn til å tvile påat den økonomiske suksessen vilfortsette, selv om en tragisk ulykkefor noen uker siden var et alvorligtilbakeslag for selskapet. Deter imidlertid bare SVs stortingsrepresentant,Hallgeir Langeland,som har prøvd å bruke dødsulykkeni Svea Nord som påskudd foren debatt om å avslutte gruvedriftenpå Svalbard.SV har hele tiden vært motstanderav gruvedriften, først ogfremst av miljø-idealistiske grunner.Partiet mener rett og slett at deter galt av Norge å produsere kull,som brukt til energi virker forurensende.De om det.GullStore Norske fikk tidligere i år avslagpå en søknad om leting ettergull på Svalbard. Den var begrunnetut fra miljømessige forhold.Selskapets leting etter gull iFinnmark har også stoppet opp,men det skyldes andre forhold.Styreformann i Store Norske,Steinar Høgaas, forteller tilNæringsrapport at Store Norske harvedtekter som definitivt begrenserselskapets aktivitet til Svalbard, ogsom dermed aktivt hindrer selskapeti en hver aktivitet på fastlandeti Norge, eller for den saks skyld andresteder i verden. Norske myndigheterved Regjeringsadvokatenhar fortolket denne vedtekten slikat dette setter en stopper for letingenetter gull i Finmark, som varplanlagt i år.Styret i Store Norske har bedtselskapets administrasjon om envurdering av situasjonen, som kanlede frem til at selskapet gjennomNæringsdepartementet ber Stortingetom en endring av vedtektene.Slik at Store Norske ikke bare kanlete etter gull i Finnmark, men ogsåbruke sin kompetanse andre stederi verden der det drives gruvedriftunder arktiske forhold.Trolig vil dette værte avklartfrem mot årsskiftet, opplyserHøgaas. ■Finn Bjørnar HansenKull til verden: Kull ut av gruva til mellomlagring. Videre frakting til KappAmsterdam, og nedlasting i 70 000tonnere for transport til hele verden.12 - NæringsRapport Nr. 3-2005

BYGG OG ANLEGG13Gjorde det ”umulige” muligTromsø-entreprenøroverleverte borettslag uten feilArbeidsfellesskapetmellom BarlindhaugUtbygging og SkanskaNorge AS i Tromsø trorde kan ha funnet noe avnøkkelen til hvordan deskal sikre arbeidsplassenesine mot konkurransenøstfra. Nemlig ved åvise sin dyktighet.Sammen med sine lokaleunderleverandøreroverleverte de nylig ethelt borettslag av boligeruten en eneste feil._ Vi har lest om at slikt har skjeddsørpå, men trodde egentlig ikke detvar mulig. Likevel syntes vi det varforsøket verdt, og vi fikk med osshele arbeidsstokken i forsøket, sieranleggsleder Frank Nilsen i AFBarlindhaug Utbygging og SkanskaNorge, og tror det er første gang etstørre bygg i Nord-Norge er overlevertuten feil.SkamrostNilsen har ledet den store utbyggingaav boliger for NerstrandaEiendom på Tromsøs vestkant.Prosjektet som har navnetHansmark Vest har allerede gåttover flere år med tre byggetrinn oglike mange borettslag. I stor gradhar han ledet den samme arbeidsstokkensom har blitt til en sammensveisetgjeng.Ved de to foregående byggetrinnenehar anleggsarbeiderne blittskamrost av borettslagene som harflyttet inn. Mindre feil har blitt rettetdirekte av håndverkerne uten ågå veien om reklamasjonsskjemaog byråkrati.Enighet om ”spillereglene”– Motivert av andre som hadde fåtttil ”null feil” innkalte vi byggherren,lederen for det fremtidige borettslagetog kontrollinstansen Nord-Norsk Byggekontroll AS til møte.Målet med dette møtet var å settekriterier og regler for hvordan viskulle gjøre vurderingene ved overleveringen.Vi høstet allerede der enpositiv optimisme og kom greit tilenighet. Dermed var det bare å rettefokuset mot målet om å overleverefeilfrie boliger, sier Nilsen.– Viktigst av alt var at vi haddeanleggsarbeiderne med oss, ogogså her opplevde vi topp motivasjon.Vi har solid gjeng av anleggsarbeideresom har fått jobbelenge sammen og som dermedogså kjenner hverandre godt.Underleverandører skulle videreha fokus på null feil i sin pålagteegenkontroll.Anleggsledelsen: Anleggsleder Frank Nilsen vil ikke la seg avbilde alene.– Hele anleggsledelsen skal med, sier han, som har plass til venstre ibildet, fulgt av Svein Erik Hansen, Arild Vassnes og Per Ola Askelund.Sammen holder de dokumentet som bevitner at samtlige 40 boliger bleoverlevert uten feil.Anleggsgjengen: En tydelig stolt arbeidsgjeng av anleggsarbeidere fra Arbeidsfellesskapet BarlindhaugUtbygging og Skanska Norge AS og en del av underentreprenørene foran siste byggetrinn av Hansmark Vest, somble overlevert med null feil.Roser anleggsledelsenUnderleverandørene på sin side roseranleggsledelsen. Mens det vedde fleste utbygginger er en knapphetpå tid, føler håndverkerne at defår den tiden de trenger. Det skyldesførst og fremst god planleggingog fremdrift, og gir rom for å gjøreen god jobb.Eier problemene sammen– Vi har kanskje endret litt på kulturenher, sier verneombud Tor OttoKarlstrøm og tillitsmann Geir OveBakkemyr. – Her eier vi problemenesammen. Det er ikke slik at”jeg gir faen, det er snekkeren,elektrikeren eller malerens problem”.Ser vi et problem går visammen om å løse det, og da erikke ”null feil” langt unna, sier de.– Liten tue kan som kjent veltestort lass, og vi har hele tiden værtredd for at en av underleveran døreneskulle være uheldig å komme ien uønsket situasjon. Eksempelvismå kjøkkenleverandøren hente altfra Danmark, så sto vi i manko påen skapdør som måtte hentes fraDanmark, kunne tiden fort ha spiltoss et puss, sier Frank Nilsen.Helt feilfritt!De reglene man la opp til var at allefeil skulle finnes på ferdigbefaringen.Ved overleveringen skulleman kun konsentrere seg om dissefeilene for å se om de var utbedretpå akseptabel måte. Dersom det blefunnet ytterligere feil eller manglerfikk man 24 timer på seg til årette opp dette og i overleveringsprotokollenskulle det likevel kunnestå ”null feil”.– Allerede på ferdigbefaringenvar det få og små feil, og på den storedagen – ved overleveringen avbygget var det null feil. Ikke et avvikvar å bemerke! Jeg lurer på omikke dette er første gang at man ikkehar benyttet seg av 24-timers fristentil å utbedre det aller siste? SpørFrank Nilsen, samtidig som slår fastat det er første gang han har hørtom at et bygg nord for Polarsirkelenoverleveres uten feil.– Det var nesten som vi følte atde som skulle kontrollere var littsmåfrustrert ettersom de ikke fantnoen feil, sier Frank Nilsen, somselv ikke vil ta så mye av æren.Stort byggeoppdragfor lokalt fellesskapUtbygginga av boliger for byggherrenNerstranda Bolig AS påHansmark og Fagereng i Tromsøutføres av Skanska i fellesskap medBarlindhaug Utbygging. Til nå ertre borettslag med til sammen rundt150 boenheter ferdigstilt, og anleggsarbeideter allerede i gang påFagereng Park. Nå er også salget igang for et tredje utbyggingsprosjekt,Fagerenga der de samme aktøreneer med.Anleggsleder Frank Nilsen sierbåde folkene og målet om null feilfølger de neste to prosjektene. – Vikan ikke gå tilbake i kvalitet så måletstår fast, så nå som vi er i gangmed Fagereng Park holdes kvalitetenoppe. Det vil den også gjøre nårvi går i gang med det siste prosjektetFagerenga.Han legger til at målet ikke haddevært mulig å nå uten at samtligeunderentreprenører og leverandørervar med. De største deltakernevar Schwenke & Sønn på malingog flislegging, Siemens AS pådet elektriske, Finnsnes VVS på detrørfaglige, Energiprosjekt AS påventilasjon og HTH på leveranserav kjøkken- og badromsinnredninger.Han roser også utbyggeren,Nerstranda Bolig AS for et godtsamarbeid mot målet om null feil.Bak dette selskapet står bl.a.Tromsøs største boligutbygger Nor-Bygg AS og Barlindhaug EiendomAS. ■Odd Magne JohansenVille sagt nei til feilfritt prosjekt– Jeg er glad vi i ledelsen ikkeble trukket inn i denne prosessen. Viville kanskje sagt nei i frykt forat det hadde kommet til å kosteoss dyrt. I stedet har det blitt holdtpå bas-nivå på arbeidsplassen,sier en henrykt Thomas Schwenkei Tromsøfirmaet Schwenke & Sønnsom har hatt maling, beleggog flislegging i de 40 leilighetenesom har blitt overlevert uten feil.Schwenke var tydelig stolt dahan møtte opp og gratulerte to av desom har vært med gjennom hele detteprosjektet. – I stedet for å kosteoss dyrt, har vi i stedet tjent bedreog bedre gjennom de tre byggetrinnene.– Schwenke & Sønn har ingenstrategi i retning av feilfrie leveranser.Likevel ser vi dette prosjektetsom interessant, og vi vil se omdet er elementer vi kan ta med ossvidere i driften. Bare så synd atnår vi begynner å bli virkelig flinkher hjemme, så reiser entreprenører ut for å finne billigere håndverkerei andre land, sier ThomasSchwenke. ■Stolt leder: Thomas Scwenkevar tydelig stolt da han møtte opppå byggeplassen for å gratulere toav sine ansatte for å ha overlevertfeilfritt arbeide til byggherren ogborettslaget i Hansmark Vest.NæringsRapport Nr. 3-2005 - 13

14RETTSJUSNærgående:Fru Justitia er fortsatt blindOVDS-saken fikk trolig sin endelige avslutning i slutten av juni. Detskjedde ved at rederiets mangeårige revisor av Økokrim ble gjortkjent med at det ville bli tatt ut tiltale mot ham, hvorpå han valgte åavslutte livet for egen hånd. Og det skjedde ved at samme Økokrimhenla saken mot tidligere administrerende direktør, Jan Skaar, somvar den direktøren som ”arvet” de bedragerske prosedyrene somtilførte rederiet mer enn 100 millioner i uberettiget statlig tilskuddtil fergedriften. Saken mot Skaar ble henlagt fordi Økokrim ikkemaktet å bevise at Skaar var kjent med bedrageriet som foregikk irederiet, som han ledet. Fra før har Økokrim kommet frem til sammekonklusjon når det gjaldt tidligere styreformann og administrerendedirektør,Tor J. Strand.Ble aldri tiltalt: Tidligere styreformann og administrerendedirektør i OVDS, Tor J. Strand. Visste ingenting om svindelen.Det ledende industrimiljøetnord for DovreMo Industripark er en av de største industriparkenei Norge, og det ledende industrimiljøetnord for Dovre.Prosessindustri utgjør kjernevirksomheten.125 bedrifter finner det lønnsomt å være lokaliserti industriparken i Rana. Vi har plass for flere!Vi har noe ledig bygg-areal, og setter opp nye bygningeretter behov.Et lønnsomt fellesskapwww.mip.noBlir ikke tiltalt: Tidligere administrerende direktøri OVDS, Jan Skaar. Visste heller ingen ting om svindelen.I tillegg er det betydelig virksomhet innenforverkstedindustri og informasjonsteknologi.Her er også flere engineerings-bedrifter og tofiskeoppdrettsanlegg.Pb 500, 8601 Mo i RanaDermed sitter Økokrim igjen medet antall rettskraftige dommer motrederiets tidligere toppleder, et parnestledere og noen på lavere nivåer,mens senere topplederne slappunna tiltale. Et merkelig resultatav en langvarig prosess, der sværtfå føler at resultat er i samsvar medalminnelig rettsfølelse.Resultatet av prosessen fortelleross at det skal være fulltmulig for både en norsk toppleder,og en mangeårig styreformanni et mellomstort norsk selskapå være komplett uvitendeom at en ytterst begrenset gruppeledere på ulike nivåer, på bedriftensvegne gjennom en årrekkesystematisk begår et veloverveid bedrageri mot en tredjepart, fordi denne praksis bleinitiert av en tidligere administrativtoppleder, som fikk sparkenfra selskapet, med dunderog brak, etter blant annet langvarigog sanseløs fyll.Hans etterfølger skal ifølgeØkokrims etterforskning og de senererettsprosesser i tingrett og lagmannsrettha vært fullstendig uvitendeom det kontinuerlige bedragerisom ble forøvet under hansmangeårige ledelse av rederiet, likeledeshans styreformann, somhadde mangeårig og intimt kjennskaptil rederiet.Dette er kvintessensen av denetterforskning, og den domstolbehandlingdenne saken har fått. Og,dessverre, det er ikke bare dennekommentator som sitter igjen meden nagende følelse om at i dennesaken er ikke den hele og fullesannhet kommet på bordet. Dettefrikjenner selvsagt ikke de som erdomfelt, men det vil kunne settederes handlinger i et ganske annetlys enn det som fremkom underrettsforhandlingene.Nå tror vi faktisk ikke atØkokrim er særlig stolt over utfalletav sin egen etterforskning ogdet senere rettslige utfall det fikk.Vi vet at Økokrim begikk en forholdsvisgedigen blunder da detransaket styreformann Tor J.Strands kontor, uten å iaktta densærlige rettslige beskyttelse dokumenteri en advokatpraksis faktiskhar i forhold til en politietterforskning.Ransakningen er derforikke bare en ripe i Økokrims lakk,men en flenge i siden, og ga Strandet solid overtak over Økokrim i ettertid.Vi vet også at det blant de domfeltevar høyst divergerende oppfatningeri hvilken utstrekning deresoverordnede faktisk visste om,og godtok bedrageriet. Denne divergenser noe påfallende, ikkeminst fordi styrkegraden av slikepåstander faktisk synes å kunneknyttes opp mot de domfeltes senereyrkesmuligheter og gjeninntredeni samfunnet. Med andre ordat graden av implikasjon, ellermanglende sådan, var taktisk betinget.Alle de domfelte, med unntakav Bjørne Øveraas, kan faktiskteoretisk mistenkes for dette.Sistnevnte var den som sterkestimpliserte sin styreformann, mensom også var den av de tiltalte medminst troverdighet.Vi skal ikke granske hjerter ellernyrer på verken de domfelte ellerpå de øvrige impliserte i dramaet.Dog vil vi påpeke at sakener unik, både på grunn av sitt omfangog varighet, og fordi det velmå sies at det også er unikt i vårrettshistorie at ingen av de som begikkbedrageriene hadde en enestekrone i egen vinning på de utførtehandlinger.I andre land ville verken styreformanneller administrerendedirektører har sluppet unna et rettsligoppgjør, rett og slett fordi i disseland er alt som foregår i et selskaptoppledernes selvsagte ansvar.Også i Norge er det ikkeuvanlig at toppledere påtar seg etoverordnet ansvar for det som skjeri den organisasjon de leder. Omikke juridisk, så i hvert fall moralskDet har skjedd både i privatebedrifter og innen offentlig forvaltning.Men det skjedde ikke iOVDS.Nå er det faktisk mulig at verkenStrand eller Skaar hadde detfjerneste kjennskap til den praksisBjørne Øveraas etablerte før hanble sparket ut av rederiet, og at verkende som ble satt til å vedlikeholdepraksisen, eller deres nærmesteoverordnede, fant noengrunn til å orientere styreformanneller administrerende direktør omdette. Det er jo faktisk dette somer fastslått gjennom behandling ito rettsinstanser. De to har derforplettfritt rulleblad i forhold til samfunnet.Det skal vi selvsagt ikkerokke ved.Men de ubesvarte spørsmålenevil fortsatt være der, sammenmed tvilen om rettferdigheten harskjedd fyllest. ■Finn Bjørnar Hansen14 - NæringsRapport Nr. 3-2005

STATSKRAFTEN15Ny vri:Statkraftkjøper kraftverkKjøpervannkraftverk:Statkrafts administrerende direktør,Bård Mikkelsen har kjøpt Svenskeog Finske vannkraftverk. Svenskeog finske forbrukere gir stort settblaffen i hvem eierne er, så lengekraftverkene leverer til riktig pris.Vårt statlig heleidekraftkonsern,Statkraft erpå oppkjøpsraid.Uten å lage destore overskriftenei norske aviserhar Statkraftbrukt 4,5 milliarderSEK på kjøpav 24 vannkraftverki Sverige ogFinland.Kraftverkene vareid av svenskeSydkraft, hvorbåde Statkraft ogtyske E.ON er storeeiere.Foto: Birger MarthinsenDe 24 kraftverkene har ensamlet kapasitet i normalårpå ca 1,6 TWh. Det innebærerat Statkraft har kjøpt tilen pris på rundt 2,40 NOK.Kjøpet ble gjort til en pris på4,5 milliarder svenske kroner(SEK), og prisen liggerdermed på ca 3,825 milliarderNOK. Det regnes sannsynligvissom ganske gunstigi markedet, særlig ettersomdet er ventet en økningi prisene på fornybar energi.Kjøpet er i samsvar medStatkrafts ambisjoner om åbli en stor aktør på det nordeuropeiskemarkedet hvagjelder fornybar energi.Kjøpet av kraftverkenehar så langt vi kan se gåttoverraskende støyfritt forseg, og det er tankevekkende.Det kan bare ane oss hvasom ville ha skjedd dersomStatkraft hadde solgt noendusin norske vannkraftverktil en utenlandsk aktør. Sliktgjør man bare ikke i Norge.Derimot kan man ganske risikofrittselge årsproduksjonenfra et norsk kraftverk formange år fremover uten atnoen bryr seg. ■Abonner påNærings-RapportNerd i dag.Rik nerd i morgenNT-programmet er en virkemiddelordning spesielt rettet mot gründere, forskningsmiljøer og innovativebedrifter i Nord-Norge. Med råd og finansiering hjelper vi til med å skape nye, lønnsomme produktereller produksjonsprosesser innen en rekke næringer, fra IKT til telemedisin.NT-programmet, Forskningsparken, 9291 Tromsø, Telefon 77 67 97 00, Telefax 77 67 97 10.E-post: adm-nt@nt.norut.no, Web: www.nt.norut.noNæringsRapport Nr. 3-2005 - 15

16PROSESSINDUSTRIENKraftkrevende industri:Politisk skuebrødI april ble et femti årgammelt industrikraftregimeavskaffet, ogindustrien er henvisttil å skaffe seg energitil markedspriser, somalle andre i dette landet.En epoke er dermedavsluttet og vi erpå vei inn i en ny, sommange mener kun vilvære en avviklingsperiodefor vår en gangså mektige kraftforedlendeindustri.Det gjenstår å se, selv om det faktiskfortsatt er det mest sannsynligeutfall, for forslaget om å oppretteet eget marked for industrikrafter allerede skrinlagt, og mørkeskyer samler seg over vårt mestutpregede tungindustrielle miljø, iMo i RanaIfølge EØS-avtalen kan ikkeNorge ensidig tilgodese norskprosessindustri med energi tillave priser, dersom den samme16 - NæringsRapport Nr. 3-2005energien kan selges til høyerepriser ved alternativ anvendelse,for eksempel alminnelig forsyning.Det er denne forpliktelsensom kan bli spikeren i kisten forden kraftindustrien på Mo og andresteder i landet, som gjennomet halvt århundre har nytt godt avet industrikraftregime som sikretflere ti-tusen arbeidsplasser i norskprosessindustri. Tusenvis av disseer der fortsatt, og skaper produktermed en samlet eksportverdipå nærmere 100 milliarderkroner i året. Det er tall somruver.Ingen venn av prosessindustrien: Energiminister Thorhild Widvey(innfelt). Vil hun ofre kraftkrevende industri og 100 milliarder kroner ieksportinntekter? Illustrasjonsfoto fra Mo i Rana.Utredning avindustrikraftmarkedPå vårparten påla stortingsflertalletregjeringen å utrede opprettelsenav et eget industrikraftmarked,en ide som regjeringen alt i utgangspunktetvar skeptisk til.Forslaget om et slikt marked vakteimidlertid jubel i fagbevegelsen,og vi fant faktisk avisoverskrifterrundt omkring som skulle tyde påat dette alt var en realitet.Regjeringen var imidlertid kun pålagtå vurdere et slikt marked, ogolje- og energiminister ThorhildWidvey uttalte alt like etter stortingsvedtaketsin skepsis til forslaget.Men hun oppnevnte et ekspertutvalgfor ”å kvalitetssikresine egne og departementets oppfatninger”som hun selv formulertedet. Det skjedde i mai og utvalget,ledet av førsteamanuensis veddet juridiske fakultet ved UiO,Henrik Bull. Utvalget gjorde kortprosess og ga statsråden rett i hennesog departementets vurderinger.Et eget kraftmarked for industri,med lavere prisnivå enndet ordinære kraftmarkedet erfortsatt i strid med EØS-avtalen.Der står saken. I ettertid har viregistrert flere langvarige og storekontrakter mellom blant annetStatkraft og industrielle aktører påMo. Den siste fra begynnelsen avjuli, der Statktaft skal levere 7 TWhfrem til 2020 til Rio DoceManganese Norway. Dette tilsvarerhalvparten av den brasilianskeideferroprodusentens forbrukfor perioden.Kjeft fra industri ogfgbevegelseBåde regjeringen, energiministerWidvey og utvalget har i ettertidfått så hatten passet av bådeindustrien, men særlig stortingetsopposisjon og fagbevegelsen. Detkan man forstå, gitt opposisjonensog fagbevegelsens utgangspunkt,nemlig at det i EØS-avtalenskal være et handlingsrom,som muliggjør en prismessigsærbehandling av energi til prosessindustri,eller i det minstedeler av den.Fagbevegelsen og industrienhevder nemlig at EØS-avtalenhjemler slik forskjellsbehandling,men at problemet er hvilke bedriftersom skal kunne få nytte godtav den. Ifølge fagbevegelsen skaldeltagelse i et slikt opplegg kunnebestemmes gjennom deltagelse avbedrifter, som er villig til å trappened eller stanse virksomheten dersomdet oppstår nye tørrår. Da skalindustrien være villig til å selgekraft til alminnelig forsyning, fordermed å sikre forsyningsbalansen.Gjennom slike avtaler vildet være mulig å opprettholdebåde industrien, og samtidigsikre forsyningssituasjonen itørrår. Ifølge fagbevegelsen skalen slik ordning være i samsvarmed EØS-avtalens bestemmelser.Politikk,politikk og politikkNå er det dessverre lite som tyderpå at problemet lar seg løse så enkeltsom prosessindustrien og fagbevegelsenher skisserer. Samtidigkan man trygt si at den sittende regjeringvel neppe er den som stårHar lovet for mye?: Statsministerkandidat Jens Stoltenberg, vil hanfrontkollidere med seg selv når en eventuell rød-grønn regjering skal skaffeindustrien billig kraft?kraftkrevende industri nærmest. Ien årrekke har det vært klart at spesialordningenmed billig kraft villestå for fall når kontraktene gikkut i april 2005. Samtidig har EUsog ESAs standpunkter i forhold tilvåre forpliktelser vært krystallklaregjennom flere år. Nettopp pågrunn av dette har ikke en gangnorske myndigheter prøvd å fåovergangsordninger, blant annettil industrien i Rana, rett og slettfordi Norge, etter EUs og ESAsoppfatning har hatt mer enn godnok tid til å forberede et nyttprisregime - les markedspris påkraft.Som nevnt har utviklingen idenne saken ført til sterke ord frafagbevegelsen og stortingets opposisjon.Nå har kritikken mot regjeringenetter det som har skjeddfaktisk ikke akkurat vært av orkanseller storms styrke. Sant og si erdet i høy grad Stortingets B-lagsom har frontet kritikken.Det aner oss derfor at en nyregjering Stoltenberg muligensvil ha noen problemer med å innfrisine konkrete løfter om etableringav et nytt industrikraftregimemed reduserte priser.Det er neppe noen grunn til å troat regjeringen, departementet ogdet omtalte utvalget ledet avHenrik Bull samlet tar fullstendigfeil i sin tolkning av EØS-avtalenseffekt på mulighetene for norsk prisingav industrikraft.En regjering ledet av JensStoltenberg vil derfor stå overfornøyaktig det samme problemetsom den sittende regjeringen. Detvil ikke være første gang. For to årsiden var det den regionalt differensiertearbeidsgiveravgiften detdreide seg om. Da fikk regjeringenBondevik, og særlig finansministerPer Kristian Foss høre atbortfallet av RDA var regjeringensegen feil. Nå gjelder det altsåstrømprisen til kraftkrevende industri.Det kan synes som om Norgeseneste mulighet rett og slett er åtrosse EU og ESA, og å kjempeigjennom politiske endringer iEØS-avtalen. For tiden synes detjo som om de fleste EU-medlemmenehar et særdeles avslappet forholdtil avtaler og traktater innad iEU. Tyskland, Frankrike, Italia,Hellas og Portugal har allerede systematiskbrutt alle avtaler om finans-og budsjettpolitikk gjennombudsjettunderskudd på langt overtre prosent. Og hva verre er: De harbebudet at regelbruddet vil bli videreførti flere år fremover.Har så en regjering Stoltenbergmage til å gå inn på en slik politikk?Det kan vi, ærlig talt umuligtenke oss. Norge har vært den flinkestegutten i klassen når det gjelderå implementere EU-direktiver.Derfor kan Stoltenberg komme tilå frontkollidere med seg selv i dørennår, og hvis den neste regjeringenskal ledes av den rød-grønnealliansen. Og verken fagbevegelseneller industrien kommer tilå glemme løftene de kom medmens de satt i opposisjon. Noe sieross at denne saken langt fra er avsluttet.■Finn Bjørnar Hansen

HÅLOGALAND TEATER17Sentrum for sjelelig kapitalDet er ikke bare olje, reinog fisk som skaper inntekterog levelige forhold ilandsdelen. Det flunkendenye huset til HålogalandTeater vil generere bådebedre livskvalitet og høyeresjelelig kapital.I årsberetningen for 2004 står det atHålogaland Teaters virksomhet ikkeforurenser det ytre miljøet. En kanmed visshet si at det heller ikke forurenserdet indre, snarere tvert imot.Hålogaland Teater har vært en særdelesaktiv bidragsyter til det kulturellemangfoldet i nord sidenHålogaland Teaterselskap ble stifteti 1954. Det gikk enda noen år førHålogaland Teater var en realitet,det skjedde først i 1971.Teaterselskapet hadde et mål om åetablere et profesjonelt teater i Nord-Norge. Læreren og forfatteren LarsBerg var den første formannen, ogen av de fremste forkjemperne fordet nordnorske teateret.Bedriftskompetansetil RusslandStatoil og Bedriftskompetanse harinngått kontrakt om olje- og gasskursfor russiske bedrifter.Målet er å gjøre russerne merkonkurransedyktige når de skalinn på petroleumssektoren pånorsk og russisk sokkel.Kontrakten vil bety millioninntekterfor Bedriftskompetanse.Styreleder Arvid Jensen uttrykkeroverfor Nordlys stor gledeover at deres arbeid blir anerkjentav oljegiganten Statoil.Fra før av er Bedriftskompetanseinvolvert i to Snøhvit-leverandørutviklingsprogramfor nordnorskebedrifter. Dette gir verdifulleerfaringer når et lignende prosjektskal gjennomføres i Russland.■I offentlig eieI 1976 ble teateret aksjeselskap, ogdagens eiere er Tromsø kommune,Troms fylkeskommune og Finnmarkfylkeskommune. HålogalandTeater får driftsstøtte fra sine eiereog staten.Men sitt eget hus har teateretikke hatt før nå, de har til nå værtleietakere i Kulturhuset i Tromsø.Vi kan vente ny ammunisjon fraden kulturelle kjempen nå som deendelig har fått sin egen solidebase.Mange har spurt seg selv hvorforkampen om teaterbygg iTromsø har tatt så lang tid.Hvordan vi er skapt her nord, somorker å kjempe i flere tiår for detsom er selvfølgeligheter andre stederi landet. Nå har endelig kampengitt frukter, og en av KnutHamsuns perler; Benoni og Rosaer åpningsforestilling 4. november.Det blir den første av de årligeHamsun-baserte stykkene de nestefem årene.Sydvaranger-aksjer selgesMed liv og lyst: I november erdet duket for festforestilling påHålogaland Teater. Det nye teaterbyggetvil huse det beste av nordnorskteater.Aksjene i det tidligere gruveselskapet Sydvarangerkan bli lagt ut for salg.Eieren Varanger Kraft har allerede fått henvendelserfra kjøpere, og styret ser ikke bort fra at det kan gå motsalg av Varanger Krafts aksjepost.Varanger Kraft vil av forretningsmessige årsaker ikkegå ut med hvem de potensielle kjøperne er, men sier atdet er seriøse navn på blokka. Det russiske selskapetSeverstal med mangemilliardær Aleksei Mordasjov i spissenskal være en av de mulige kjøperne, ifølge Nordlys.Sydvaranger ble kjøpt av Varanger Kraft i 1999, ogbestår av anlegg og rettigheter som har store regionaleSer vestover:MangemilliardærenAleksei Mordasjov eren av de russiskefinansmennene somviser interesse fornordnorsk næringsliv.utviklingsmuligheter. Samtidig overtok Varanger Kraft halvparten av PasvikKraft DA, som de allerede eide de resterende 50 prosent av.Alfred Berg ANB Amro er rådgiver for Varanger Kraft i prosessen medsalget av Sydvaranger.Ifølge statsminister Bondevik er den russiske interessen å regne somsensitiv. Til Finnmarken sier han at han er tilhenger av norsk eierskap inorske virksomheter, men ikke prinsipiell motstander av at russiske selskapkjøper seg inn i norske. Han mener Norge må være åpen for russiskinteresse fordi norske selskap er på vei inn i det russiske markedet. ■Mandel i grøtenDet er en ekstra mandel i grøten atnettopp dramatiseringen av Benoniog Rosa, som henter handlingenfra landsdelen, er valgt til den offisielleåpningen. En av kongstankenebak etableringen av HålogalandTeater var nettopp å skapenordnorsk teater på hjemmebane.Dessuten ble Hamsuns aller førsteroman Den Gaadefulde ble gitt uti Tromsø.Kongelig åpningEn representant fra Kongehuset vilFaktaforestå den høytidelige åpningenav Hålogaland Teater i november.Da vil over 50 års kamp være kronetmed seier for det virile nordnorsketeatermiljøet. ■Ingrid Klein HedlundHålogaland Teater ligger på en sprengsteinsfylling i havneområdetsør for Tromsø sentrum.Utvendig kledning på bygget er mørk hollandsk tegl somskinner i sølvgrått, spesialdesignet for hardt vær.Teaterbygget har en kostnadsramme på nær 300 millionerkroner. Staten dekker 70 prosent av utgiftene til byggingen,mens Troms fylkeskommune betaler 22,5 prosent og Tromsøkommune de resterende 7,5 prosentene. Overlevering vil skjei november 2005.Oppdragsgiver: Kultur- og kirkedepartementet,Troms fylkeskommune og Tromsø kommuneByggherre: StatsbyggHovedentreprenør: Bjørn Bygg ASRøranlegg, sanitær og varme: Åge Nilsen ASElkraft og teleteknikk: J. M. Hansen ASLuftbehandling og kjøling: YIT Building Systems ASArkitekt: Vulkan arkitekter ASGrunnflate 3200 kvadratmeterBruksareal 5150 kvadratmeterBruttoareal 5100 kvadratmeter330 sitteplasser hovedscene, 130 sitteplasser Scene 2og 50-60 sitteplasser cafescene.Nøkkeltall:Driftsinntekter 29,3 mill kronerSum driftskostnader 29 mill kronerDriftsresultat 270 335 kronerÅrsresultat 490 893 kronerSum eiendeler 9,4 mill kronerSum egenkapital 4,4 mill kronerSum gjeld 4,9 mill kronerStyret i Hålogaland Teater består av leder Tor Lægreid, GerdKristiansen, Leif Arne Heløe, Bente Reibo, Anne-Karin Saus, KetilHøegh og Øystein Heitmann. Teateret har totalt 40 ansatte ved inngangentil 2005. ■NæringsRapport Nr. 3-2005 - 17

18HÅLOGALAND TEATERVi har levertSentral DriftskontrollVi gratulererog takkerfor oppdraget!Vi takker for tilliten,og gratulerer med nytt bygg !Vi harutført maling oggulvbelegg.Tromsø: Tlf.: 77 60 79 50. Fax: 77 60 79 51. www.aeo.noHovedkontor : Trondheim.Avdelingskontorer: Oslo, Stord, Bergen, Kristiansund, Orkanger, Mosjøen, Mo i Rana,Bodø, Harstad, Tromsø, Alta, Kirkenes.Gratulerer med nytt Teaterbygg!Vi har utført Blikkenslagerarbeider.Vi har produsert og levertalt av stålkonstruksjonerog trapper-rekkverk.www.lydrommet.no • Tlf: 22 09 16 10Entreprenøri elektroakustikkVi har levertog er markedsledende på:Systemløsninger, infrastruktur,høyttalere, lydmiksebord,medhør-, regi-, bildeogavspillingsutstyr.Elkraft ogteletekniskeinstallasjonerer levert avJ M HansenGratulerer med nytt Teaterbygg!Systemhimlinger, datagulv og akustikkfelter levert avSolstrand, 9020 TromsdalenMobil: 415 75 439 - 415 71 189, Tlf. 77 65 15 71 - 77 65 17 72Faks 77 65 15 73, E-post bygg@troms-byggmontering.noVi gratulerer mednytt teaterbygg i Tromsø !18 - NæringsRapport Nr. 3-2005

HÅLOGALAND TEATER19Vi har levertog montertSpesialporter/Dørerfor lyd og brannHØRMANN NORD NORGE ASTlf: 77 67 99 30 - Fax: 77 67 99 31Pb. 5158 9284 TromsøGratulerer med nytt Teaterbygg!Vi har levert alt av armeringsstål og rister.Vi gratulerer med nybygget,og takker for leveransenVi har vært rådg. ingeniør byggeteknikk.Vi gratulerermed ferdigstillingenav Hålogaland Teater ogtakker for oppdrager somrørteknisk entreprenørGrønnegata 32, 9008 Tromsø, Telefon: 77 75 88 80 - Telefaks: 77 75 88 81Nyttiginformasjon påwww.glava.noRådgivende ing./VVS-teknikkNæringsRapport Nr. 3-2005 - 19

20HÅLOGALAND TEATERHålogaland Teater:- Et prosjekt med tilhørighetI 1998 leverte VulkanArkitekter sitt løsningsforslagi den åpne, internasjonalekonkurransen om nybygg forHålogaland Teater.Vi var ikkeda klar over hvilket årelangtarbeid som hadde vært nedlagtfor å bringe prosjektetfra drøm til noe som kunnebli virkelighet.Ettersom konkurranseprogrammetinneholdt forbehold om realiseringav prosjektet, var vi heller ikke særligoverrasket da det etter konkurransenble stille om prosjektet. Inesten tre år skjedde ingenting somberørte oss som arkitekter, destostørre var derfor gleden da vi høsten2000 ble kontaktet av NilsJohnson, nyansatt teatersjef påHålogaland Teater. Han ville starteprosessen med å bearbeide vinnerforslagettil et realistisk prosjektfor Hålogaland Teater, til bruk iden da gjenstående kampen om finansieringav prosjektet.Mange slag på mange nivåer blekjempet og vunnet for at Teateret nåkan flytte inn i sitt nye hus, og vi erstolte av vår viktige rolle i prosjekterings-og byggefasen. Gode samarbeidspartnerei Statsbygg, prosjekteringsgruppen,brukere, entreprenørerog leverandører har gjortdette til en positiv prosess.Teaterbygningen har tre klart avgrensededeler: Bakre del er hovedsakligteknisk/garderober, midtre deler sals/sceneområder og fremre deler publikumsområder. Ut av det enkleskjemaet oppstår et variert og ka-kevel avsløre subtile variasjoner.Den store andelen lukkede funksjonergir et førsteinntrykk av etmørkt, innadvendt hus. Dette er i kontrasttil opplevelsen av bygningeninnvendig, der rommene gjennomgåendeoppleves som svært lyse.Beskrivelsen "lyst innvendig, mørktutvendig" er treffende for HålogalandTeaters nybygg.De integrerte kunstneriske utsmykningsprosjekteneer utført avkunstnerne Martine Linge, IngePedersen og Inghild Karlsen/BoBisgaard. De tilfører nye estetiske,taktile og sensuelle kvaliteter til prosjektet,og makter samtidig å respektereden diskrete elegansen somhar vært rettesnor for arkitekturuttrykket.I juryens begrunnelse for å vel-Statsbygg var byggherre forHålogaland teaters nybygg i Tromsø.Statsbygg gratulererTroms fylkeskommune, Tromsø kommuneog Hålogaland teater med nybygget ogtakker arkitekten, rådgivere ogentreprenører for god innsats.Det var spesielt hyggelig å ha mangelokale firmaer med oss i dette prosjektet.Estetisk arkitektur: De ansatte ved Vulkan Arkitekter er glad for atHålogaland Teater finner seg til rette i landskapet i Tromsø: Fra venstre:Karin Hagen, Ingerid J. Helseth, Asbjørn Værnes og Torunn Lein.rakteristisk formuttrykk, der funksjonenesynliggjør seg i volumet. Deter scenetårnet som stiger opp av denlave hovedformen, skuespillergarderobeneog administrasjonen som kragerut av hovedvolumet, det negativehjørnet som danner en økonomisonemot sørvest. Det er ønskelig atbygningens hele form skal assosieresmed teaterfunksjonen, ikke enkeltelementeri bygningskroppen.Enkeltelementene underordner segderfor den ensartede værhuden imørk/sølvfarget tegl, som er trukketrundt hele huset. For den som tar segtid til å se etter, vil teglfasadene li-ge prosjektet som vinner var blantannet formuleringen "Det arkitektoniskeuttrykket mestrer å forene teaterinstitusjonenslitt røffe karaktermed en fortolkning og forfining avtypisk havnearkitektur. Dette gir prosjekteten umiddelbar stedstilhørighet."Denne beskrivelsen har ikketapt gyldighet i forhold til det realiserteprosjektet, og vi er overbevistom at Hålogaland Teater har funnetsitt sted i Tromsø og Nord-Norge. ■Asbjørn VærnesVulkan Arkitekter asVi har vært totalentreprenørfor Hålogaland teater20 - NæringsRapport Nr. 3-2005

BYGG OG ANLEGG21SMT samarbeider til vekstStålentreprenørenSveis & MaskinteknikkAS (SMT) holder til påSortland og ble etablerti 1994. De overtokdriften etter SortlandSveiseverkstedsom har eksistertsiden 1952.Ved overtakelsen hadde bedriftenfem ansatte og gamle lokaler, detviste seg fort at dette ikke holdtmed SMTs nysatsninger.Per i dag teller bedriften over20 fast ansatte fordelt på alle avdelinger;mekanisk verksted, industriellbutikk og produksjon/-montasje. Firmaet holder til i nyeproduksjonslokaler på om lag1500 kvadrat.- Den store økningen av ansatteog produksjonsarealer er etresultat av SMTs satsing på å blien seriøs aktør innenfor stålkonstruksjonertil byggebransjen. Vihar siden 1994 hatt egne konsulentermed spesialfelt innen stålog maskinkonstruksjoner. SMThar i dag 20 faste ansatte, og til enhver tid cirka fem innleide arbeidstakerei produksjon og montasje,sier daglig leder EmilNilsen.Bedriften har de siste årenehatt nært samarbeid med en rekkeandre entreprenører, og i løpetav de siste fem årene har de hattet meget godt samarbeid medNordland Betongelement somproduserer prefabrikkerte hulldekkerog Scandinavian WeldTechsom produserer stammesystem istål.- På totalt seks bygg for forretningog boligformål har visamarbeidet med produksjon,levering og montering av prefabrikertestål og betongkonstruksjoner.SMT står selvfølgeligogså selv for en hel del produksjonav stålelementer til bygg.I produksjonshallen på Sortlander det alltid mye aktivitet med produksjonav alle typer stålelementersom skal fraktes til bygg iNord-Norge og deretter monterespå byggeplassen. Foruten bærendestålkonstruksjoner, produserervi også trapper og rekkverk, samten rekke produkter til fiskerinæringog landbasert industri, sierNilsen.SMT har alltid en mann tilgjengeligfor hjelp til småarbeidfor de som skulle trenge en stålhylleeller reparasjoner.Samvirkemodellen i byggebransjen: SMT er en av de største stålentreprenører i Vesterålen, og har densiste tiden ekspandert kraftig. Samarbeidet med Scandinavian WeldTech og Nordland Betongelement har betyddmye for vår vekst, sier daglig leder Emil Nilsen.- Bedriften har derfor ogsåmange små prosjekter rundt i distriktet,det er alltid noen som skalbygge ut eller bygge om, noe vier god på, sier Nilsen.På mekanisk verksted tar bedriftendaglig jobber med monteringer,reparasjoner og servicer påalle typer mekanisk utstyr. Herserver bedriften store deler av distriktet.■Ingrid Klein HedlundTromsø, tlf: 77 66 11 22Bodø, tlf: 75 54 99 88NæringsRapport Nr. 3-2005 - 21

22LOKAL KRAFTTrollfjord Kraft AS:Sliter fortsatt med døtreneTrollfjord Kraft er tidligereHadsel Energiverk, oger en traust og solidnorsk energibedrift medliten egenproduksjon ogaktiviteter utenom kjerneområdetsom foreløpigkoster noe mer enndet smaker.Vi har tidligere omtalt bedriftensom en som sliter med døtrene, ogdet gjør den fortsatt.Tre datterbedrifter innen bredbånd,eiendom og elektro gikk allei fjor med samlet underskudd på2,942 millioner kroner. Resultatetfor konsernet ble dermed temmelignøyaktig halvert, mens morselskapetoppnådde et resultat pånær 5,9 millioner kroner. Etter etutbytte på 2.0 millioner kroner tilHadsel kommune, gikk resten avårets overskudd til konsernbidragtil døtrene.Bortsett fra dette er selskapetsolid og veldrevet. Vi merker ossat likviditeten er styrket ved låneopptakog at langsiktig gjeld harøkt med 16 millioner kroner i løpetav året. Bedriften har også 9,5millioner kroner i markedsbaserteaksjer og andeler. De ser ut til å hagitt noe skuffende resultater i 2004.Trollfjord eier også vel 20 prosentav Niingen Kraftlag,Og endelig: Trollfjord Kraft utmerkerseg med en godt bearbeidetog delikat årsberetning, menbør vel intensivere korrekturlesningennoe. For i årsberetningener ansvarlig lån på 84 millionerkroner uttrykkelig beskrevet som”til eier”. På side 23 er det sammelånet gitt ”fra eier.” Det kan ikkegodt være begge deler.Det kan ellers synes som omsituasjonen for datterselskapenehar forverret seg. De kostet opprinneligvel 7,0 millioner kroner,og verdien i balansen er økt i sammeforhold som morselskapet harbetalt underskuddene og tilført nykapital i form av lån. Døtrene begynnernå for alvor å bli en finansiellbelastning for Trollfjord KraftFor samlet har de nå kostet mer enn32,3 millioner kroner, og går fortsattmed underskudd. For et konsernmed en bokført egenkapitalpå 44,4 millioner kroner er dettemye. Muligens for mye. ■Finn Bjørnar HansenBør tenke på å gifte vekk døtrene?: (Innfelt) Adm. dir.Jacob N. Jacobsen (bakerst) sammen med resten av styret er ikke deeneste med trøblete døtre, men nå synes de litt vel dyre i drift.Vi i Powel har i dag 25 nordnorske energiverk påvårkundeliste. Våre løsninger har de siste 8 årene bidratttil å tilføre energiselskapene konkurransekraft. Vårmarkedsandel har økt betydelig, også i Nord-Norge.Til sammen har Powel-konsernet nå over 1.000 kundersamlet i Norden og internasjonalt.Vi har levert systemer innenfor produksjonsplanlegging,måleverdihåndtering, handelsløsninger, systemer forberegning, planlegging, styring og forvaltning av detfysiske ledningnettet.Uten mange "Powel-ambassadører" i Nord-Norge,hadde denne fremgangen ikke vært mulig. Vi skal ståpå for å sikre oss enda flere ambassadører. Det er vårbeste markedsføring.Powel-konsernets visjon er å vokse til en internasjonal markeds-ledende løsningsleverandørrettet mot energibransjen og offentlig infrastruktur. Powel er i dag markedsledende i Nordensom leverandør av IKT-løsninger til energibransjen og kommunal sektor. Selskapet ble etablerti 1996 med 37 ansatte og er i dag et internasjonalt konsern med 220 ansatte. HovedkontoretGøteborg, Jønkøping, Oslo, Bergen og på Bryne.22 - NæringsRapport Nr. 3-2005

VINDKRAFT23Det fins knapt et energiverki landsdelen, stort ellerlite som ikke er eier, elleri det minste deleier i etvindkraftprosjekt. Slikeprosjekter er politisk korrekte,men lider ellers aven rekke svakheter somknapt har kommet merenn til overflaten av norskenergidebatt.For det første er de økonomiskulønnsomme, uten solid subsidiering.For det andre er de estetiskskjemmende i landskapet, og fordet tredje vil en storstilt utbyggingav vindkraft kreve milliardinvesteringeri nettutbygging. Men verster et fremtidig finansieringsregime.Som forutsetter sertifikater,som i Norge vil fortone seg somrett og slett en ny avgiftsbelegging.Vindkraft er ingen ”ny” energiformverken i Norge eller i Nord-Norge, men som reelt alternativ tilandre energibærere for å dekke oppunderskuddet i vår kraftbalanse harvindkraft fått en helt ny rolle inorsk energipolitikk. Men det eren rolle som først og fremst erløftet frem av norsk miljøbevegelse,som har fått god respons iviktige politiske miljøer. Vindkraftenvil derfor få en rolle i norskenergiforsyning, men dens omfangvil bli bestemt av utfallet av de konflikterfortsatt storstilt vindkraftutbygginger i ferd med å skape.For konflikter vil det bli ettersomet flertall av de mange prosjektersom er lansert ligger i kystsonerhvor byggingen av enormevindmøller åpenbart ikke er noenforskjønnelse av landskapet, for åsi det forsiktig. Nå har både Norgeog Nord-Norge såpass enormekystområder at det nok vil kunnebli allment godtatt å bygge vindmøllerenkelte steder, men neppei det omfang utbyggerne forestillerseg. For både reiselivsnæringog lokalbefolkning har begynt å fåbange anelser når det gjelder vindkraftensvelsignelser og hva vindmølleparkenekan gjøre med landskapet.Lønner seg ikkeMen verre enn det estetiske problemeter at vindkraft faktisk foreløpigikke lønner seg. Foreløpigmå derfor vindkraft subsidieresganske kraftig for å kunne fungeresom kraftprodusent. GjennomEnova, som er statens verktøy forenergiøkonomisering og utviklingav fornybar energi ble det i fjor inngåttkontrakter for bygging avvindkraft med en samlet produksjonpå 1,02 TWh. Det kostet 384millioner kroner. Denne støttenskal fungere i en overgang inntilet felles nordisk sertifikatmarkedfor fornybar energi eretablert. Vesentlige deler av støttenerstatter også inntektene vedsalg av såkalte grønne sertifikateri Nederland. Disse sertifikatenevar faktisk en økonomiskbunnplanke for bygging av vesentligedeler av eksisterendenorsk vindkraft. Tanken var nokgod, men Nederland valgte å avvikleordningen, noe som i praksisgjorde deler av norskprodusertvindkraft ulønnsom. Dermedilte Staten til og sørget gjennomEnova for en subsidie på samlet384 millioner kroner for det kontraktfestedekvantum på 1,02 TWh.Et av de vindkraftprosjektenesom faktisk er i drift i Nord-Norgeer Havøygavlen, drevet av ArcticWind i Måsøy kommune. Det produserer104 GWh på årsbasis,men kostet langt over 300 millionerkroner, eller nær 3 kronerpr. KWh. Prisen ble solid subsidiertav den norske Stat gjennomEnova.V I N D K R A F T :Vindmølle: Bildet er fra Havøygavlen i Måsøy kommune, hvor ArcticWind er operatør. Ikke lønnsom på mangeår. Konserndirektør Øivind Rue (innfelt) i Statnett. Tar gjerne utfordringen med utbyggingen av 3 TWh vindkraft,men helst fra Helgeland til Møre. Og kraften vil måtte tilføres ”tilleggsverdier.”Blowing inthe windSertifikater for hva?Det planlagte sertifikatmarkedet,som har vært utsatt flere gangerbåde i Norge og Sverige, skal forplikteforbrukerne til kjøp av endel av sitt energiforbruk fra fornybareenergikilder. Etter hva vi forstårvil forbrukerne være forpliktettil slike energikjøp, og harvært bemerkelsesverdig lite omtalthva gjelder effekt på energikostnadertil forbruker. OljeogEnergidepartementet har ogsåvært svært vage på hvordan et sliktmarked skal kunne utformes, og erforeløpig utsatt til 2007.Ettersom innføringen av el sertifikaterskal finansiere en ellersulønnsom utbygging av vindkraftbør sannsynligvis forbrukerne alleredenå ha bange anelser for hvadette opplegget egentlig vil innebære.Også i Sverige er innføringenav slike sertifikater utsatt, ikkeminst fordi Sverige allerede harnær dobbelt så høy avgiftsbelastningpå energi som vi har i Norge.Men det fins også andre ulikhetermellom svensk og norsk energiforsyning.Blant annet er Sverigesterkt avhengig av kjernekraft ogolje, mens norsk energiforsyningEnklere og mer effektiv innmåling avledningsnettMed DPOS-data korrigeres dine GPS-målinger slik atdu oppnår desimeters nøyaktighet i sanntidSpar opptil 70% i utstyrsinvesteringSpar tid til forberedelse og i feltarbeidBedrer muligheten til å måle ved lett vegetasjonKun en GPS-mottaker er nødvendig – vi harbasestasjoneneså å si utelukkende består av vannkraft.Mens ”grønne sertifikater”slik sett kan gi noen mening iSverige i en ønsket overgang fraikke fornybar til fornybar energi,så mangler slike incitamenter totalti Norge. Skal norske forbrukerestimuleres til overgang fraen fornybar energikilde til en annen?Det kan se slik ut.Dersom innføringen av sertifikaterrett og slett er et middel til åfå kronisk ulønnsomhet i vindkraftog i visse andre energiformer, biobrensel,bølgekraft, solvarme oggrunnvarme etc, kan innføringenregne med å bli møtt med sterkmotstand både i Sverige og Norge.NettNå har Stortinget satt et mål på 3TWh for vindkraft innen 2010. Detstore antallet vindkraftprosjektersom de senere årene har sett dagenslys, har naturlig nok storevirkninger for nettutbyggerne, ganskesærlig for Statnett. Statnetthar vurdert Stortingets målsetningfor vindkraftutbygging på3 TWh, og mener faktisk at deter fullt mulig å nå denne målsetningenuten store investeringeri sentralnettet, men dahvis utbyggingene blir konsentrerti Midt-Norge, altså fraHelgeland til Møre. Ikke minstfordi det er i dette området behovetfor ny energi er størst.Ifølge konserndirektør ØivindRue i Statnett er vindforholdenegunstigere for vindkraftutbyggingi Finnmark enn i Midt-Norge, noesom gir en driftsgevinst på fra totil fire øre pr. KWh i produksjonskostnader.Men en utbygging avnettkapasiteten til Øst-Finnmarkutgjør imidlertid det dobbelteav slike gevinster på grunnav høyere investeringer og nettap.Vi tar også med Statnett direktørensgenerelle karakteristikkav vindkraften: ”Selv om kapasitets-og kostnadsutviklingen forvindkraft har vært positiv, er detsannsynlig at det går enda mangeår før den på ordinære kommersiellevilkår kan gi akseptabel lønnsomhetfor utbygger.Den er derfor avhengig av tilstrekkelige”tilleggsverdier” sominvesteringsstøtte og elsertifikater.”Det skulle være klare ord forpengene. And the answer my friendis blowing in the wind. ■Finn Bjørnar HansenSATREFdposwww.satref.noSTATENS KARTVERKNæringsRapport Nr. 3-2005 - 23

24REGIONAL KRAFTBodø Energi AS:«Vi tror at ting kommer til å skje..»Det skriver BodøEnergis direktør, ArneJuell i årsberetningenfor 2004, der han ogsåleverer bedriftens nestbeste resultat.Det beste leverte han året før. Påbunnlinjen havnet det 21,5 millionerkroner, mot 24,5 millioner åretfør. For fjoråret fikk eneeieren,Bodø kommune 11 millioner kroner,2 mindre enn for 2003.Resultatet er likevel respektabelt.Men Arne Juells ytring retter segikke mot selskapets økonomiske resultater,men mot organiseringen avkraftbransjen i Salten, der fusjonshavarietmellom Bodø Energi ogSalten Kraftsamband fortsatt er ettema.Havariet til tross. Bodø Energihar brukt noe tid på finansiell konsolideringog restrukturering. Blantannet har selskapet avviklet finansielleplasseringer i aksje- og pengemarkedog, kvittet seg med kassakreditt.Konsernet har en egenkapitalpå 221 millioner kroner ogen sterk likviditet med 37,7 millioneri kontanter.Bodø Energi er hovedaksjonæri selskapskonstruksjonenBDF, som nå prøver å kjøpeSkjerstad Kraftlag, og ganskesærlig lagets aksjepost i SaltenKraftsamband. Styreformann iBodø Energi, Stig Fossum, er naturlignok lite glad over at selskapetsbud på kraftlaget ble kontantavvist av lagets generalforsamling.Han er enda mindre glad over atlaget muligens søker å selge segut bit for bit, og har både til ossog omverden gjort det tindrendeklart at det ikke kommer på taleå kjøpe ”rasket” i form av netteti Skjerstad, etter at indrefileten,i form av SKS-aksjer, er solgt tilandre.Om det gjør inntrykk i Skjerstader ikke godt å si, men noen tomtrussel er det ikke. Nettet i BodøEnergi er landets nest billigste,mens nettet i Skjerstad både er dyrtog står overfor atskillige utfordringer.Stig Fossum har derforgjort det klart at det ikke kommerpå tale å la Bodø Energis kunderbetale en opprustning av nettet iSkjerstad, ved å integrere de to nettene,dersom Skjerstad Kraftlagsandelseiere søker kortsiktig profittved å selge aksjene i SKS til andreTing kommer til å skje: Det skriver administrerende direktør ArneJuell i årsberetningen for Bodø Energi. Det tror vi gjerne, men hva?enn BDF, Bodø Energi Dragefossenog Fauske Lysverker.Bodø Energi er dessuten blittstor eier i Fauske Lysverker, med12,4 prosent av aksjene. Postener kjøpt fra Hafslund Invest iOslo. Det er sikkert utmerket forretning,men i Fauske Lysverker harhver aksjonær en stemme på generalforsamlingen.Kjøpet oppgis åvære et ledd i bestrebelsene på å fåtil ”strukturelle løsninger i Salten,”som det heter i årsberetningen. Detskader ikke å ha noen gode møteplasserpå Fauske for tiden.Bodø Energi er for øvrig betydeligaksjonær i CatchCommunications ASA, Selskapeteier 217 390 aksjer i Catch, somi balansen er noe optimistisk oppførtmed 23 kroner pr. aksje. Deter det lett å tilgi, for Bodø Energisatser stadig mer på samarbeidmed telebransjen.Bodø Energis eneeier, Bodøkommune, har etter hvert kommetseg etter fusjonshavariet, og ingensnakker lenger høyt om å kvitte segmed eierandelen i SKS. Det villevært et interessant og tankevekkendesalg. Aksjenes matematiskeverdi er faktisk på nesten 1,3 milliarderkroner. Men aksjesalg i dennestørrelsesorden er langt framatematikk, og en verdi på 1,5milliarder er nok atskillig mer sannsynlig.Men foreløpig er det teori,i hvert fall hvis kommunen tillateså utøve sitt eierskap. Det er imidlertidlangt fra sikkert, slik stemmerettsvedtekteneer laget i SKS.■Finn Bjørnar HansenStor bredde i våre tjenester og produkterVi tilbyrtotalløsninger:: Sikker avsetning av brennbart avfall til energiformål:: Mobil flishugger for flising av avfalls- og rivningsvirke:: Sikker avsetning av treflis til energiformål:: Effektive transportløsninger for bulktransport, stykkgods og maskintransport:: Behandlingsanlegg for elektrisk avfall, lyskilder, elektriske maskiner,håndverktøy, pumper, trafoer, kontroll og måleutstyr med mere:: Metallsenter, kjøp av metaller og kabel:: Hugging av jernskrap for gjenvinning:: Riving av bygg, broer og konstruksjoner:: Sanering av asbest/PCB og andre miljøgifter:: Betongknusing med utskilling av armeringsjern for gjenvinning:: KonsulenttjenesterHRS Maskin ASPostboks 3094, 9498 HarstadSkavdalsveien 6, StangnesEt selskap i HRS-gruppenTel 77 05 70 90 • Fax 77 05 70 91firmapost@hrsmaskin.no • www.hrsmaskin.noHARSTAD – NARVIK – HAMMERFESTluto.nowww.hrsmaskin.noM I L J Ø S A T T I S Y S T E M24 - NæringsRapport Nr. 3-2005

LOKAL KRAFT25Nord-Salten Kraftlag A/L:Uanfektet av stridigheteneNord-Salten Kraftlag (NSK)driver med sitt ganske uanfektetav stridighetene omkringlaget. Der SKS eier ca 61,25prosent av eierandelene, kommuneneSteigen Hamarøy ogTysfjord eier 22 prosent ogprivate andelseiere resten.Tjener penger som aldri før:Elverksjef Asbjørn Hansen i Nord-Salten Kraftlag, med 60-årsdag til nesteår. Fortsatt som andelslag?SKS har siden eierforholdet ble etablertfor ca 14 år siden, i 1991, prøvdå få laget omgjort til aksjeselskap, utenå lykkes. Problemet er søkt løst bådegjennom forhandlinger og rettssakeruten at problemet er avklart. Det burdedet bli, for de stridige eierkommuneneburde for lengst se at dennestriden i det lange løp ikke er til noensfordel.Fjoråret var et godt år for NSK,som oppnådde et resultat på bunnlinjenpå 14,2 millioner kroner, mot nesten19 millioner i rekordåret 2003.Balansen viser en egenkapital somnå har passert 200 millioner kroner,mens langsiktig gjeld er reduserttil 47,5 millioner. Bedriften sittermed vel 10 millioner kronerplassert i markedsbaserte verdipapirer,og har i tillegg en kontantbeholdningpå 32,9 millioner kroner.En kontantbeholdning som for øvrigvokste med nesten 10 millionerkroner på ett år fra 2003 til 2004.Laget har det aldeles utmerket,fordi stridighetene fører til at inntjeningenrett og slett blir liggende i bedriftenfor tiden. På to år har dermed33,1 millioner kroner i overskudd forblitti bedriften som egenkapital. Ettap på 1,0 million i aksjer investerti Brødrene Hveding i Tysfjord erderfor knapt merkbar for NSK.Men sannsynligvis kommer det enoppgjørets time, for Nord-SaltenKraftlag, for laget som ble stiftet i 1946kan ikke for all fremtid befinne seg iet eiermessig vakuum, der styringsformener omtvistet. SKS kjøpte seginn med virkning fra 1. januar 1991,og har ingen rettigheter til egenkapitali NSK opparbeidet før denne datoen.Om det skulle bli en omdanning tilaksjeselskap, så må dette tas hensyntil når andelene skal regnes om i aksjer.Det kan nok ta tid. I mellomtidenvil sannsynligvis laget fortsette somveldrevet og lønnsom energileverandøri Nord-Salten. ■Alta Kraftlag AL:Mange jern i ildenAltså Kraftlag er et andelslag,som de senereårene har gjort et hederligforsøk på å ryddeopp i sin egen eiersituasjon,ved å få påplass en ny eierskapsstruktur,og å ryddeopp i egne arkiverover andelseiere.Modellen laget har havnet på er ensamvirkemodell, der andelseierebåde får innsikt i beslutningsprosessenei laget, og etter hvert troligogså utbytte fra laget. Det er etlangt fremskritt. Særlig når manvet at Alta Kraftlag sitter på enegenkapital på 356 millioner kroner,og sitter på aksjer for merenn 72 millioner i lokalsamfunnet.Og mer vil det bli.Alta hadde et brukbart år i fjor,der kjernevirksomheten på el-sidenga et driftsresultat på vel 6,3millioner kroner, som imidlertidble innpå doblet av finansielle poster.Etter skatter satt laget igjen medvel 7,2 millioner på bunnlinjen.Resultatet er klart svakere enn2003, men det var nok mer av etunntaksår innen el.-forsyningen.Av overskuddet ble 1,2 millioneravsatt til fond for senere utbytte tilandelseierne. Også i fjor måtte lagetforeta avskrivninger av finansielleanleggsmidler, med andre ordtap på investeringer. Fjorårets avskrivningvar på 2,0 millioner kroner.Mot 6,2 millioner året før.Kapitaltung aktør i Alta:Administrerende direktør i AltaKraftlag, Per-Erik Ramstad harmer enn kjernevirksomheten åpasse på.OrigoAlta Kraftlag er dominerende eieri Origo-fondene, som er selskapetsredskap for investeringer i næringslivet.Og i fjor kom ogsåRepvåg Kraftlag inn som investori de samme fondene. Alta ogHonningsvåg blir dermed primærområderfor slike investeringer.Alta eier 71 prosent av Origo kapital,som har en pålydende verdipå 24,4 millioner kroner, men somer bokført med 46 millioner kroner.Det tyder jo på at selskapetblomstrer, men faktum er jo atOrigo Kapital fikk et minus på driftenfor 2004, på 3,4 millioner kroner,som Alta måtte ta nedskrivningpå. Vi får tro det går bedre iår. Laget har heldigvis ikke lagtalle eggene i en kurv, og morselskapethar bankinnskudd på47,5 millioner kroner, mens kontantbeholdningenfor konserneter på 98 millioner.Problemet for energibedriftersom investorer i annet enn energier at deres kompetanse som regelkun finns innen energisektoren.Derimot har de oftest penger tilovers som det er fristende å investerei lokalsamfunnene. Intet ondtvære sagt om det, men behovet forforsiktighet er i høy grad til stede.Alta Kraftlag har imidlertid holdtdet gående i 57 år, og har greid åbygge opp store verdier. Det erneppe noen fare når det gjelderkunnskap om de lokale forhold.■Finn Bjørnar HansenNord Troms Kraftlag AS:God på det mesteNord Troms Kraftlag erskapt av fusjoner mellomsmå kommunale enheter iNord-Troms og Vest-Finnmark, og fusjonsprosessenhar foregått helt sidenvirksomheten ble stifteti 1949 til Kautokeino ogLoppa i Finnmark sluttetseg til på begynnelsen av1990-tallet.Selskapet har kun en aksjekapitalpå 600 000 kroner, noe som står ien smule kontrast til en egenkapital,som i fjor passerte 280 millionerkroner. 181,3 millioner, for åvære nøyaktig.Selskapet har god inntjening,med et driftsresultat fra kjerneområdet,elektrisk kraft på 13 millionerkroner i fjor. Det er et par millionermindre enn i 2003. I tillegghentet bedriften ut finansinntekterpå netto 8,2 millioner kroner.Også det mindre enn i 2003, menrespektabelt likevel. For NordTroms har lagt atskillig arbeid ogomtanke i å forvalte sin etter hvertStasbedrift!: Erling S.Martinsen er administrerende direktøri Nord Troms Kraftlag AS, ogleverer utmerkede resultater fra enbedrift som strutter av substans.betydelige finansformue.Totalt har bedriften plassert41,8 millioner kroner i obligasjonerog sertifikater som forvaltesaktivt av fondsavdelingeni Sparebanken Nord-Norge. I tillegghar bedriften 15,9 millioneri i aksjer, fonds og internasjonaleaksjefonds. Det har gitt gevinsteri 2004, For sikkerhets skyldhar bedriften også en kontantbeholdningpå 15,4 millioner kroner.Alle eggene er altså ikke lagt i enkurv, og det virker jo fornuftig.Bedriften fikk også betydelig aksjeutbyttefra sine aksjeposter iKvænangen Kraftverk ogIshavskraft, der eierandelene er påhenholdsvis 12, og 14,4 prosent.Totalt havnet det 16,9 millionerkroner på bunnlinjen i fjor.Eierne og bedriften deler likelig påoverskuddet og de sju eierne medTroms fylkeskommune i spissenfår nær 8,5 millioner kroner på deling.Aksjekapitalen er fordelt på 60De mellomstoreVisst er de mellomstore, men de erstore i sine regioner. Samlet har delikevel mindre i egenkapital enn.f. eks. Salten Kraftsamband. (2660millioner, mot 2756) Likevel er tabellenen god illustrasjon av fortskjellenei nordnorsk kraftforsyning.Samlet sitter de faktisk medet netto overskudd på 192 millionerkroner, som gjør dem atskilliglønnsommere enn. f, eks. omtalteSKS. Men en sammenligning erverken rettferdig eller riktig, fornordnorske energiverk operererDe mellomstore. Konserntall i millioner kroner.aksjer, og Troms fylkeskommune,og kommunene Kautokeino,Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy har10 aksjer hver, mens Kvænangenog Loppa eier 5 aksjer hver.Aksjenes pålydende er på 10 000kroner, og utløser altså hver et utbyttepå 141 066 kroner. De er etrimelig godt utbytte, og faktiskganske normalt i Nord TromsKraftlag. ■alle under svært forskjellige fysiskeog markedsmessige rammebetingelser.I tillegg har eierne i høystvarierende grad vært villig til å laverdiskapningen bli i bedriftene,mens andre har brukt energiverkenesom sparebøsser. ■Narvik Varanger Lofot- Alta Nord Troms Nord Salten BodøEnergi Kraft Kraft Kraftlag Kraftlag Kraftlag EnergiDriftsinnt. 339 255 123 96 75 88 262Resultat: 162 63 20 4 13 25 34Res. e. skatt: 75 30 27 7 17 14 22E. kap: 703 457 439 357 281 202 221E.kap.andel: % 32,3 52,2 79,0 84,6 88,4 71,1 46Anleggsm: 2 066 688 402 267 192 209 351Omløpsm: 111 188 153 156 112 75 129Gjeld: 1 431 277 116 39 37 82 181Ek.avkastn: % 14,1 11,3 5,7 3,0 6,0 11,5 13,3NæringsRapport Nr. 3-2005 - 25

26LOKAL KRAFTRepvåg Kraftlag AL:Mye på tverkeSkjerstad Kraftlag AL:Flere friereFjoråret ble problematisk forRepfjord, som ellers utmerkerseg med solide resultater.Men i fjor ble det finansinntektenesom reddet resultatet,for driften ga etpluss på snaue 0,4 millioner,ned med over 1,1 millionerfra året før.Samtidig måtte laget skrive av betydeligeinvesteringer i Finnmark Miljøvarme, ogtegne ny kapital i selskapet, noe som belastetregnskapet med nesten 1,2 millionerkroner. Resultatet for fjoråret havnet dermedpå vel 3,0 millioner kroner, nesten 3,4millioner mindre enn året før. En skattekostnadpå nær 1,4 millioner på grunn avinnføring av formuesskatt for selskapet, svirogså.Et noe surt fjorår altså, men Repvåg ermeget solid, selv om laget nå har tatt skrittetfor alvor mot en rolle som investor i lokaltnæringsliv. Av lagets oppsparte midlerer nå 20 millioner kroner plassert i selskapetOrigo Kapital og ytterligere 5 millioneri Origo Såkorn. Repvåg eier dermed henholdsvis29 og 50 prosent av de to selskapene,og har redusert sin solide kontantbeholdningtilsvarende. Nå er Repvåg et megetsolid selskap med en bokført egenkapitalpå 169 millioner kroner. Selskaper eierdessuten andeler i Kvænangen Kraftverk,Porsa Kraftlag og Ishavskraft, som vi tidligerehar sett er massivt undervurdert i balansen.Utenom balansen finns det derfortrolig flere titalls millioner i verdier i selskapet.Repvåg regner seg selv som et rent nettselskap,og selskapets egenproduksjon selgesdirekte til Ishavskraft, der Repvåg eiersnaue 9 prosent av aksjene.Nå har Repvåg lenge vært noe for segFjoråret ble ikke blant de letteste:Administrerende direktør OddbjørnSamuelsen tok over som direktør i RepvågKraftlag i fjor, og laget skal nå bli investor ilokalt næringsliv.selv i nordnorsk kraftforsyning, for selskapethar tidligere prøvd å holde nettkostnadeneså lave som mulig for sine kunder. Detideelle for Repvåg synes å være et null-regnskapfor hovedaktiviteten, nettdriften og åbruke sine betydelige finansinntekter og aksjeutbyttertil oppbygging av fonds og investeringer.Ingen ting tyder på at Repvåghar forlatt denne strategien, som vel gjør lagetnokså unikt i vår kraftforsyning. I tidligereårsberetninger har denne strategien værtbeskrevet, men for fjoråret er denne direktestrategi-henvisningen strøket. Det betyrimidlertid ikke at den er forlatt, for resultatetindikerer at Repvåg Kraftlag fortsattser det som sin overordnede strategi åskaffe abonnentene best og billigst muligstrøm. ■Skjerstad kommune ble en del avBodø kommune ved årsskiftet,men det lokale kraftlaget fulgteså visst ikke med på lasset.Snarer tvert i mot, for Bodø kommunehadde faktisk ikke anledningtil å overta kraftlaget.Skjerstad Kraftlag eier nemlig 3,26 prosentav aksjene i Salten Kraftsamband gjennom3335 aksjer, og de har ikke Bodø kommuneadgang til å overta på grunn av stemmeretts-og eierbegrensninger i SKS. Bodøopprettet derfor en kjøpergruppe i samarbeidmed Dragefossen i Saltdal og FauskeLysverker for å overta posten, kvotekraft ogresten av kraftlaget. Budet var på 80 millionerkroner, pluss føringer for fremtidigeoverføringstariffer i Skjerstad kraftlags forsyningsområde.Det takket generalforsamlingen i lagetnei til. Flertallet på generalforsamlingen ønsketet bedre bud, fordi de 80 millioneneknapt omfattet mer enn verdien av aksjeposteni SKS og fint lite annet. Til det harstyreformannen i Bodø Energi, Stig Fossumi et kraftfullt innlegg i lokalavisen svart atresten av Skjerstad Kraftlag knapt har noenstor verdi, noe regnskapene også viser.I mellomtiden vurderer kraftlagets styreå få andre kjøpere på banen, og har sannsynligvisnapp, både her og der.Sannsynligvis er danske Energi E2 AS villigtil å kjøpe, det samme er visstnok ogsåSKS selv, og vi skal ikke se bort fraSjøfossen Energi heller, for det har antydetet ønske om å komme opp en eierandel på10 prosent eller så i SKS. I så fall passerSkjerstads post som hånd i hanske. Men damå altså kjøper også betale ekstra for et netthvor det må investeres betydelig i fremtiden,og hvor det må leveres visse garantierfor fremtidige nettkostnader for brukerne.Det kan bli en tøff nøtt for noen og hver.Skjerstad er nemlig ingen gullgruve utenSkjerstad Kraftlags regnskap for 2004. Blirdet lagets nest siste?SKS-aksjene. I 2003 fikk laget et underskuddpå vel 1,7 millioner. For fjoråret varunderskuddet på kun vel 8 tusen kroner.Egenkapitalen i laget er på 18,7 millionerkroner, det meste knyttet til nett og vedlikeholdsutstyri tillegg til fast eiendom.Dermed ligger det an til fortsatt nervekrig.Situasjonen er innfløkt men det virkernok noe fantastisk at SKS skulle kjøpe sineaksjer i konkurranse med blant annet sinstørste eier, Bodø kommune.Den rådende oppfatning blant Skjerstads519 andelseiere er at budet fra Bodø,Dragefossen og Fauske var alt for dårlig.Det spørs likevel om ikke andelseiernes forventningerer noe i største laget. Uansett måalle nye bud på laget opp på ekstraordinæregeneralforsamlinger i månedene fremover.Det kan derfor bli livlig i Skjerstad imånedene fremover. ■Finn Bjørnar HansenDragefossen Kraftanlegg AS:Strutter av egenkapitalDet er fortsatt lukrativt åvære en av de 800 aksjonærenei DragefossenKraftanlegg AS.26 - NæringsRapport Nr. 3-2005Bedriften hadde et godt år i fjor og øktedriftsinntektene noe, og kom ut med et resultatpå snaue 7,2 millioner kroner, til trossfor svikt i finansinntekter med nesten 0,9millioner. Resultatet var likevel så pass ataksjonærene fikk 60 prosent utbytte for hveraksje, eller 3000 kroner, som året før.Med en egenkapital på over 105 millionerkroner er aksjene selvsagt gullkantedemed en matematisk verdi på vel 80 000 pr.aksje. Og det til tross for at bedriften fornoen år solgte sin aksjeportefølje i SKS oggavmildt drysset salgsgevinsten på 200 millionerkroner ut over sine aksjonærer i hovedsaki Saltdal.Denne generøsitet overfor eierne til tross,bedriften sitter fortsatt på en kontantbeholdningpå 20 millioner kroner, samt verdipapirerfor 21,7 millioner. Det har derforså absolutt økonomisk muskulatur til å deltai Bodø Energis og Fauske Lysverks oppkjøpsforsøkav Skjerstad Kraftlag. Med 26prosent av aksjene i det nystartede BDFEnergi AS. Dersom oppkjøpet går bra så kanaltså Dragefossen igjen ende opp som indirekteSKS-aksjonær.Dragefossens største aksjonær er faktiskomtalte SKS som eier 25 aksjer i selskapet.Av årsberetningen kan vi også lese ut at enSøkkrik og lønnsom for aksjonærene:Everksjef Truls Paulsen leder et lite nordnorskunikum i kraftbransjen.omstridt post på 18 aksjer som SKS hevdetå eie rett og slett er nullet og aksjekapitalener korrigert for dette. Resten av aksjene erspredt på 800 aksjonærer, der nest størsteaksjonær eier 20 aksjer. Bare tre aksjonærereier mer enn 1 prosent av aksjene, ogvedtektene setter strenge begrensninger foreiermakten. Dragefossen ligger derfor an tilet fortsatt langt, selvstendig og lønnsomt liv,som forfedrene la grunnlaget for ved dannelseni 1928. ■

LOKAL KRAFT27Evenes Kraftforsyning AS:Lån eller utbytte?Spiller ingen rolleRobber Energiverket for egenkapital?: Styreformann JardarJensen i Evenes Kraftforsyning AS. 20 prosent av egenkapitalen overtatt avkommunen på to år.I hvert fall ikke i Evenes.Den lille nordlandskommunenhar en veldrevetenergibedrift, som ogsåhar bygget opp en betydeligegenkapital.For noen år siden tok Evenes kommuneopp to lån i sitt kommunaltheleide energiselskap, EvenesKraftforsyning AS. Det ene lånetvar på 11 millioner med 2 prosentrente og nedbetaling over 40 år.Det andre lånet var på 2 millionertil 5 prosent rente og 20 års nedbetaling.Det er sånt som skjer når maneier en gullkantet liten pengemaskin,med dertil hørende pengesekk.Man låner av den, og sidenman eier den med hud og hår bestemmerman selv betingelsene forlånet. Slik er det bare. Men det varmens Kraftforsyningen ga årligeoverskudd på driften alene på etpar millioner årlig, og finansinntektenevar på omtrent samme nivå.Slikt gis det ikke lenger garantierfor. I fjor fikk Evenes Kraftforsyninget driftsresultat på 225000, ned fra en snau million åretfør. Heller ikke finansinntektenehenger med i svingene. Resultatetav finanspostene ble på 1,7 millioner,ned med en hel million på ettår.Fjorårets resultat var derforikke hva man har vært vant til iEvenes de senere årene. MenEvenes Kraftforsyning er fortsattbunnsolid. God drift, sparsommelighetog forsiktighet har byggetopp en solid likviditet i selskapetgjennom hovedsakelig en kontantbeholdningsom med sine 25-27 millioner de senere år klart overstigerett års drift, som ligger på ca20-21 millioner i året. OgKraftforsyningen er praktisk taltgjeldfri.UtbytteFor to år siden ble dette for fristendefor kommunen. Den forsynteseg med 15 millioner kroner fraselskapet sitt, og innfridde i sammefarten sine to lån på til sammen11 687 500 kroner. Foruten å hablitt kvitt gjelden til Kraftforsyningenfikk kommunen et hyggeligtilskudd til kommuneøkonomienpå vel 3,3 millioner kroner, detåret. Det er ingen ting galt med det.Vår smule betenkelighet er nåreierne ikke skjønner at når en bedrifthar et dårlig år, så må manvise måtehold. Evenes Kraftforsyningfikk for fjoråret etoverskudd på 1,620 millionerkroner, og fikk kun beholde 420000 kroner tilført sin egenkapital,mens kommunen forsynteseg av 1,2 millioner.Vår betenkelighet ligger i atEvenes Kraftforsyning er en av defå energibedrifter i landsdelen somhar hatt en betydelig reduksjon iegenkapitalen de senere år. I 2002var selskapets bokførte egenkapitalpå 62,2 millioner kroner. Vedutgangen av fjoråret var denne reduserttil 51,3 millioner. En reduksjonpå innpå 20 prosent på toår.Det er en utvikling selskapetseier bør tenke grundigere i gjennom.■Finn Bjørnar HansenSjøfossen Energi AS:Med stort potensialeSjøfossen Energi kontrolleresav kommuneneGildeskål og Beiarn,samt en gruppering avprivate aksjonærer, someier nesten en tredel avaksjene, men som ikkehar noe de skulle hasagt. Bedriften er veldrevetog har i årenes løpvist gode resultater. Detgjorde den også i fjor daresultatet etter skatt ogfinans havnet på 5,5 millionerkroner, en nedgangpå 1,3 millioner fraåret før.Sjøfossen er stor eier i SaltenKraftsamband, med 6,8 prosent avaksjene, og et ønske om å øke eierandelen.På SKSs generalforsamlingi fjor måtte Sjøfossens direktør,Perry Strøndal, ta over styreformannsverveti SKS etter et turbulentmøte der sittende styreformann,Bodø-ordfører Odd-ToreFygle, trakk seg på grunn av elendigeøkonomiske resultater i 2003.På vårparten i år fant Strømdal detriktig å trekke seg fra direktørstillingeni Sjøfossen, formodentligfor å unngå tvil om hvilke hatterhan til en hver tidde hadde på hodet.Han gikk deretter over i enannen stilling i Sjøfossen, klokelignok.Vi er kjent med at Sjøfossengjerne vil kjøpe seg opp i SKS,spørsmålet er bare, med hva?Sjøfossen er nemlig på papiret ikkenoen spesielt rik bedrift, med enegenkapital på snaue 72 millionerkroner. Bedriften sitter heller ikkeDe småDe små vi har valgt ut preges avsterk soliditet og svak inntjening iforhold til egenkapital. Nå har detteflere årsaker. For dette er bedriftersom har betydelige kontantbeholdninger,som en del avegenkapitalen, og som de siste parårene har opplevd svært lav forrentningpå pengene i banken..Flere av dem har under ”normale”omstendigheter større finansinntekterenn avkastning på el-virksomheten.Med store svingningeri et skjerpet konkurranseklimarammes de ofte dobbelt, både hvagjelder primæraktiviteten og på finanssektoren.Men vi har også registrertat omstillingsevnen er stor,likeså oppfinnsomheten.De fem bedriftene vi har valgtut har nær 384 millioner kroner iegenkapital, og som det fremgår,svært beskjeden gjeld. De har ogsåen nærhet til sine markeder, somNoen av de små. Konserntall i millioner kroner:Vil gjerne vokse som SKS-eier. P.T. underordnet i Sjøfossen Energi, styreformanni SKS, Perry Strømdal har planer for Sjøfossen, og hvorfor ikke?på noen stor pengesekk i form avkontanter. Dersom Sjøfossen skalkjøpe, f. eks. Skjerstad Kraftlag,så må kjøpet lånefinansieres medet beløp som langt overskriderSjøfossens bokførte egenkapital.Men, som alltid i kraftlagsregnskaper,så finns det skjulte verdier.I balansen er Sjøfossens SKSaksjerført opp med 48 000 kroner.Verdien ligger sannsynligvispå mellom 175 til 185 millionerkroner, så Sjøfossen burde ikkeha vansker med å finansiere eteventuelt aksjekjøp.Og en 10 prosent eierandel iSKS burde sikre et utbytte på 8-10millioner årlig, dersom ikke 2003-fadesen blir gjentatt alt for ofte.Det gir god forrentning av det sommå lånes for å kjøpe Skjerstad-posten.Og går det skeis kan jo heleposten realiseres med god fortjenestetil f. eks. Energi E2 AS.Til tross for både eierskap ogstyreformann i SKS, så operererSjøfossen Energi svært selvstendigi forhold til ”storebror” SKS.Fra 2001 til mai i fjor solgteSjøfossen kraft i kommisjon forSKS. Avtalen om dette ble ikke videreført,og Sjøfossen overtokkraftsalget til sluttbrukere iGildeskål og Beiarn for egen regning.Det var en beslutning somikke var diktert ut fra rene økonomiskemotiver, opplyser PerryStrømdal til Næringsrapport.Så får vi se. ■Finn Bjørnar Hansenfører at de generelt har sterke incentiverfor å holde prisene for nettleieså lavt som mulig. Selve bedriftskulturener sterkt preget av atenergiverket fortsatt er en samfunnstjenestemer enn et rendyrketforretningsforetak. Og de er i sinhelhet lokalt eid, med en overvektav kommunalt eierskap. Men deter så visst ikke private aksjonærersom presser på for å få utbytte frabedriftene. Når det skjer er detkommunene som gjerne vil henteut penger. ■Repvåg Dragefossen Evenes Bindal SkjerstadKraftlag Kraftanlegg Kraftfor. Kraftlag KraftlagDriftsinnt: 41,5 33,6 17,2 12,6 10,4Driftsres: 0,4 5,9 0,2 1,6 0,06Res. e. skatt: 3,1 5,4 1,6 1,4 -0,01Egenkapital: 169,1 105,1 51,3 39,5 18,7Ek.andel %: 80,0 86,9 85,9 93,9 75,5Anleggsmidler: 187,1 64,5 24,7 18,8 17,5Omløpsmidler 24,3 56,4 35,0 23,3 7,2Gjeld: 42,3 15,8 8,4 2,6 6,1Ek. avkastning: 3,3 6,8 3,7 5,2 0,0NæringsRapport Nr. 3-2005 - 27

28LOKAL KRAFTRødøy-Lurøy Kraftverk ASSKS vil ha egne aksjerRødøy-Lurøy KraftverkAS er eid med 57,6prosent av SKS.Selskapet hadde etbrukbart år i fjor, medet overskudd for åretpå vel 7,1 millionerkroner, eller 0,9 millionermindre enn åretfør.På to år har selskapet levert overskuddpå nesten 15,2 millioner kroner.Av dette respektable overskuddethar nøyaktig 13,2 millionergått direkte til eierne i form avutbytte. På to år er altså kun 1 950000 kroner blitt igjen i selskapetNå er det ikke slik at selskapeter blitt ribbet av sine eiere, forRødøy-Lurøy Kraftverk er langtfra uten midler. Tvert i mot.Selskapet har hatt en kontantbeholdningpå rundt 50 millionerkroner til disposisjon, somden i fjor brukte 10 millioner avtil kjøp av andeler i et obligasjonsfond.Det har åpenbartvært en heldig investering, forselskapet har fått en gevinst vedårets utgang på nesten 0,4 millionerpå investeringen. Selskapethar for øvrig en bokført egenkapitalpå 126,2 millioner kroner.Det er respektabelt i et såpasslite forsyningsområde.SKS-aksjonærMen selskapets situasjon er bedreenn det vi finner i regnskapet, forogså Rødøy-Lurøy sitter på en litenslump aksjer i SKS, moderbedriften.Posten er på 1 740 aksjereller 1,7 prosent av SKS. Posten eri balansen oppført til 12 000 kroner,noe som selvsagt er en vits.Nå er det slik at SKS ønsker åfå kontroll over denne posten vedå kjøpe den fra sitt datterselskap,og er vissnok i gang med arbeidetmed å finne ut hva selskapet skalby for posten. Etter hva vi hører.For SKS eier altså kun 57,6 prosentav Rødø-Lurøy. Resten av aksjene,til sammen 42,4 prosent, eiesav kommunene Rødøy, 13,2 prosent,Lurøy, 12,0 prosent, Træna4,2 prosent. Private aksjonærer eierdessuten 13,0 prosent av aksjene.Disse skal selvsagt ha sitt avutbyttet ved et salg av hovedeierensaksjer til nettopp hovedeieren.Blant de siste omsetningsverdierfor SKS-aksjer vi kjenner til,når det gjelder små poster er Meløykommune, som solgte en post på1 450 aksjer for 30 millionerkroner for noen år siden. Det giren aksjepris på 20 690 kroner pr.aksje. Men det skjedde før SKSforetok en ny taksering av sineeiendeler, som fastsatte en ganskeannen egenkapital for selskapet.Ifølge SKS-styrets beretningfor fjoråret var selskapetsegenkapital ved årsskiftet på 2 756millioner kroner. Det er ca 90 millionerkroner mer enn regnskapetsoffisielle balanse, der egenkapitalener på 2 667 millioner kroner forSKS konsernet. Differansen reflektererformodentlig det faktumat SKS eier 61 prosent av andeleneNord-Salten Kraftlag, men ikkehar adgang til å konsolidere detteselskapet inn i sin balanse, og liggeri tvist med andre eiere i Nord-Salten Kraftlag.Matematisk verdiOm vi så legger matematisk verdiMister SKS-aksjene: Administrerende direktør Arne Lorentsen i Rødøy-LurøyKraftverk, har fortsatt ny sjøkabel til Træna som største hodepine. Vi ser fjelletBlokktind, 1032 m.o.h. i bakgrunnen. Da er vi i Tongsfjorden i Rødøy kommune, hvorRLK har sin administrasjon, vakkert hva!til grunn, så er hver aksje i SKSverdt 26 937 kroner. Men matematikker vanligvis ikke noen godmålestokk for aksjeverdier. Andreforhold kan komme inn i bildet,men disse velger vi å se bort fraher.Legger vi matematisk verdi tilgrunn vil Rødøy-Lurøy, som formelteier aksjene få 46 870 380kroner for aksjene, før skattemessigeforhold er avklart. Det betyrat de mindre aksjonærene samleteier 19 873 041 kroner av gevinstenfra salget. Før skattemessigeforhold.Realiteten er vel at kommuneneønsker å få ut disse pengene,ikke minst ut fra den tankegang atRødøy-Lurøy Kraftverk knapt harbruk for dem, både fordi dens majoritetseierhar penger nok, menogså fordi selskapet selv sitter påen betydelig pengesekk. Og denøker jo formelt med nesten 27 millionerkroner etter salget. Men viantar at dette fikses med et ekstraordinærtutbytte.Kabelen til TrænaRødøy-Lurøy, og selskapets majoritetseier,SKS står fortsatt overforen betydelig utfordring hvagjelder ny sjøkabel til Træna. Tilnå har det vist seg vanskelig å fåtil et spleiselag mellom netteiernei forsyningsområdet og Staten forå få realisert en slik kabel, ogTræna, med kun 470 innbyggerekan umulig bære en slik nettkostnadalene. Like urimelig vil detvære å forlange at netteieren alene,eller sammen med sin eier skalta hele det økonomiske ansvaret.At energidepartementet ikke harordnet opp i dette i et valgår er intetannet enn en gåte. ■Finn Bjørnar Hansen28 - NæringsRapport Nr. 3-2005