2LOKAL KRAFTFauske Lysverk AS:Bodø Energi på eiersidenFauske Lysverk AS leverer vanligvis svært gode resultater og er blitt en sannpengemaskin for sine 549 aksjonærer. De har ingen grunn til å klage over fjoråretheller. Resultatet for 2004 ble på 6,5 millioner kroner, og etter et magert år i2003 da utbyttet bare ble på 500 kroner pr. aksje, ble utbyttet for fjoråret på2200 kroner pr. aksje. Det burde aksjonærene være fornøyd med.Antennemasterfor Bredbånd!Brødr. Berntsen AS har i flere år levertantenne-master til Tele<strong>no</strong>r som er oppførtover hele landet. I tillegg er denne typemast også solgt til bl.a Esat Digipfone iIrland.I den senere tid har masten også værtanvendt til <strong>no</strong>en av landets bredbåndoperatører.På Vestlandet er den benyttet som lyskaster-bærerepå mindre idrettsplasser.Masten er enkel å montere og kandimensjoneres etter belastning og høyde.Høyde fra 6 til 30m.Det finnes tilgjengelig et godt underlagsom er nødvendig i planlegging og anleggsfasen.Kontakt: Sverre Ole Steinbakken hosBrødr. Berntsen AS for nærmereinformasjon.Telf: 32 10 97 77 • Mob: 40 40 31 44sverre.ole.steinbakken@bberntsen.<strong>no</strong>Etter nyttår har Bodø Energi kommetinn på eiersiden og har etter hva vikan se overtatt Hafslund Invests postpå 12,4 prosent av aksjene. Samtidigdeltar Fauske Lysverk i alliansen mellomBodø Energi og Dragefossen ialliansen BDF for å kjøpe oppSkjerstad Kraftlag. Det er interessant,fordi også Fauske Lysverk sa nei tilfusjon med SKS og Bodø Energi i2002. Men i det spillet var FauskeLysverk desidert en ”lillebror” selvom det er et selskap som ruver nårdet gjelder resultater.Fauske Lysverk er dessuten etselskap med strenge vedtekter, derhver aksjonær har en stemme på generalforsamlingen.Det er vedtektenes§ 10, og styret har sørget forat paragrafen er gjengitt i hvereneste årsberetning i en årrekke,bare for at ikke <strong>no</strong>en skulle havnepå ville veier, og tro at selskapetlett lot seg raide. For Fauske kommuneeier faktisk 1116 aksjer, eller44,64 prosent av selskapet, men harholdt en særdeles lav profil når detgjelder selskapets utvikling og policy.Dessuten har kommunen mottattsolid utbytte over mange årfra selskapet, <strong>no</strong>e det langt høyereprofilerte kommunale eierskapeti SKS ikke alltid har gitt. Overde siste tre driftsårene har FauskeLysverk betalt ut ca 10,5 millionerkroner til sine eiere i utbytte. Deter respektabelt.Fauske Lysverk er et gammeltselskap, som faktisk er inne i sitt 92.driftsår. For bare <strong>no</strong>en ti-år siden vareierskapet i bedriften preget av gamleaksjebrev som fungerte som skuffefylli mange hjem på Fauske. Ikkealle forsto hvor verdifulle aksjene var,men det ble ryddet opp i bedriften,og verdiene ble såpass synliggjort atfaren for salg til spottpris til spekulanterutenfra ble avverget. De 2500aksjene har en <strong>no</strong>minell verdi på6000 kroner. Med en egenkapitalpå nær 95 millioner kroner er matematiskverdi faktisk rundt 38 000kroner pr. aksje. Og en så gammelog veletablert bedrift er neppe utenbetydelige skjulte verdier. Men det erdet ingen som snakker høyt om. ■Hvorfor være stor, når man gjør lykke selv som liten ...Bruk vår kompetanse til din fordel• Fiberanlegg- Prosjektering- Bygging- Drift• Kraft fra vann og bioenergi• Serviceinnstilt ideologi• Sikker strømforsyningVi er til for våre kunderDragefossen Kraftanlegg ASAdr. Osvegen 6 • Postboks 20 • 8250 Rognan • Tlf. 75 68 19 50 • Fax. 75 68 19 60 e-post.firmapost@dragefossen.<strong>no</strong> • www.dragefossen.<strong>no</strong>Seddeltrykkeri for aksjonærene: Elverkssjef Hans-Henrik Holmvikdriver en liten perle av en bedrift for eierne. Har nå fått Bodø Energi innpå eiersiden.Gassrørledningtil Melkøyaferdig143 kilometer: Med en fart påinntil seks kilometer i timen harSolitaire lagt gassrør til Snøhvit.De siste elementene i den 143kilometer lange gassrørledningenfra Snøhvit til Melkøyable ferdig lagt langs havbunneni begynnelsen av juni.Statoil melder at gassen nåkan føres i land for prosesseringog nedkjøling til flytende naturgass.Leggingen av rørledningenstartet fra fastlandet i midten avapril. Med en hastighet på femkilometer i døgnet har monteringsskipetSolitaire lagt ut rørlengderpå 12 meter. Tre fartøyhar gått i skytteltrafikk mellomskipet og Polarbase i Rypefjord.Slik har monteringen fått en regelmessigtilførsel av rør.Deler av rørledningen liggeri lange, frie spenn, <strong>no</strong>e somkrever at det fylles stein somkan stabilisere den på havbunnen.Steinen blir hentet iRepparfjord.Fra Statoil heter det også atflerfaseoverføringen av brønnstrømmentil land er et stortsprang for moderne tek<strong>no</strong>logi.Man har forsket på og utvikletdisse teknikkene i mer enn 20år, og nasjonen kan snart høstefruktene av arbeidet. ■Revisjon avvannkraftsgeneratorerSarpsborg Energi Service ASTel.: +47 69 14 84 00 ® Fax: +47 69 14 83 90 ® Postboks 186 / N-1701 SarpsborgEt selskap i konsernet Voith Siemens Hydro Power GenerationHamcoGarasjen - et riktig valg!2 - NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 3-2005
LEDER3Hva vil vi med kraftforsyningen?Får neppe sitte lenger enn til høsten: Olje- og Energiminister Torhild Widvei(innfelt). Kan vanskelig gjøre <strong>no</strong>e med <strong>no</strong>rsk og <strong>no</strong>rdisk kraftbalanse. Hun er i godt selskap.Hennes forgjengere de siste femten årene har heller ikke gjort <strong>no</strong>e.Illustrasjonsfoto fra Gaggavann i Lakselv. Foto: Luostejok Kraftlag.Ja si det, for det nærmer seg nå 15 år sidenenergiloven var oppe til politisk behandlingi Stortinget, og siden den gang har utroligmye vann rent i gjen<strong>no</strong>m turbinene, samtidigsom energiverkene både har lært segå tjene penger og eierne har oppdaget hvorverdifulle de er.Samtidig har vi slått oss sammen medSverige i et <strong>no</strong>rdisk energimarked, som ipraksis også har betydelig markedseffektogså på naboer i sør og øst. Og vi har foralvor oppdaget vår energimessige sårbarhet.Sammen med Sverige mangler vi 24TWh for sikre full forsyning i et tørrår. Hvormye det er? La oss antyde at det er omtrent37 Alta-kraftverk, som for ikke mange årsiden var en brukbar målestokk i <strong>no</strong>rsk energiverden.Visst<strong>no</strong>k hadde vi en gang enstatsminister som fortalte oss at byggingenav dette symbolverket i Alta var heltbortkastet og unødvendig, men hun er nåpensjonist, og visste kanskje ikke bedre.Derimot har vi hatt tre og har nå denfjerde regjeringen etter Gro HarlemBrundtlands avgang, og de har en ting tilfelles. De har ikke lagt to pinner i kors forå løse landets stadig mer alarmerende energiproblem,som vi fikk en forsmak på foret par vintre siden.Men la oss rekapitulere litt:Fra 1960-tallet og frem til et stykke opp på1990-tallet, sånn omtrent, hadde NorgeEuropas gunstigste kraftbalanse, og landetsinnbyggere hadde også kontinentets lavestekraftpriser, som også muliggjorde ene<strong>no</strong>rm industriell suksess basert på forurensningsfrivannkraft, skapt av vår ellersproblemfylte topografi. Så billig var kraften,at det faktisk fjernet lønnsomheten fravidere utbygging. Samtidig fikk vi i løpetav perioden et stadig sterkere fokus på vernav natur og vassdrag. Og vi fikk et totaltnytt syn på vannkraften, fra et selvfølgeligsamfunnsgode, i likhet med drikkevannforsyningog kloakk, til å bli en kommersiellhandelsvare.I 1991 kom Energiloven, som forandret<strong>no</strong>rsk energiforsyning. På rekordtid blekraftlagene døpt om til energiverk her ogder, og vi ble deltager i et felles <strong>no</strong>rdiskenergisamarbeid, og vi fikk en markedsplassfor energien vår. Uten at <strong>no</strong>en blespurt. For begrunnelsen var jo at det skullebli reell priskonkurranse i kraftmarkedet.Som om Norge hadde <strong>no</strong>e å tjene pådet, når naboen hadde fra 40 til 100 prosenthøyere energipris, og en politisk møllestenhengende om halsen. Sveriges energiforsyningbestår fortsatt av mer enn 30prosent kjernekraft. Og landet har fortsattet folkeavstemningsvedtak fra 1980 om åavvikle kjernekraften.❞Sammen med Sverigemangler vi 24 TWh for sikrefull forsyning i et tørrår. Hvormye det er? La oss antyde atdet er omtrent 37 Alta-kraftverk,som for ikke mange årsiden var en brukbar målestokki <strong>no</strong>rsk energiverdenOm de som skaffet oss Sverige somenergipolitisk partner på 1990-tallet tenkte<strong>no</strong>e særlig over dette vet vi ikke. Det vivet er at partnerskapet uansett måtte øke<strong>no</strong>rske kraftpriser. Det var muligens ogsåhensikten. For hadde vi fortsatt som et egetnasjonalt marked ville vi fått en ganske annensynliggjøring av et voksende kraftunderskudd,som ville tvunget frem politiskeavgjørelser om utbygging av ny kapasitet.Enten som vannkraftutbygging eller gasskraft.Det ville vært kontroversielle avgjørelser,men alternativet, med voksende underdekning,ville vært såpass mye verre atdet er utenkelig at vedtak om utbyggingikke ville vært solid forankret i <strong>no</strong>rsk opinion.Etableringen av det felles <strong>no</strong>rdiskekraftmarkedet utsatte de vanskelige beslutningene.Norske energipolitikere, i denutstrekning slike fins, har dessuten ikke <strong>no</strong>ei mot verken kjernekraft, gasskraft, kullkrafteller oljekraft, dersom bare produsentenebefinner seg utenfor landets grenser.Det har knapt <strong>no</strong>k <strong>no</strong>rske naturvernereheller. De markerer gjerne motstand motbygging av <strong>no</strong>rske gasskraftverk, men harmerkelig få motforestillinger mot importav elektrisk kraft fra andre land, som er produsertbasert på <strong>no</strong>rsk gass. Denne eiendommeligeform for dobbeltmoral er faktiskmer eller mindre gjeldende politikk ipartier som Venstre, Kr.F og Senterpartiet.Nylig hadde Nordisk Råd et av sine møteri Bodø, der stortingsrepresentantAsmund Kristoffersen fra Møre ogRomsdal fikk en smule omtale for et initiativom mulige tiltak mot energimangel iNorden. Han tok visst<strong>no</strong>k dette opp i rådetsenergi og miljøutvalg. Det var sikkertvelmenende gjort. Men Ap-representantensinitiativ er godt over kanten av det pinligenår vi vet at underdekningen i det <strong>no</strong>rdiskekraftmarkedet har vart i mer enn ett tiår,og at det programmessig vil øke med ca1,5 til 2,0 prosent pr. år. Dersom Naturkraftfår bygge gasskraftverk vil det tilføre <strong>no</strong>rdiskkraftbalanse ca 3,5 TWh, men dette eren gevinst som raskt kan forsvinne ved nestekorsvei, når svenske myndigheter finnedet for godt å stenge et kjernekraftverk.Norden fikk en forsmak på resultateneav sin energipolitiske unnfallenhet vinteren2002/2003 da prisene skjøt i været ogregjeringen vurderte stengning av industriog innkjøp av mobile gasskraftverk for åforhindre fullstendig kollaps. Det var denvinteren Staten delfinansierte varmepumperi de tusen hjem, og olje- og energiministerEinar Steensnæs varmt anbefalte sosialkontoretfor de fattige, som ikke klartede skyhøye strømregningene. Han både forsvantut av regjeringen og fikk så klare signalerom sitt mulige gjenvalg at han valgteå trekke sitt kandidatur for en ny stortingsperiode.Muligens var dette <strong>no</strong>e ufortjent, forSteensnæs var verken verre eller bedre ennandre tidligere energiministere, som gjen<strong>no</strong>msin totale feighet og knefall for knøttsmå,men høylydte miljøverngrupperingerhar brakt oss opp i dette uføret.Det vi nå bør kunne kreve er en smulehandlekraft. ■INNHOLD NR. 3 –2005:Bodø Energi på eiersiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2Hva vil med kraftforsyningen . . . . . . . . . . . . . . . . . .3Tok sjansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4Ordnede forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5Konfliktfylt, søkkrikt og velstyrt . . . . . . . . . . . . . . . .6God drift og politisk overstyring . . . . . . . . . . . . . . . .7Eierskapets velsignelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8Satser kraftig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10Tjener mer penger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11Fra kullgruve til gullgruve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Tromsø-entreprenør overleverte borettslag uten feil 13Ville sagt nei til feilfritt prosjekt . . . . . . . . . . . . . . .13Fru Justita er fortsatt blind . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14Statkraft kjøper kraftverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15Politisk skuebrød . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16Sentrum for sjelelig kapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17Bedriftskompetanse til Russland . . . . . . . . . . . . . . .17Sydvaranger-aksjer selges . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17- Et prosjekt med tilhørighet . . . . . . . . . . . . . . . . . .20SMT samarbeider til vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21Sliter fortsatt med døtrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22Blowing in the wind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23Vi tror at ting kommer til å skje . . . . . . . . . . . . . . .24Uanfektet av stridighetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25Mange jern i ilden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25God på det meste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25Mye på tverke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26Flere friere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26Strutter av egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26Lån eller utbytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27Med stort potensiale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27SKS vil ha egne aksjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28NæringsRapportANSVARLIG REDAKTØR: Leiv BergUtgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30E-mail: leiv@<strong>nrapp</strong>.<strong>no</strong> Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.<strong>no</strong>, Odd Magne Johansen, Arne Eriksen, Ingrid KleinHedlund, Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: www.<strong>nrapp</strong>.<strong>no</strong>An<strong>no</strong>nse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. årNæringsRapport <strong>Nr</strong>. 3-2005 - 3