Nr 3 - nrapp.no

28LOKAL KRAFTRødøy-Lurøy Kraftverk ASSKS vil ha egne aksjerRødøy-Lurøy KraftverkAS er eid med 57,6prosent av SKS.Selskapet hadde etbrukbart år i fjor, medet overskudd for åretpå vel 7,1 millionerkroner, eller 0,9 millionermindre enn åretfør.På to år har selskapet levert overskuddpå nesten 15,2 millioner kroner.Av dette respektable overskuddethar nøyaktig 13,2 millionergått direkte til eierne i form avutbytte. På to år er altså kun 1 950000 kroner blitt igjen i selskapetNå er det ikke slik at selskapeter blitt ribbet av sine eiere, forRødøy-Lurøy Kraftverk er langtfra uten midler. Tvert i mot.Selskapet har hatt en kontantbeholdningpå rundt 50 millionerkroner til disposisjon, somden i fjor brukte 10 millioner avtil kjøp av andeler i et obligasjonsfond.Det har åpenbartvært en heldig investering, forselskapet har fått en gevinst vedårets utgang på nesten 0,4 millionerpå investeringen. Selskapethar for øvrig en bokført egenkapitalpå 126,2 millioner kroner.Det er respektabelt i et såpasslite forsyningsområde.SKS-aksjonærMen selskapets situasjon er bedreenn det vi finner i regnskapet, forogså Rødøy-Lurøy sitter på en litenslump aksjer i SKS, moderbedriften.Posten er på 1 740 aksjereller 1,7 prosent av SKS. Posten eri balansen oppført til 12 000 kroner,noe som selvsagt er en vits.Nå er det slik at SKS ønsker åfå kontroll over denne posten vedå kjøpe den fra sitt datterselskap,og er vissnok i gang med arbeidetmed å finne ut hva selskapet skalby for posten. Etter hva vi hører.For SKS eier altså kun 57,6 prosentav Rødø-Lurøy. Resten av aksjene,til sammen 42,4 prosent, eiesav kommunene Rødøy, 13,2 prosent,Lurøy, 12,0 prosent, Træna4,2 prosent. Private aksjonærer eierdessuten 13,0 prosent av aksjene.Disse skal selvsagt ha sitt avutbyttet ved et salg av hovedeierensaksjer til nettopp hovedeieren.Blant de siste omsetningsverdierfor SKS-aksjer vi kjenner til,når det gjelder små poster er Meløykommune, som solgte en post på1 450 aksjer for 30 millionerkroner for noen år siden. Det giren aksjepris på 20 690 kroner pr.aksje. Men det skjedde før SKSforetok en ny taksering av sineeiendeler, som fastsatte en ganskeannen egenkapital for selskapet.Ifølge SKS-styrets beretningfor fjoråret var selskapetsegenkapital ved årsskiftet på 2 756millioner kroner. Det er ca 90 millionerkroner mer enn regnskapetsoffisielle balanse, der egenkapitalener på 2 667 millioner kroner forSKS konsernet. Differansen reflektererformodentlig det faktumat SKS eier 61 prosent av andeleneNord-Salten Kraftlag, men ikkehar adgang til å konsolidere detteselskapet inn i sin balanse, og liggeri tvist med andre eiere i Nord-Salten Kraftlag.Matematisk verdiOm vi så legger matematisk verdiMister SKS-aksjene: Administrerende direktør Arne Lorentsen i Rødøy-LurøyKraftverk, har fortsatt ny sjøkabel til Træna som største hodepine. Vi ser fjelletBlokktind, 1032 m.o.h. i bakgrunnen. Da er vi i Tongsfjorden i Rødøy kommune, hvorRLK har sin administrasjon, vakkert hva!til grunn, så er hver aksje i SKSverdt 26 937 kroner. Men matematikker vanligvis ikke noen godmålestokk for aksjeverdier. Andreforhold kan komme inn i bildet,men disse velger vi å se bort fraher.Legger vi matematisk verdi tilgrunn vil Rødøy-Lurøy, som formelteier aksjene få 46 870 380kroner for aksjene, før skattemessigeforhold er avklart. Det betyrat de mindre aksjonærene samleteier 19 873 041 kroner av gevinstenfra salget. Før skattemessigeforhold.Realiteten er vel at kommuneneønsker å få ut disse pengene,ikke minst ut fra den tankegang atRødøy-Lurøy Kraftverk knapt harbruk for dem, både fordi dens majoritetseierhar penger nok, menogså fordi selskapet selv sitter påen betydelig pengesekk. Og denøker jo formelt med nesten 27 millionerkroner etter salget. Men viantar at dette fikses med et ekstraordinærtutbytte.Kabelen til TrænaRødøy-Lurøy, og selskapets majoritetseier,SKS står fortsatt overforen betydelig utfordring hvagjelder ny sjøkabel til Træna. Tilnå har det vist seg vanskelig å fåtil et spleiselag mellom netteiernei forsyningsområdet og Staten forå få realisert en slik kabel, ogTræna, med kun 470 innbyggerekan umulig bære en slik nettkostnadalene. Like urimelig vil detvære å forlange at netteieren alene,eller sammen med sin eier skalta hele det økonomiske ansvaret.At energidepartementet ikke harordnet opp i dette i et valgår er intetannet enn en gåte. ■Finn Bjørnar Hansen28 - NæringsRapport Nr. 3-2005