22LOKAL KRAFTTrollfjord Kraft AS:Sliter fortsatt med døtreneTrollfjord Kraft er tidligereHadsel Energiverk, oger en traust og solid<strong>no</strong>rsk energibedrift medliten egenproduksjon ogaktiviteter ute<strong>no</strong>m kjerneområdetsom foreløpigkoster <strong>no</strong>e mer enndet smaker.Vi har tidligere omtalt bedriftensom en som sliter med døtrene, ogdet gjør den fortsatt.Tre datterbedrifter innen bredbånd,eiendom og elektro gikk allei fjor med samlet underskudd på2,942 millioner kroner. Resultatetfor konsernet ble dermed temmelignøyaktig halvert, mens morselskapetoppnådde et resultat pånær 5,9 millioner kroner. Etter etutbytte på 2.0 millioner kroner tilHadsel kommune, gikk resten avårets overskudd til konsernbidragtil døtrene.Bortsett fra dette er selskapetsolid og veldrevet. Vi merker ossat likviditeten er styrket ved låneopptakog at langsiktig gjeld harøkt med 16 millioner kroner i løpetav året. Bedriften har også 9,5millioner kroner i markedsbaserteaksjer og andeler. De ser ut til å hagitt <strong>no</strong>e skuffende resultater i 2004.Trollfjord eier også vel 20 prosentav Niingen Kraftlag,Og endelig: Trollfjord Kraft utmerkerseg med en godt bearbeidetog delikat årsberetning, menbør vel intensivere korrekturlesningen<strong>no</strong>e. For i årsberetningener ansvarlig lån på 84 millionerkroner uttrykkelig beskrevet som”til eier”. På side 23 er det sammelånet gitt ”fra eier.” Det kan ikkegodt være begge deler.Det kan ellers synes som omsituasjonen for datterselskapenehar forverret seg. De kostet opprinneligvel 7,0 millioner kroner,og verdien i balansen er økt i sammeforhold som morselskapet harbetalt underskuddene og tilført nykapital i form av lån. Døtrene begynnernå for alvor å bli en finansiellbelastning for Trollfjord KraftFor samlet har de nå kostet mer enn32,3 millioner kroner, og går fortsattmed underskudd. For et konsernmed en bokført egenkapitalpå 44,4 millioner kroner er dettemye. Muligens for mye. ■Finn Bjørnar HansenBør tenke på å gifte vekk døtrene?: (Innfelt) Adm. dir.Jacob N. Jacobsen (bakerst) sammen med resten av styret er ikke deeneste med trøblete døtre, men nå synes de litt vel dyre i drift.Vi i Powel har i dag 25 <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske energiverk påvårkundeliste. Våre løsninger har de siste 8 årene bidratttil å tilføre energiselskapene konkurransekraft. Vårmarkedsandel har økt betydelig, også i Nord-Norge.Til sammen har Powel-konsernet nå over 1.000 kundersamlet i Norden og internasjonalt.Vi har levert systemer innenfor produksjonsplanlegging,måleverdihåndtering, handelsløsninger, systemer forberegning, planlegging, styring og forvaltning av detfysiske ledningnettet.Uten mange "Powel-ambassadører" i Nord-Norge,hadde denne fremgangen ikke vært mulig. Vi skal ståpå for å sikre oss enda flere ambassadører. Det er vårbeste markedsføring.Powel-konsernets visjon er å vokse til en internasjonal markeds-ledende løsningsleverandørrettet mot energibransjen og offentlig infrastruktur. Powel er i dag markedsledende i Nordensom leverandør av IKT-løsninger til energibransjen og kommunal sektor. Selskapet ble etablerti 1996 med 37 ansatte og er i dag et internasjonalt konsern med 220 ansatte. HovedkontoretGøteborg, Jønkøping, Oslo, Bergen og på Bryne.22 - NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 3-2005
VINDKRAFT23Det fins knapt et energiverki landsdelen, stort ellerlite som ikke er eier, elleri det minste deleier i etvindkraftprosjekt. Slikeprosjekter er politisk korrekte,men lider ellers aven rekke svakheter somknapt har kommet merenn til overflaten av <strong>no</strong>rskenergidebatt.For det første er de øko<strong>no</strong>miskulønnsomme, uten solid subsidiering.For det andre er de estetiskskjemmende i landskapet, og fordet tredje vil en storstilt utbyggingav vindkraft kreve milliardinvesteringeri nettutbygging. Men verster et fremtidig finansieringsregime.Som forutsetter sertifikater,som i Norge vil fortone seg somrett og slett en ny avgiftsbelegging.Vindkraft er ingen ”ny” energiformverken i Norge eller i Nord-Norge, men som reelt alternativ tilandre energibærere for å dekke oppunderskuddet i vår kraftbalanse harvindkraft fått en helt ny rolle i<strong>no</strong>rsk energipolitikk. Men det eren rolle som først og fremst erløftet frem av <strong>no</strong>rsk miljøbevegelse,som har fått god respons iviktige politiske miljøer. Vindkraftenvil derfor få en rolle i <strong>no</strong>rskenergiforsyning, men dens omfangvil bli bestemt av utfallet av de konflikterfortsatt storstilt vindkraftutbygginger i ferd med å skape.For konflikter vil det bli ettersomet flertall av de mange prosjektersom er lansert ligger i kystsonerhvor byggingen av e<strong>no</strong>rmevindmøller åpenbart ikke er <strong>no</strong>enforskjønnelse av landskapet, for åsi det forsiktig. Nå har både Norgeog Nord-Norge såpass e<strong>no</strong>rmekystområder at det <strong>no</strong>k vil kunnebli allment godtatt å bygge vindmøllerenkelte steder, men neppei det omfang utbyggerne forestillerseg. For både reiselivsnæringog lokalbefolkning har begynt å fåbange anelser når det gjelder vindkraftensvelsignelser og hva vindmølleparkenekan gjøre med landskapet.Lønner seg ikkeMen verre enn det estetiske problemeter at vindkraft faktisk foreløpigikke lønner seg. Foreløpigmå derfor vindkraft subsidieresganske kraftig for å kunne fungeresom kraftprodusent. Gjen<strong>no</strong>mE<strong>no</strong>va, som er statens verktøy forenergiøko<strong>no</strong>misering og utviklingav fornybar energi ble det i fjor inngåttkontrakter for bygging avvindkraft med en samlet produksjonpå 1,02 TWh. Det kostet 384millioner kroner. Denne støttenskal fungere i en overgang inntilet felles <strong>no</strong>rdisk sertifikatmarkedfor fornybar energi eretablert. Vesentlige deler av støttenerstatter også inntektene vedsalg av såkalte grønne sertifikateri Nederland. Disse sertifikatenevar faktisk en øko<strong>no</strong>miskbunnplanke for bygging av vesentligedeler av eksisterende<strong>no</strong>rsk vindkraft. Tanken var <strong>no</strong>kgod, men Nederland valgte å avvikleordningen, <strong>no</strong>e som i praksisgjorde deler av <strong>no</strong>rskprodusertvindkraft ulønnsom. Dermedilte Staten til og sørget gjen<strong>no</strong>mE<strong>no</strong>va for en subsidie på samlet384 millioner kroner for det kontraktfestedekvantum på 1,02 TWh.Et av de vindkraftprosjektenesom faktisk er i drift i Nord-Norgeer Havøygavlen, drevet av ArcticWind i Måsøy kommune. Det produserer104 GWh på årsbasis,men kostet langt over 300 millionerkroner, eller nær 3 kronerpr. KWh. Prisen ble solid subsidiertav den <strong>no</strong>rske Stat gjen<strong>no</strong>mE<strong>no</strong>va.V I N D K R A F T :Vindmølle: Bildet er fra Havøygavlen i Måsøy kommune, hvor ArcticWind er operatør. Ikke lønnsom på mangeår. Konserndirektør Øivind Rue (innfelt) i Statnett. Tar gjerne utfordringen med utbyggingen av 3 TWh vindkraft,men helst fra Helgeland til Møre. Og kraften vil måtte tilføres ”tilleggsverdier.”Blowing inthe windSertifikater for hva?Det planlagte sertifikatmarkedet,som har vært utsatt flere gangerbåde i Norge og Sverige, skal forplikteforbrukerne til kjøp av endel av sitt energiforbruk fra fornybareenergikilder. Etter hva vi forstårvil forbrukerne være forpliktettil slike energikjøp, og harvært bemerkelsesverdig lite omtalthva gjelder effekt på energikostnadertil forbruker. OljeogEnergidepartementet har ogsåvært svært vage på hvordan et sliktmarked skal kunne utformes, og erforeløpig utsatt til 2007.Ettersom innføringen av el sertifikaterskal finansiere en ellersulønnsom utbygging av vindkraftbør sannsynligvis forbrukerne alleredenå ha bange anelser for hvadette opplegget egentlig vil innebære.Også i Sverige er innføringenav slike sertifikater utsatt, ikkeminst fordi Sverige allerede harnær dobbelt så høy avgiftsbelastningpå energi som vi har i Norge.Men det fins også andre ulikhetermellom svensk og <strong>no</strong>rsk energiforsyning.Blant annet er Sverigesterkt avhengig av kjernekraft ogolje, mens <strong>no</strong>rsk energiforsyningEnklere og mer effektiv innmåling avledningsnettMed DPOS-data korrigeres dine GPS-målinger slik atdu oppnår desimeters nøyaktighet i sanntidSpar opptil 70% i utstyrsinvesteringSpar tid til forberedelse og i feltarbeidBedrer muligheten til å måle ved lett vegetasjonKun en GPS-mottaker er nødvendig – vi harbasestasjoneneså å si utelukkende består av vannkraft.Mens ”grønne sertifikater”slik sett kan gi <strong>no</strong>en mening iSverige i en ønsket overgang fraikke fornybar til fornybar energi,så mangler slike incitamenter totalti Norge. Skal <strong>no</strong>rske forbrukerestimuleres til overgang fraen fornybar energikilde til en annen?Det kan se slik ut.Dersom innføringen av sertifikaterrett og slett er et middel til åfå kronisk ulønnsomhet i vindkraftog i visse andre energiformer, biobrensel,bølgekraft, solvarme oggrunnvarme etc, kan innføringenregne med å bli møtt med sterkmotstand både i Sverige og Norge.NettNå har Stortinget satt et mål på 3TWh for vindkraft innen 2010. Detstore antallet vindkraftprosjektersom de senere årene har sett dagenslys, har naturlig <strong>no</strong>k storevirkninger for nettutbyggerne, ganskesærlig for Statnett. Statnetthar vurdert Stortingets målsetningfor vindkraftutbygging på3 TWh, og mener faktisk at deter fullt mulig å nå denne målsetningenuten store investeringeri sentralnettet, men dahvis utbyggingene blir konsentrerti Midt-Norge, altså fraHelgeland til Møre. Ikke minstfordi det er i dette området behovetfor ny energi er størst.Ifølge konserndirektør ØivindRue i Statnett er vindforholdenegunstigere for vindkraftutbyggingi Finnmark enn i Midt-Norge, <strong>no</strong>esom gir en driftsgevinst på fra totil fire øre pr. KWh i produksjonskostnader.Men en utbygging avnettkapasiteten til Øst-Finnmarkutgjør imidlertid det dobbelteav slike gevinster på grunnav høyere investeringer og nettap.Vi tar også med Statnett direktørensgenerelle karakteristikkav vindkraften: ”Selv om kapasitets-og kostnadsutviklingen forvindkraft har vært positiv, er detsannsynlig at det går enda mangeår før den på ordinære kommersiellevilkår kan gi akseptabel lønnsomhetfor utbygger.Den er derfor avhengig av tilstrekkelige”tilleggsverdier” sominvesteringsstøtte og elsertifikater.”Det skulle være klare ord forpengene. And the answer my friendis blowing in the wind. ■Finn Bjørnar HansenSATREFdposwww.satref.<strong>no</strong>STATENS KARTVERKNæringsRapport <strong>Nr</strong>. 3-2005 - 23