12INDUSTRIStore Norske Spitsbergen Gruve-kompani ASFra kullgruve til gullgruveKullgruvedriften påSvalbard var i mangeti-år ikke <strong>no</strong>e annet ennen dårlig kamuflert øko<strong>no</strong>miskaktivitet, med enpolitisk begrunnelse.Siden Svalbard-traktateni 1920 har gruvedriftenvært statens redskapfor å opprettholde enbosetning på Svalbard,som også var en rimeliggaranti for vår suverenitetover øygruppen.Det har holdt hardt enkelte ganger,men vår aktivitet på Svalbard harikke vært truet av ytre fiender, mensnarere av at <strong>no</strong>rske politikere etterhvert var ganske lei av å årlig å sendetresifrede millionbeløp opp i isødetfor å vedlikeholde kulldrift oglokalsamfunn. Særlig når det var såmye annet å bruke penger på påfastlandet.Det er ingen stor hemmelighetat det lenge var betydelig usikkerheti det <strong>no</strong>rske politiske miljøet omhva som burde være <strong>no</strong>rsk politikk,og aktivitet på Svalbard. Mangemente at aktiviteter innen forskning,reiseliv og utdanning var omfattende<strong>no</strong>k for <strong>no</strong>rsk suverenitetshevdelse, og at gruvedriften, medsine åpenbare miljømessige ulemperdermed kunne avvikles. Motslutten av 1990-tallet gikk det motslutten for flere av gruvene, og enbeslutning måtte tas når det gjaldtSvea Nord, og det gjorde Stortingeti 2001, samme året som gruvedriftengikk med et underskudd på 133millioner kroner Og vedtaket varpositivt, <strong>no</strong>e stortingsflertallet neppehar angret på.Fra minus tilkjempeplussAllerede året etter kvitterte StoreKina og India bidrar til Store Norskes suksess: Adm. direktørRobert Hermansen vil likevel lete etter gull både på Svalbard og iFinnmark. Hvorfor det egentlig? Han har jo allerede en gullgruve.(Foto: SNSG, Tommy Dahl Markussen.)Norske med et overskudd på 63millioner deretter med 78 millioneri 2003, og med rekordoverskuddetpå 217 millioner kronerfor fjoråret. På tre år snudde virksomhetenårlige driftsunderskuddtil samlede overskudd på 358 millioner,og økte omsetningen fra1999 til 2004 med 955 prosent.Produktivitetsveksten var på 619prosent. Der årsproduksjonen itonn pr. ansatt i 1999 var på 1787tonn, var den i fjor på 10 960 tonn.En helt ny gruve, ny tek<strong>no</strong>logi ogen særdeles gunstig markedsutviklinger enkeltfaktorene somhar bidratt til dette resultatet.Den øko<strong>no</strong>miske ekspansjonen iIndia, og kanskje særlig i Kinahar ført til både prisøkning og etterspørselspressetter kull.Samtidig bidrar de 265 (2004)ansatte til den <strong>no</strong>rske suverenitetshevdelsen,ganske gratis. Ikke forat det er <strong>no</strong>en som tviler på hvemsom eier øygruppen, slike tider erfor lengst forbi. Derimot bidrar kullaktivitetentil å gi lokalsamfunnet<strong>no</strong>rmalitet og tyngde i forhold tilfastlandet, og gir sterk legitimitettil krav om investeringer i infrastruktur.Det er ingen grunn til å tvile påat den øko<strong>no</strong>miske suksessen vilfortsette, selv om en tragisk ulykkefor <strong>no</strong>en uker siden var et alvorligtilbakeslag for selskapet. Deter imidlertid bare SVs stortingsrepresentant,Hallgeir Langeland,som har prøvd å bruke dødsulykkeni Svea Nord som påskudd foren debatt om å avslutte gruvedriftenpå Svalbard.SV har hele tiden vært motstanderav gruvedriften, først ogfremst av miljø-idealistiske grunner.Partiet mener rett og slett at deter galt av Norge å produsere kull,som brukt til energi virker forurensende.De om det.GullStore Norske fikk tidligere i år avslagpå en søknad om leting ettergull på Svalbard. Den var begrunnetut fra miljømessige forhold.Selskapets leting etter gull iFinnmark har også stoppet opp,men det skyldes andre forhold.Styreformann i Store Norske,Steinar Høgaas, forteller tilNæringsrapport at Store Norske harvedtekter som definitivt begrenserselskapets aktivitet til Svalbard, ogsom dermed aktivt hindrer selskapeti en hver aktivitet på fastlandeti Norge, eller for den saks skyld andresteder i verden. Norske myndigheterved Regjeringsadvokatenhar fortolket denne vedtekten slikat dette setter en stopper for letingenetter gull i Finmark, som varplanlagt i år.Styret i Store Norske har bedtselskapets administrasjon om envurdering av situasjonen, som kanlede frem til at selskapet gjen<strong>no</strong>mNæringsdepartementet ber Stortingetom en endring av vedtektene.Slik at Store Norske ikke bare kanlete etter gull i Finnmark, men ogsåbruke sin kompetanse andre stederi verden der det drives gruvedriftunder arktiske forhold.Trolig vil dette værte avklartfrem mot årsskiftet, opplyserHøgaas. ■Finn Bjørnar HansenKull til verden: Kull ut av gruva til mellomlagring. Videre frakting til KappAmsterdam, og nedlasting i 70 000tonnere for transport til hele verden.12 - NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 3-2005
BYGG OG ANLEGG13Gjorde det ”umulige” muligTromsø-entreprenøroverleverte borettslag uten feilArbeidsfellesskapetmellom BarlindhaugUtbygging og SkanskaNorge AS i Tromsø trorde kan ha funnet <strong>no</strong>e avnøkkelen til hvordan deskal sikre arbeidsplassenesine mot konkurransenøstfra. Nemlig ved åvise sin dyktighet.Sammen med sine lokaleunderleverandøreroverleverte de nylig ethelt borettslag av boligeruten en eneste feil._ Vi har lest om at slikt har skjeddsørpå, men trodde egentlig ikke detvar mulig. Likevel syntes vi det varforsøket verdt, og vi fikk med osshele arbeidsstokken i forsøket, sieranleggsleder Frank Nilsen i AFBarlindhaug Utbygging og SkanskaNorge, og tror det er første gang etstørre bygg i Nord-Norge er overlevertuten feil.SkamrostNilsen har ledet den store utbyggingaav boliger for NerstrandaEiendom på Tromsøs vestkant.Prosjektet som har navnetHansmark Vest har allerede gåttover flere år med tre byggetrinn oglike mange borettslag. I stor gradhar han ledet den samme arbeidsstokkensom har blitt til en sammensveisetgjeng.Ved de to foregående byggetrinnenehar anleggsarbeiderne blittskamrost av borettslagene som harflyttet inn. Mindre feil har blitt rettetdirekte av håndverkerne uten ågå veien om reklamasjonsskjemaog byråkrati.Enighet om ”spillereglene”– Motivert av andre som hadde fåtttil ”null feil” innkalte vi byggherren,lederen for det fremtidige borettslagetog kontrollinstansen Nord-Norsk Byggekontroll AS til møte.Målet med dette møtet var å settekriterier og regler for hvordan viskulle gjøre vurderingene ved overleveringen.Vi høstet allerede der enpositiv optimisme og kom greit tilenighet. Dermed var det bare å rettefokuset mot målet om å overleverefeilfrie boliger, sier Nilsen.– Viktigst av alt var at vi haddeanleggsarbeiderne med oss, ogogså her opplevde vi topp motivasjon.Vi har solid gjeng av anleggsarbeideresom har fått jobbelenge sammen og som dermedogså kjenner hverandre godt.Underleverandører skulle videreha fokus på null feil i sin pålagteegenkontroll.Anleggsledelsen: Anleggsleder Frank Nilsen vil ikke la seg avbilde alene.– Hele anleggsledelsen skal med, sier han, som har plass til venstre ibildet, fulgt av Svein Erik Hansen, Arild Vassnes og Per Ola Askelund.Sammen holder de dokumentet som bevitner at samtlige 40 boliger bleoverlevert uten feil.Anleggsgjengen: En tydelig stolt arbeidsgjeng av anleggsarbeidere fra Arbeidsfellesskapet BarlindhaugUtbygging og Skanska Norge AS og en del av underentreprenørene foran siste byggetrinn av Hansmark Vest, somble overlevert med null feil.Roser anleggsledelsenUnderleverandørene på sin side roseranleggsledelsen. Mens det vedde fleste utbygginger er en knapphetpå tid, føler håndverkerne at defår den tiden de trenger. Det skyldesførst og fremst god planleggingog fremdrift, og gir rom for å gjøreen god jobb.Eier problemene sammen– Vi har kanskje endret litt på kulturenher, sier verneombud Tor OttoKarlstrøm og tillitsmann Geir OveBakkemyr. – Her eier vi problemenesammen. Det er ikke slik at”jeg gir faen, det er snekkeren,elektrikeren eller malerens problem”.Ser vi et problem går visammen om å løse det, og da erikke ”null feil” langt unna, sier de.– Liten tue kan som kjent veltestort lass, og vi har hele tiden værtredd for at en av underleveran døreneskulle være uheldig å komme ien uønsket situasjon. Eksempelvismå kjøkkenleverandøren hente altfra Danmark, så sto vi i manko påen skapdør som måtte hentes fraDanmark, kunne tiden fort ha spiltoss et puss, sier Frank Nilsen.Helt feilfritt!De reglene man la opp til var at allefeil skulle finnes på ferdigbefaringen.Ved overleveringen skulleman kun konsentrere seg om dissefeilene for å se om de var utbedretpå akseptabel måte. Dersom det blefunnet ytterligere feil eller manglerfikk man 24 timer på seg til årette opp dette og i overleveringsprotokollenskulle det likevel kunnestå ”null feil”.– Allerede på ferdigbefaringenvar det få og små feil, og på den storedagen – ved overleveringen avbygget var det null feil. Ikke et avvikvar å bemerke! Jeg lurer på omikke dette er første gang at man ikkehar benyttet seg av 24-timers fristentil å utbedre det aller siste? SpørFrank Nilsen, samtidig som slår fastat det er første gang han har hørtom at et bygg <strong>no</strong>rd for Polarsirkele<strong>no</strong>verleveres uten feil.– Det var nesten som vi følte atde som skulle kontrollere var littsmåfrustrert ettersom de ikke fant<strong>no</strong>en feil, sier Frank Nilsen, somselv ikke vil ta så mye av æren.Stort byggeoppdragfor lokalt fellesskapUtbygginga av boliger for byggherrenNerstranda Bolig AS påHansmark og Fagereng i Tromsøutføres av Skanska i fellesskap medBarlindhaug Utbygging. Til nå ertre borettslag med til sammen rundt150 boenheter ferdigstilt, og anleggsarbeideter allerede i gang påFagereng Park. Nå er også salget igang for et tredje utbyggingsprosjekt,Fagerenga der de samme aktøreneer med.Anleggsleder Frank Nilsen sierbåde folkene og målet om null feilfølger de neste to prosjektene. – Vikan ikke gå tilbake i kvalitet så måletstår fast, så nå som vi er i gangmed Fagereng Park holdes kvalitete<strong>no</strong>ppe. Det vil den også gjøre nårvi går i gang med det siste prosjektetFagerenga.Han legger til at målet ikke haddevært mulig å nå uten at samtligeunderentreprenører og leverandørervar med. De største deltakernevar Schwenke & Sønn på malingog flislegging, Siemens AS pådet elektriske, Finnsnes VVS på detrørfaglige, Energiprosjekt AS påventilasjon og HTH på leveranserav kjøkken- og badromsinnredninger.Han roser også utbyggeren,Nerstranda Bolig AS for et godtsamarbeid mot målet om null feil.Bak dette selskapet står bl.a.Tromsøs største boligutbygger Nor-Bygg AS og Barlindhaug EiendomAS. ■Odd Magne JohansenVille sagt nei til feilfritt prosjekt– Jeg er glad vi i ledelsen ikkeble trukket inn i denne prosessen. Viville kanskje sagt nei i frykt forat det hadde kommet til å kosteoss dyrt. I stedet har det blitt holdtpå bas-nivå på arbeidsplassen,sier en henrykt Thomas Schwenkei Tromsøfirmaet Schwenke & Sønnsom har hatt maling, beleggog flislegging i de 40 leilighetenesom har blitt overlevert uten feil.Schwenke var tydelig stolt dahan møtte opp og gratulerte to av desom har vært med gjen<strong>no</strong>m hele detteprosjektet. – I stedet for å kosteoss dyrt, har vi i stedet tjent bedreog bedre gjen<strong>no</strong>m de tre byggetrinnene.– Schwenke & Sønn har ingenstrategi i retning av feilfrie leveranser.Likevel ser vi dette prosjektetsom interessant, og vi vil se omdet er elementer vi kan ta med ossvidere i driften. Bare så synd atnår vi begynner å bli virkelig flinkher hjemme, så reiser entreprenører ut for å finne billigere håndverkerei andre land, sier ThomasSchwenke. ■Stolt leder: Thomas Scwenkevar tydelig stolt da han møtte opppå byggeplassen for å gratulere toav sine ansatte for å ha overlevertfeilfritt arbeide til byggherren ogborettslaget i Hansmark Vest.NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 3-2005 - 13