Nr 3 - nrapp.no

16PROSESSINDUSTRIENKraftkrevende industri:Politisk skuebrødI april ble et femti årgammelt industrikraftregimeavskaffet, ogindustrien er henvisttil å skaffe seg energitil markedspriser, somalle andre i dette landet.En epoke er dermedavsluttet og vi erpå vei inn i en ny, sommange mener kun vilvære en avviklingsperiodefor vår en gangså mektige kraftforedlendeindustri.Det gjenstår å se, selv om det faktiskfortsatt er det mest sannsynligeutfall, for forslaget om å oppretteet eget marked for industrikrafter allerede skrinlagt, og mørkeskyer samler seg over vårt mestutpregede tungindustrielle miljø, iMo i RanaIfølge EØS-avtalen kan ikkeNorge ensidig tilgodese norskprosessindustri med energi tillave priser, dersom den samme16 - NæringsRapport Nr. 3-2005energien kan selges til høyerepriser ved alternativ anvendelse,for eksempel alminnelig forsyning.Det er denne forpliktelsensom kan bli spikeren i kisten forden kraftindustrien på Mo og andresteder i landet, som gjennomet halvt århundre har nytt godt avet industrikraftregime som sikretflere ti-tusen arbeidsplasser i norskprosessindustri. Tusenvis av disseer der fortsatt, og skaper produktermed en samlet eksportverdipå nærmere 100 milliarderkroner i året. Det er tall somruver.Ingen venn av prosessindustrien: Energiminister Thorhild Widvey(innfelt). Vil hun ofre kraftkrevende industri og 100 milliarder kroner ieksportinntekter? Illustrasjonsfoto fra Mo i Rana.Utredning avindustrikraftmarkedPå vårparten påla stortingsflertalletregjeringen å utrede opprettelsenav et eget industrikraftmarked,en ide som regjeringen alt i utgangspunktetvar skeptisk til.Forslaget om et slikt marked vakteimidlertid jubel i fagbevegelsen,og vi fant faktisk avisoverskrifterrundt omkring som skulle tyde påat dette alt var en realitet.Regjeringen var imidlertid kun pålagtå vurdere et slikt marked, ogolje- og energiminister ThorhildWidvey uttalte alt like etter stortingsvedtaketsin skepsis til forslaget.Men hun oppnevnte et ekspertutvalgfor ”å kvalitetssikresine egne og departementets oppfatninger”som hun selv formulertedet. Det skjedde i mai og utvalget,ledet av førsteamanuensis veddet juridiske fakultet ved UiO,Henrik Bull. Utvalget gjorde kortprosess og ga statsråden rett i hennesog departementets vurderinger.Et eget kraftmarked for industri,med lavere prisnivå enndet ordinære kraftmarkedet erfortsatt i strid med EØS-avtalen.Der står saken. I ettertid har viregistrert flere langvarige og storekontrakter mellom blant annetStatkraft og industrielle aktører påMo. Den siste fra begynnelsen avjuli, der Statktaft skal levere 7 TWhfrem til 2020 til Rio DoceManganese Norway. Dette tilsvarerhalvparten av den brasilianskeideferroprodusentens forbrukfor perioden.Kjeft fra industri ogfgbevegelseBåde regjeringen, energiministerWidvey og utvalget har i ettertidfått så hatten passet av bådeindustrien, men særlig stortingetsopposisjon og fagbevegelsen. Detkan man forstå, gitt opposisjonensog fagbevegelsens utgangspunkt,nemlig at det i EØS-avtalenskal være et handlingsrom,som muliggjør en prismessigsærbehandling av energi til prosessindustri,eller i det minstedeler av den.Fagbevegelsen og industrienhevder nemlig at EØS-avtalenhjemler slik forskjellsbehandling,men at problemet er hvilke bedriftersom skal kunne få nytte godtav den. Ifølge fagbevegelsen skaldeltagelse i et slikt opplegg kunnebestemmes gjennom deltagelse avbedrifter, som er villig til å trappened eller stanse virksomheten dersomdet oppstår nye tørrår. Da skalindustrien være villig til å selgekraft til alminnelig forsyning, fordermed å sikre forsyningsbalansen.Gjennom slike avtaler vildet være mulig å opprettholdebåde industrien, og samtidigsikre forsyningssituasjonen itørrår. Ifølge fagbevegelsen skalen slik ordning være i samsvarmed EØS-avtalens bestemmelser.Politikk,politikk og politikkNå er det dessverre lite som tyderpå at problemet lar seg løse så enkeltsom prosessindustrien og fagbevegelsenher skisserer. Samtidigkan man trygt si at den sittende regjeringvel neppe er den som stårHar lovet for mye?: Statsministerkandidat Jens Stoltenberg, vil hanfrontkollidere med seg selv når en eventuell rød-grønn regjering skal skaffeindustrien billig kraft?kraftkrevende industri nærmest. Ien årrekke har det vært klart at spesialordningenmed billig kraft villestå for fall når kontraktene gikkut i april 2005. Samtidig har EUsog ESAs standpunkter i forhold tilvåre forpliktelser vært krystallklaregjennom flere år. Nettopp pågrunn av dette har ikke en gangnorske myndigheter prøvd å fåovergangsordninger, blant annettil industrien i Rana, rett og slettfordi Norge, etter EUs og ESAsoppfatning har hatt mer enn godnok tid til å forberede et nyttprisregime - les markedspris påkraft.Som nevnt har utviklingen idenne saken ført til sterke ord frafagbevegelsen og stortingets opposisjon.Nå har kritikken mot regjeringenetter det som har skjeddfaktisk ikke akkurat vært av orkanseller storms styrke. Sant og si erdet i høy grad Stortingets B-lagsom har frontet kritikken.Det aner oss derfor at en nyregjering Stoltenberg muligensvil ha noen problemer med å innfrisine konkrete løfter om etableringav et nytt industrikraftregimemed reduserte priser.Det er neppe noen grunn til å troat regjeringen, departementet ogdet omtalte utvalget ledet avHenrik Bull samlet tar fullstendigfeil i sin tolkning av EØS-avtalenseffekt på mulighetene for norsk prisingav industrikraft.En regjering ledet av JensStoltenberg vil derfor stå overfornøyaktig det samme problemetsom den sittende regjeringen. Detvil ikke være første gang. For to årsiden var det den regionalt differensiertearbeidsgiveravgiften detdreide seg om. Da fikk regjeringenBondevik, og særlig finansministerPer Kristian Foss høre atbortfallet av RDA var regjeringensegen feil. Nå gjelder det altsåstrømprisen til kraftkrevende industri.Det kan synes som om Norgeseneste mulighet rett og slett er åtrosse EU og ESA, og å kjempeigjennom politiske endringer iEØS-avtalen. For tiden synes detjo som om de fleste EU-medlemmenehar et særdeles avslappet forholdtil avtaler og traktater innad iEU. Tyskland, Frankrike, Italia,Hellas og Portugal har allerede systematiskbrutt alle avtaler om finans-og budsjettpolitikk gjennombudsjettunderskudd på langt overtre prosent. Og hva verre er: De harbebudet at regelbruddet vil bli videreførti flere år fremover.Har så en regjering Stoltenbergmage til å gå inn på en slik politikk?Det kan vi, ærlig talt umuligtenke oss. Norge har vært den flinkestegutten i klassen når det gjelderå implementere EU-direktiver.Derfor kan Stoltenberg komme tilå frontkollidere med seg selv i dørennår, og hvis den neste regjeringenskal ledes av den rød-grønnealliansen. Og verken fagbevegelseneller industrien kommer tilå glemme løftene de kom medmens de satt i opposisjon. Noe sieross at denne saken langt fra er avsluttet.■Finn Bjørnar Hansen