10REGIONALKRAFTVaranger Kraft:Satser kraftigVaranger Kraft er den dominerendeprodusente<strong>no</strong>g distributøren av kraft iNorges <strong>no</strong>rdøstligste hjørne.Og det preger selskapetsstrategier. For iVaranger satses det på trehovedstrategier, på samarbeidmed Russland, påvindkraft, og nå nylig,hjemkjøp av Adamselvkraftverk. Selvsagt satsesdet også på mye annet,men dette kan <strong>no</strong>k beskrivessom hovedstrategier.Og selskapet kan godtlykkes med alle tre.Varanger kraft hadde et godt år ifjor med et resultat etter skatt pånær 30 millioner kroner for konsernet.Det sju eierkommunene iØst-Finnmark, med Sør-Varangerog Vadsø i spissen kunne hyggeseg med et utbytte på 20 millionerkroner. Selskapet er solid, meden egenkapital på 457 millionerkroner, og med betydelig finansiellstyrke.Import av russisk kraftSelskapets videre ekspansjonsmuligheterinnen vannkraft er <strong>no</strong>ksterkt begrenset, men naboskapetmed Nordvest-Russland har skaptbetydelige muligheter. Foreløpigarbeides det med å forsterke overføringsmulighetenefra Russland,slik at det blir mulig å importerestørre kvanta kraft fra nabolandet.For dette prisverdige arbeid, sombåde vil skaffe russiske kraftprodusenterinntekter, og ny kraft innpå det <strong>no</strong>rske nettet, har VarangerKraft hittil, høstet atskillig kjeft fra<strong>no</strong>rske miljøorganisasjoner. Detkan trolig Varanger Kraft og administrerendedirektør Tor ArnePedersen ta med knusende ro. Omman fra <strong>no</strong>rsk side ønsker at russerneskal kunne gjøre <strong>no</strong>e medsitt aldrende kjernekraftverk påVisjon eller virkelighet: Fra Rákkocearro i Berlevåg hvor VarangerKraft gjør vindmålinger mhp vindkraftutbygging.Kola, så trenger russerne å tjenepenger, og det kan samarbeidetover grensen skaffe dem.Med en stadig mer anstrengt<strong>no</strong>rdisk kraftbalanse så kan faktiskimport av russisk kraft kommetil å få stor betydning, langtut over de ca 200 GWh som i dagimporteres fra Boris Gleb.VindkraftEr det <strong>no</strong>e Øst-Finnmark har rikeligav så er det vind. De naturgitteforutsetninger for satsing på vindkrafti denne delen av Finnmark erderfor klart til stede, selv om lønnsomheteni slike verk er omdiskutert.En satsing vil måtte avhengeav innføring av såkalte grønnesertifikater på det <strong>no</strong>rdiske markedet.Men om slike ordningerkommer, så er Varanger Kraftklar til å satse, først og fremst påVarangerhalvøya, der selskapetalt har satt i gang systematiskevindmålinger. En satsing på detteområdet er ikke uten skjær i sjøen,og bygging av vindmøller må<strong>no</strong>k først avklares med reindrifteni området.AdamselvI 1992 måtte Finnmark fylkeskommuneselge sitt FinnmarkEnergiverk, bestående av Adamselvkraftverk til Statkraft. Fylkeskommunenhadde havnet i et øko<strong>no</strong>miskuføre og ble mer eller mindretvunget til å selge. Men i sluttenav juni kom Varanger Kraftoverraskende med et tilbud tilSer mulighetene: Administrerende direktør Tor Arne Pedersen satserpå Russland, vind og oppkjøp. Han kan lykkes med alle tre.Foto: Ingjerd Tjelle.Statkraft om å kjøpe tilbake kraftverket.Statkraft er nemlig underKonkurransetilsynets konstantelupe, på grunn av sine oppkjøprundt omkring i landet, som i <strong>no</strong>entilfeller kan forrykke konkurransesituasjonenpå kraftmarkedet.Det vil si at Statkrafts oppkjøp avTrondheim E-Verk, (TEV) temmeligautomatisk pålegger Statkraftå kvitte seg med andre virksomheteri Midt- og Nord-Norge.For å redusere sin markedsmakt.Som et ledd i en slik prosess synesVaranger Kraft det er en utmerketide å selge Adamselv kraftverk iFinnmark til nettopp VarangerKraft. Å få dette verket tilbake pålokale hender er ikke bare en øko<strong>no</strong>misktransaksjon, men også ensymbolhandling av stor betydning,mener Tor Arne Pedersen iVaranger Kraft. Han vil ikke engang gjette på hva Adamselv kraftverker verd, for det vil være et forhandlingsspørsmål.Men også vikan regne, og en pris på mellom350 og 450 millioner kroner er<strong>no</strong>k sannsynlig. Helst nærmeredet siste tallet. Men først vil detjo måtte vise seg om Statkraft akseptererå selge Adamselv. Dernestom Varanger Kraft får kjøpe detalene, eller i samarbeid med øvrigeenergiselskaper i fylket. TorArne Pedersen er åpen for å snakkemed hvem som helst om dettespørsmålet, sier han til Nærings-Rapport.■Finn Bjørnar HansenSKS Kraftsalg tlf.: 75 40 22 50 – e-post:kraftsalg@sks.<strong>no</strong> – www.sks.<strong>no</strong>Akkurat like god– bare litt billigere!SKS kraftsalg er blant landetsrimeligste kraftleverandører over tid.I tillegg er vi en landsdekkende <strong>no</strong>rdlending!Kontakt oss for en god avtale– uansett om du velger fastpris,standard variabel pris eller spotpris!– alltid litt billigere!Sjekk kraftprisene påwww.konkurransetilsynet.<strong>no</strong>/kraftpriseridé/design: Bedre reklame as10 - NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 3-2005
TIDEVANNSKRAFT11Hammerfest Strøm:Trenger mer penger”Utviklingsarbeidet erblitt betydelig dyrereenn opprinnelig beregnet”,ifølge HammerfestStrøms egen årsberetningfor 2004. Et prospektfor en betydeligutvidelse av egenkapitalen,til nærmere 100 millionerkroner, er underforberedelse av et størrekonsulentfirma.Det ble foretatt en ikke-registrert utvidelseav egenkapitalen i 2004 påmer enn 14,5 millioner kroner, deretterble kapitalen nedskrevet med18.024.957 kroner.Statoil ASAs representant i styretfor Hammerfest Strøm AS, KåreHaaland, opplyser til Nærings-Rapport at Statoils engasjement iselskapet nå beløper seg til 25 millionerkroner. Statoil er største eieri Hammerfest Strøm AS, med 46%av en aksjekapital på 4,6 millionerkroner etter 2004.Hammerfest Strøm AS prøverut en prototype av ei mølle som skalprodusere elektrisk kraft av tidevannsstrømmenei Kvalsundet vedHammerfest. Mølla ble festet påhavbunnen høsten 2003, og det knytterseg internasjonal interesse til omprosjektet skal bli vellykket.Overskridelsen kom spesielt påmølla som står på bunnen iKvalsundet og leverer strøm.Hammer fest Strøm AS hadde enavtale med ABB som ga en pris på22 millioner kroner for mølla, menABB leverte regninger som til sluttsummerte seg til mer enn 40 millionerkroner. Administrerende direktøri det kommunalt eide selskapetHammerfest Energi AS,Svein Fredriksen, overtok ABBsaksjer i Hammerfest Strøm.Etter bokførte resultater i 2003på minus 19,3 millioner kroner, ogi 2004 på minus 761.581 kroner,hadde selskapet ved årsskiftet enegenkapital på 2,5 millioner kroner.Et konvertibelt ansvarlig lån på tomillioner kroner forfalt 1. juni 2005,men er så vidt Næringsrapport forstårikke omdannet til aksjer i selskapet,heller ikke tilbakebetalt.Stor emisjonMølla på bunnen av Kvalsundet varforventet å levere en effekt på 350kw, men leverer for tida mer enn somGullfisk i tidevannsstrøm?: Mølla, med stillbare vinger hver på 10 meters lengde, fungerer meget godt påbunnen av Kvalsundet ved Hammerfest. Nå trenger selskapet mer penger for å plassere flere slike møller på havbunnenfor produksjon av enda mer elektrisk kraft.så, heller nærmere 400 kw. Teknisksett er man i selskapet optimister, ogdet forberedes en større emisjon tidligi høst. Selskapet vil da invitereinvestorer utenfor eksisterendeaksjonærer til å bidra med en sumnærmere 100 millioner kroner.Nåværende eiere, der StatoilASA, Hammerfest Energi AS,Hammerfest Næringsinvest AS ogAlta Kraftlag AL er de største, vilneppe godta en kraftig utvanning avsin posisjon i selskapet. De må sannsynligvisdelta i emisjonen, samtidigsom de vil forlange at nye aksjonærermå betale en kraftig overkursfor nye aksjer.Da prosjektet ble satt i gang forfire år siden, sa direktør HaraldJohansen til media at man ville plassere20 møller på bunnen avKvalsundet, og disse skulle ha enkapasitet til å produsere 32 Gwh pr.år.Med en gjen<strong>no</strong>msnittligstrømpris på 40 øre pr. kwh, vilselskapet i så fall kunne få inntekterav kraftsalg på nærmere 13millioner kroner pr. år. De størsteinntektene er imidlertid forventet åfølge av videresalg av tek<strong>no</strong>logientil andre land med liten produksjonav vannkraft, men med kystlinje somhar trange sund og sterke tidevannstrømmer.■Arne EriksenVindkraft vil neppe være det enestesvaret på morgendagens behov forren, fornybar og ressursvennligenergi. men hvis du og jeg fortsattønsker å varme opp hjemmenevåre, koke mat, tenne lys- så vil detå ta vare på energien fra vindenvære et svært viktig supplement til<strong>no</strong>rsk vannkraft. Vindkraft og småskalavannkraft vil kunne dekkebetydelige deler av fremtidensbehov for elkraft.Olaf A. Larsen, adm. dirVi tar utfordringen...Grønnkraftgir liten forurensningog tar vare på naturenVi investerer for fremtiden– en fremtidsrettet kraftprodusentNARVIK ENERGI ASTek<strong>no</strong>logiveien 2, Postboks 55, 8517 Narvik. Telefon 76 96 10 00. Fax 76 94 10 67. www.narvik.energi.<strong>no</strong>NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 3-2005 - 11