Pollen og planter til besvær - Helsedirektoratet

26Inhalering av pollen var tidlig ansett som mulig årsak til høysnue,og Bostock (1) ga i 1819 den første eksakte beskrivelsen av dekliniske symptomene. Han lanserte også senere begrepet«hayfever». Wyman (2) og Blackley (3), den siste selv allergiker ogen av flere forsøkspersoner, påviste den direkte forbindelsen mellomprovokasjon av allergent pollen og reaksjoner i slimhinnene.Som følge av den sterke økningen av luftveisproblemer over storedeler av verden gjennom de siste årtiene, er viten om pollenetsgenerelle egenskaper, herunder spesielt rollen som allergenbærer,blitt av vital betydning. Følgende fremstilling må nødvendigvis blisummarisk – for dypere innsyn henvises det til litteraturlisten.Bygningstrekk hos pollenHos alle dekkfrøede planter er pollenkornet bygd opp av tre mereller mindre konsentriske lag. Kjernen er selve den cytoplastiskecellen, som inneholder haploide arvestoffer (dvs. har ett sett avkromosomer) og en rekke organeller som endoplasmatisk retikulumog mitokondrier.Pollenkornet har som funksjon å befrukte eggcellen i hunnblomsten.Det midtre laget kalles intinet. Her er cellulose en viktigkomponent. Storparten av den øvrige substansen i intinet utgjøresav proteiner, enzymer, pektiner og kallose). Ytterst omslutter exinetselve pollenkornet. Det består av et av de mest motstandsdyktigeorganisk genererte stoffer som overhodet er kjent, og først i 1960-årene klarte man å finne fram til løsningsmidler som muliggjordeen bestemmelse av den kjemiske sammensetningen. Dette veggmaterialet,som ofte går under betegnelsen sporopollenin, visteseg å ha likhetstrekk med kunststoffet plast. Brooks & Shaw (4) påvisteat sporopollenin består av høypolymere karotene estere medmolekylvekt opp mot 300. Bestanddelene er 90 karbonatomer oget varierende antall oksygen- og hydrogenatomer. Exinet tåler oppvarmingtil 300 grader C og behandling med konsentrerte syrer ogbaser (saltsyre, svovelsyre etc.) uten å vise tegn til vesentligeomdannelser. I anaerobe omgivelser, som nede i torvlag eller påbunnen av innsjøer, synes konserveringstiden for exinet å værebortimot umålelig, mens pollen som blir liggende eksponert motåpen luft relativt fort oksyderes og brytes videre ned av mikroorganismer.P.g.a. innholdet av karotenoide eller flavonoidepigmenter fremstår pollen ofte som gulfarget.Aperturer er betegnelsen på svakhetssoner eller åpninger i exinet.Hovedformålet med disse sonene, som enten er utformet somrunde åpninger, porer, som avlange furer, kolper, eller kombinasjonerav disse formene, er å gi vei for pollenslangen, somfrakter arvestoffene over på griffelen i hunnblomsten ved eneventuell befruktningsprosess. Antall, utforming og plassering avaperturer har sentral betydning i identifikasjonen av de forskjelligepollentypene. Utformingen av overflaterelieff hos pollenkornet,undertiden også tverrsnittet i den ytre delen av exinet, kallespollenkornets skulptur. Den varierer betydelig mellom de ulike typerog er derfor i likhet med aperturene vesentlig i identifiseringsarbeidetved mikroskopet. De fleste vindbestøvede pollentypenehar en glatt skulptur, mens andre typer kan oppvise mangeartedeoverflatemønstre, med «vorter», «staver» eller «pigger» som tilpasningertil insektsbestøvning.Det er stor formrikdom innen pollenfloraen, fra runde, eggformede,nærmest sylindriske, prismatiske korn over til båtformede, diskosformedeeller usymmetriske. De allergenbærende, vindbestøvedepollentypene har vanligvis diskoslignende eller rund utforming.Størrelsen på pollenkorn varierer i norsk flora mellom ca. 5-80tusendels mm i lengste aksemål. De fleste allergen-bærende ogvindspredte typene ligger nær hverandre i størrelse.Allergener i pollenAllerede Dunbar (6) rettet på begynnelsen av 1900-tallet oppmerksomhetenmot proteinene som den allergene faktoren vedpollen. Kjemikere og biologer samarbeidet i de følgende årene forå isolere pollen-antigener ved å utvikle metoder til å fraksjonereproteinene fra den øvrige pollensubstansen. Slik ble det f. eks. i1920 klart at den aktive proteinfraksjonen i ragweed (Ambrosia spp,en viktig pollenallergi-plante, særlig i USA) er albumin og derivatetglutenin.En omfattende oversikt over forskning på proteiner i pollenkorn erå finne i Stanley & Linskens (7), se også (8).Studier viser at de allergent aktive proteinene er knyttet til overflateni exinet eller i de delene av intinet som grenser opp motaperturene, og at de løses med vann bare sekunder etter atpollenkornet havner på en fuktig overflate. Primærformålet fordisse proteinene er å utløse en gjenkjennelsesmekanisme nårpollen lander på arroverflaten hos en hunnplante av samme art,for å sikre «riktig» bestøvning og unngå artskrysning/hybridisering.Hos de allergenbærende pollentypene utgjør de reaksjonsfremkallendeproteinene bare mellom 0,5 og 1 prosent av de totaltekstraherbare pollenproteinene (11, 12).Det er ikke påvist vesentlig forskjell i prikktest-resultater mellomekstrakter fra spiringsdyktige og sterile pollenkorn fra fire ulike gressarter(13). Reaktiviteten hos de allergene proteinene synes altsåheller å avhenge av kjemiske bindinger til bl.a. karbohydratiskekomponenter de henger sammen med enn til selve fertilitetsfasenhos det modne pollenkornet.Årsaken til at noen proteiner utløser allergiske reaksjoner mensandre ikke gjør det er foreløpig ikke klarlagt. Det er antatt at egenskapeneer knyttet til aminosyrene og deres sekvensordning iproteinene. NB: En tabellarisk oversikt over sentrale utforskedepollenallergener rapportert fram til januar 1991 med hensyn til bl.a. molekylvekter og sekvensdata er gjengitt i Matthiesen et al. (14).Vindbestøvning og insektsbestøvningHelserådet Nr. 8/13. 19. april 2013. 21. årgang