Pollen og planter til besvær - Helsedirektoratet

6Dieffenbachia (Dieffenbachia sp), Trekanteuphorbia (Euphorbiatrigona), zamioculcas/smaragd (zamioculcas zamiofolia).Referansekode i ‘Helserådet’: MHV 2013 – 17Stikkord: Giftige planter.••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••Giftige sopperGiftinformasjonen, Helsedirektoratet.Giftig sopp kan inneholde både forskjellige typer og ulik mengdegiftstoff. Noen gifter virker på mage-og tarmsystemet og girkvalme, oppkast og diaré etter kort tid. Andre sopper virker påspesifikke organer og kan ta timer til dager før de gir symptomer.De giftigste soppene som vokser i Norge, er hvit fluesopp (Amanitavirosa), grønn fluesopp (Amanita phalloides), spiss giftslørsopp(Cortinarius rubellus), butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus) ogflatklokkehatt (Galerina marginata). Alvorlige forgiftninger og dødsfaller registrert i Norge. Disse artene kan gi livstruende forgiftningved kun å smake på soppen. Du skal derfor aldri smake på ukjentsopp.I løpet av de siste tiårene har det kommet fram en del ny kunnskapom soppforgiftninger. Gamle soppbøker kan ha feil og mangler nårdet gjelder en del giftige sopper. Det er derfor ikke anbefalt å brukebøker som er eldre enn 10 år.Ved mistanke om soppforgiftning eller inntak av ukjent sopp, børdu ta vare på mest mulig av soppen (halvspist sopp, måltidsresterog eventuelt oppkast). Selv små mengder rester kan være nyttig forå fastslå sopptypen. Giftinformasjonen er behjelpelig med å identifiseresopp i akuttsituasjoner.Ved identifisering av soppen er det nyttig å vite noe om voksestedet.Det er nyttig å vite om det vokste flere like sopp der, underlaget(gress, bark, stubbe) og hva slags skogstype soppen vokste i.Identifikasjon gir mulighet for å sette i verk riktig behandling i tide,og eventuelt hindre unødvendige tiltak.Se mer informasjon om giftig sopp og råd til sopplukkere for åunngå soppforgiftning på nettsidene til Giftinformasjonen.Mistanke om soppforgiftning:1. Ta vare på rester av soppen, soppmåltidet eller oppkast.2. Legg merke til voksestedet (gress, stubbe, type skog) ogom det vokser like sopper der.3. Ha kull tilgjengelig hjemme.4. Ring Giftinformasjonen, tlf. 22 59 13 00 (døgnåpent)Gode råd om sopp• Bruk oppdatert og kvalitetssikret sopplitteratur.• Spis bare sopp som du er 100 % sikker på. Benytt soppkontrollene.• Spis bare sopp av god kvalitet. Kast markspist ellerråtten sopp.• Kjenn til de vanligste forvekslingene.• Spis ikke rå sopp. Noen matsopper kan gi ubehagog/eller forgiftning i rå tilstand, eller dersom de er forlite stekt eller kokt. Ubehag kan også skyldes at rå sopper tungt fordøyeligReferansekode i ‘Helserådet’: MHV 2013 – 19Stikkord: Sopp. Giftige sopper.Referansekode i ‘Helserådet’: MHV 2013 – 19Stikkord: Sopp. Giftige sopper.••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••Tips og råd fra Giftinformasjonen,Helsedirektoratet- om planter og planters giftighet- hva skal du skal gjøre hvis uhellet først er uteBarn er nysgjerrige av natur og verden utforskes de første leveårenemed syn, hørsel og ikke minst ved å smake på ting. De fleste planteri norsk natur, hager og hjem er heldigvis lite farlige å smake på.Uhell med planter gir vanligvis ingen eller lette symptomer (oftestmageubehag).Det er imidlertid viktig å være klar over at det finnes noen få planterog bær som er så giftige at selv en liten bit kan føre til forgiftninger.Vi anbefaler derfor at man ringer Giftinformasjonen (22 59 13 00)når det har skjedd uhell med planter.De som ønsker å bruke planter i matretter e.l., må imidlertid være100 % sikre på at de plukker riktig plante og at det er trygt å brukeplanten på denne måten.- Sopp- og nyttevekstforeninger og Mattilsynet kan være nyttigeinformasjonskanaler hvis man ønsker å bruke naturen sommatfat.De fleste planter i Norge er ufarlig å smake på, men detfinnes også vekster som selv i små mengder kan gi en forgiftning.Mengden som er spist og hvilken plante det ersnakk om er det viktigste for å vurdere om det er fare forforgiftning.Helserådet Nr. 8/13. 19. april 2013. 21. årgang