Pollen og planter til besvær - Helsedirektoratet

at de predikerte klimaendringene kan resultere i lengre pollensesong,økt pollenproduksjon og allergenisitet, og forandringeri utbredelsen av allergen-produserende planter. Det er sannsynligat høyere allergentetthet, over lengre perioder, vil bidra til forhøyetrisiko for utvikling av luftveissymptomer hos sensibiliserte individer,og en forverring hos allerede symptomatiske pasienter [20].Referanser1 Hanssen-Bauer I, Drange H, Førland EJ, Roald LA, BørsheimKY, Hisdal H, et al. Klima i Norge 2100. Bakgrunnsmaterialetil NOU Klimatilpassing. Nou-klimatilpassing 2009 [cited2010 Jul 1];Available from: URL: http://nouklimatilpassing.no/enkel.aspx?m=575282 Bartra J, Mullol J, del CA et al. Air pollution and allergens. JInvestig Allergol Clin Immunol 2007;17 Suppl 2:3-8.3 Emberlin J, Detandt M, Gehrig R, Jaeger S, Nolard N, Rantio-Lehtimaki A. Responses in the start of Betula (birch) pollenseasons to recent changes in spring temperatures acrossEurope. Int J Biometeorol 2002;46:159-70.4 Signs of Climate Change in Nordic Nature. Norden - NordicCouncil of Ministers; 2009. Report No.: 551.5 Dahl A. Klimatförändringar och pollenallergi. Allergi i praxis(Sverige) 2007;14-20.6 Huynen M, Menne B. Phenology and Human Health: AllergicDisorders. 2003. Report No.: EUR/03/5036791.7 Shea KM, Truckner RT, Weber RW, Peden DB. Climate changeand allergic disease. J Allergy Clin Immunol 2008;122:443-53.8 Skaugen TE, Tveito OE. Growing-season and degree-dayscenario in Norway for 2021-2050. Climate Research2004;26:221-32.9 Brun N. Bjørkeskogens utbredelse - et pollenproblem . Allergii praksis 2006.10 Dahl A, Strandhede S, Wihl J. Ragweed - An allergy risk inSweden? Aerobiologia 1999;15:293-7.11 Ramfjord H. Beiskambrosia. En ny allergenspreder i Norge?Allergi i praksis 2003;44-6.12 Ahlholm JU, Helander ML, Savolainen J. Genetic andenvironmental factors affecting the allergenicity of birch(Betula pubescens ssp. czerepanovii [Orl.] Hamet-ahti)pollen. Clin Exp Allergy 1998;28:1384-8.13 Rogers CA, Wayne PM, Macklin EA et al. Interaction of theonset of spring and elevated atmospheric CO2 on ragweed(Ambrosia artemisiifolia L.) pollen production.Environmental Health Perspectives 2006;114:865-9.14 Singer BD, Ziska LH, Frenz DA, Gebhard DE, Straka JG.Increasing Amb a 1 content in common ragweed (Ambrosiaartemisiifolia) pollen as a function of rising atmospheric CO2concentration. Functional Plant Biology 2005;32:667-70.15 WHO. Air quality Guidelines Global Update 2005. Particulatematter, ozone, nitrogen dioxide and sulfur dioxide.Copenhagen, Denmark; 2006.16 Clark NA, Demers PA, Karr CJ et al. Effect of early life exposureto air pollution on development of childhood asthma.Environ Health Perspect 2010;118:284-90.17 Motta AC, Marliere M, Peltre G, Sterenberg PA, Lacroix G.Traffic-related air pollutants induce the release of allergencontainingcytoplasmic granules from grass pollen. Int ArchAllergy Immunol 2006;139:294-8.18 Behrendt H, Becker WM, Fritzsche C et al. Air pollution andallergy: experimental studies on modulation of allergenrelease from pollen by air pollutants. Int Arch AllergyImmunol 1997;113:69-74.19 Karle AC, Oostingh GJ, Mutschlechner S et al. Nitration of thepollen allergen bet v 1.0101 enhances the presentation ofbet v 1-derived peptides by HLA-DR on human dendritic cells.PLoS One 2012;7:e31483.20 Cecchi L, D'Amato G, Ayres JG et al. Projections of the effectsof climate change on allergic asthma: the contribution ofaerobiology. Allergy 2010.Referansekode i 'Helserådet': MHV 2013 - 24Stikkord: KlimaendringerBjørkeskogens utbredelse– et pollenproblemNina Brun, Norges Astma- og AllergiforbundBjørk er det treslaget som øker mest i Norge. Gjengroing av tidligerebeitemark og klimaendringer kan forklare en dobling avbjørkeskogen i løpet av få tiår. Bjørkeskogen i Norge teller i dagover fire milliarder trær.Landsskogtakseringen, som i dag er en del av Norsk institutt forskog og landskap, har siden 20-tallet framskaffet data om skogen iNorge. Deriblant også bjørkeskogen. Tidligere statistikker viser atdet i 1984 var 59 millioner kubikkmeter bjørkeskog i Norge (1), i2002 var volumet 97 millioner kubikkmeter (2) og i 2007 var volumet118 millioner kubikkmeter (3).Tallene gjelder kun såkalt produktiv skog hvor det kan drives skogbruk,og Finnmark var tidligere ikke med i oversiktene. I dag registreresimidlertid skogen helt opp til tregrensa i hele landet. Dersomen regner med alle arealer i skog og øvrig utmark der det vokserbjørk kommer en opp i litt over 130 millioner kubikkmeter. Det er16 % av det stående volumet av alle trær i Norge. Med dagens 4,8milliarder bjørketrær rangerer bjørk øverst på listen over flest antalltrær.– Selv om registreringene siden 1984 ikke viser helt sammenlignbaretall, har vi opplevd nærmere en dobling av bjørkeskogensvolum siden 80-tallet, forteller forsker Aksel Granhus ved Norsk instituttfor skog og landskap.– Økningen kan forklares ved gjengroing av tidligere beitemark kombinertmed klimaendringer.Der storfe, geit og sauer tidligere ble sluppet på beite i utmarka ognyskudd holdt i sjakk, foregår det nå en omfattende gjenvoksing,særlig langs kysten og i fjellområdene. Bjørka viser seg å være ensterk konkurrent i denne suksesjonen. Man har også registrert enfortetting av allerede eksisterende skog. Og klimaendringer bidrartil at tregrensen stadig kryper oppover.Men til tross for at skogen har vokst svært raskt, har tømmerhogstenvært stabil siden 1920-tallet. I dag hogges fra 8 –11millioner kubikkmeter tømmer i året. Det er rundt 40 prosent avtilveksten, sier Granhus.Naturmangfold og klimapolitikkKulturlandskapet regnes som et sentralt element i en nasjonalkulturarv. Ulike kulturmarker gir næring til et stort biologiskmangfold av plantearter og anses som viktig for friluftsliv og turistnæring.Å holde kulturlandskapet i hevd og hindre gjengroinghar derfor være en viktig del av norsk landbruks- og miljøvernpolitikk.I en stortingsmelding fra Landbruks- og matdepartementet som blelagt fram i 2012 (St.9 2011–2012), den første i sitt slag om forvaltningav skogen i Norge, vil Regjeringen legge til rette for tiltak somkan styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet og til å nåviktige miljø- og klimamål som å motvirke klimaendringer. Regjeringenvil blant annet stimulere til økt produksjon av trevirke ogbioenergi og legge til rette for bruk av skogen som arena for styrkethelse og velferd i samarbeid mellom skogeiere, frivillige organisasjonerog myndigheter. Stortingsmeldingen slår videre fast at etlevende jordbruk i hele landet er viktig for å bevare kulturlandskapet(4).Jordbrukets kulturlandskap består av beitelandskap utenfor de fulldyrkedearealene. Fra 1998 til 2008 har det vært en nedgang i antalldyr på utmarksbeite, med 20 prosent nedgang i storfe, 35 prosentHelserådet Nr. 8/13. 19. april 2013. 21. årgang37