12.07.2015 Views

Pollen og planter til besvær - Helsedirektoratet

Pollen og planter til besvær - Helsedirektoratet

Pollen og planter til besvær - Helsedirektoratet

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

84mot humle ved inntak av øl er relativt sjelden. Øl-allergi oppståroftere på grunn av reaksjoner mot gjær.Hvitløk (Allium sativum). Løkfamilien (Alliaceae).Allergi: Reaksjoner er påvist med hud <strong>og</strong> luftveissymptomer.Intoleranse med magesmerter er kjent i forbindelse med hvitløk.Kryssallergi mellom hvitløk <strong>og</strong> burotpollen er <strong>og</strong>så omtalt.Symptomene kan være kraftige <strong>og</strong> plagsomme.Annet: Hvitløk er en av de eldste kultur<strong>planter</strong> på jorden. Denkommer fra Sentral-Asia, men dyrkes over store deler av verden.Hvitløk spiller en viktig rolle i mange kulturer i medisinsk bruk. Prestenei det gamle Egypt fikk ikke lov <strong>til</strong> å spise hvitløk fordi løken blesett på som hellig, som en guds gave <strong>og</strong> som et afrodisiakum.Ingefær (Zingiberis rhizoma). Ingefærfamilien (Zingiberaceae).Allergi: Hudproblemer (dermatitt) er kjent fra yrkesmessighåndtering, men ikke fra hobbydyrking. Matallergi er sjelden.Annet: Ingefær <strong>til</strong>hører ingefærfamilien <strong>og</strong> er en flerårig plantesom opprinnelig kommer fra Asia, der den vokser vilt. Det er rotensom anvendes <strong>og</strong> ingefær brukes både i folkemedisin <strong>og</strong> i matlaging.Ingefær er en aromatisk krydderurt som har en sterk <strong>og</strong> brennendesmak. Krydderet brukes i pepperkaker, i asiatiske retter, <strong>til</strong>svinekjøtt, <strong>og</strong> i mange desserter. Ingefær er mer enn et asiatiskkrydder, faktisk har ingefær vært brukt som medisinplante i kinesiskfolkemedisin i mange hundre år ved blant annet reisesyke, kvalme,diaré, ødemer, magesmerter, revmatisme <strong>og</strong> tannverk.Indonesisk laurbærblad (Syzygium polyanthum). Myrtefamilien.Allergi: Hudreaksjoner er beskrevet.Isop (Hyssopus officinalis). Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).Allergi: Blomstene har en sterkt aromatisk duft <strong>og</strong> kan derforskape irritasjoner hos duftoverfølsomme.Johannesbrød (Ceratonia siliqua). Erteblomstfamilien (Fabaceae).Allergi: De fleste produkter fra denne familien kan gi matallergihos personer disponert for det. Se <strong>og</strong>så under bukkehornkløver.Kaffir lime (Citrus hystrix). Sitrusfamilien (Rutaceae).Allergi: Ikke kjent.Kakao (Theobroma cacao). Steruliaceae.Allergi: Aminer i kakaoråvare i sjokolade kan utløse overfølsomhetsreaksjoner<strong>og</strong> migrene.Annet: Kakaotreet vokser nå vilt bare i Sør-Amerika, men dyrkessom et viktig kulturtre <strong>og</strong>så ellers i de tropiske områdene. Frukten,som er en inn<strong>til</strong> 20 cm lang, gulrød kapsel, inneholder 50–75 lysefrø, kakaobønner, ordnet i fem rekker <strong>og</strong> innleiret i en søtaktigmasse. Kakaobønner inneholder teobromin, 1,4–2,5 %, i embryoet<strong>og</strong> 0,3–1 % i skallet, koffein 0,1–0,8 %. Disse to stoffene forekommersannsynligvis i de friske frøene som glykosider. Andre bestanddelerer fett (kakaosmør) 40–56 %, stivelse 7–17 %, <strong>og</strong> proteiner.Flavonoidet epicatechin er særlig verdt å nevne, da Harvard MedicalSchool over år har gjort en studie på Kuna-indianerne i Panama,som tømmer innpå opp<strong>til</strong> 40 kopper kakao i uka. Det interessantemed dette kakaodrikkende folkeslaget er at risikoen deres for ående opp med slag, hjertesvikt, kreft eller diabetes er redusert <strong>til</strong>bare 10 prosent av normalen, melder Chemistry & Industry. Forskernemener at det er flavonoidet som er årsaken.Kakaobønner kom <strong>til</strong> Europa først i begynnelsen av 1500-tallet, etterat Spania fant sjøveien <strong>til</strong> Amerika.Kalmus (Acorus calamus). Myrkonglefamilien (Araceae).Allergi: Denne planten inneholder færre problematiske substanserenn de fleste andre innen familien.Helserådet Nr. 8/13. 19. april 2013. 21. årgangAnnet: Inntak av store mengder kan utløse hallusinasjoner.Kameleonplante (Houttuynia cordata). Sauraceae.Allergi: Ikke kjent.Kamfer (Cinnamomum camphora). Laurbærfamilien (Lauraceae).Allergi: Produkter som inneholder kamfer kan gi inflammatoriskereaksjoner.Kammynte (Elsholtzia ciliata). Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).Allergi: Ikke kjent.Kanel (Cinnamomum zeylandicum). Laurbærfamilien (Lauraceae).Allergi: Kryssallergi med bjørk <strong>og</strong> burot forekommer, men erikke vanlig. Astma er beskrevet som yrkessykdom hos arbeideresom puster inn støv fra kanel. Allergisk kontakteksem er beskrevet.Annet: Kaneltreet er et medlem av laurbærfamilien <strong>og</strong>stammer fra Sri Lanka. Barken er tynn <strong>og</strong> gulbrun <strong>og</strong> ruller seg itette ruller, i motsetning <strong>til</strong> kassiakanel (fra Cinnamomum cassia <strong>og</strong>andre cassia-varianter) som er rødbrun <strong>og</strong> tykkere, <strong>og</strong> dannermindre tette barkruller.De gamle egypterne utnyttet kanelens antimikrobielle egenskaper<strong>til</strong> balsamering, samtidig som kanel ble brukt <strong>til</strong> røkelse i begravelsesritualer.Romerne adopterte den egyptiske skikken med åbrenne kanel ved begravelser, noe som toppet seg da keiser Nero iår 66 e. Kr. brente et helt års forbruk av kanel i begravelsen av sinkone Poppea.Kanel er <strong>og</strong>så en viktig ingrediens i tunge, ”orientalske” parfymer.I folkemedisinen er kanel blant annet kjent for sine bakterie- <strong>og</strong> virushemmendeegenskaper. Som krydder benyttes det både i søte<strong>og</strong> salte retter, for eksempel er kanel en av ingrediensene i Coca-Cola.Karve (Carum carvi). Skjermplantefamilien (Apiaceae).Allergi: Kan kryssreagere med burot.Annet: Viktigste bruk av planten var som krydder, altså somkjøkkenurt. De unge bladene ble om våren brukt <strong>til</strong> spinat ellersuppe (karvekålsuppe) <strong>og</strong> <strong>og</strong>så i salat. Tørket karvekål ble brukt helevinteren.Rota brukes på samme måte som pastinakk. Smaken skal være fin<strong>og</strong> minne om nøtter. I Tyskland ble røttene enkelte steder innsyltetmed sukker eller honning. Man tok da unge røtter om våren, vasketdem <strong>og</strong> skar dem i stykker. Deretter ble de kokt i vann med sukker.Det måtte skummes flittig, <strong>og</strong> spees med rosenvann for så å kokesinn <strong>til</strong> en tykk sirup. Frøet er den mest brukte delen av planten. Denble brukt i mange typer mat. Det vanligste var i pultost <strong>og</strong> i brød. Isurkålen er den fremdeles en selvfølge. Vi kan <strong>og</strong>så nevne supper,kjøttretter <strong>og</strong> teer. Tidligere ble frøet <strong>og</strong>så brukt i desserter, mendet er neppe for vår tids ganer. En annen viktig bruk av frøet er ibrennevin, som for eksempel akevitt.Karve ble <strong>og</strong>så brukt medisinsk mot ulike plager. Mine kilder er alleenige om at den brukes mot luft- <strong>og</strong> kolikksmerter, er magestyrkende<strong>og</strong> hjelper mot forkjølelse. Fra Dypvåg vet vi at den ble bruktVanilje, safran, stjerneanis, muskattnøtt, kanel, karve <strong>og</strong> laubærblader.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!